Hva var verst???? Til dere med flere barn..

B

Bounty

Elsker forumet
Overgangen fra 0 til 1 barn eller fra 1 til 2????

Og hvorfor?

Jeg syns det var slitsomt i begynnelsen da vi fikk snuppa, var ikke vant til null søvn og null tid til noe annet enn baby..

Tenker at nå er jeg jo vant til å ikke sove og har vært igjennom babytida og overlevd, så håper det skal bli lettere nå.. Skjønner jo at det blir mye mer jobb, men allikevel... Er jeg litt naiv eller? [8D]
 
Overgangen fra 1 til 2 syns jeg[:)] myyye mindre søvn enn før,krangel mellom jentene,sjalusi,følelsen av å ikke ha like mye tid til begge osv osv...
 
nå når jeg har fått nr 2 skjønner jeg ikke at det er noe stress med 1[8D]
 
må passe på hele tiden for at storebror ikke skal delje på, og takle sjalusien når jeg må mate og kose med lillesøs.
 
har ikke vært ute med begge to etter fødsel pga 20 minus, men jeg gruer meg litt til å begynne å levere i bhg alene kjenner jeg. blir jo litt mer styr når man må ha med lillemor, men alt går[:)]
 
er vel verst i starten kanskje før man kommer i gang med rutiner.
 
synes d nu e en lek å ha 2 unga
værst va omstillinga fra å være heilt aleina t å ha 1 unge å sambo (sambo fløtta inn litt før fødselen)
sjøl om d va jævli tøft d første året m 2, men d va jo før minsta hadde kolikk, kiss kidd å melkeintoreranse.
 
Syns overgangen fra 0-1 var peace of cake! [;)]

Overgangen fra 1-2 var vanskeligere... Fikk ei jente som ikke sov om natten det første året + at jeg hadde størstjenta hjemme fra bhg de 5 siste mnd av permisjonen... Så NULL søvn på natten og NULL søvn på dagen.
 
egentlig begge to var en tøff overgang..

Når jeg fekk første viste jeg jo ikke hva jeg gikk til, så det var en stor overgang i livet mitt (sefølgelig)
Nr 2 kom 10år etterpå så hadde jo nesten "glemt" hva det var å ha en baby...
Og de to var STIKK motsatt som babyer også...
Første var en "bok" baby, sov i 4timer, så mat osvosv
Nr 2 skreik 8timer i døgnet i 3mnder...[&:]

men nå går det super bra da[:)] Blir spennende å se nå som nr3 kommer, tror nok jeg kommer til å være mer avslappet da[:)]
 
Størst overgang å bli mamma for første gang...Det er da livet blir snudd på hodet[:D]

Litt stress når vi fikk nr 2, men hun fulgte bare broren sine rutiner ifra dag 1 omtrent[:)]
Har ikke hatt noe sjalusi, kolikk eller annet styr.
2 fornøyde og bedagelige unger, og da kan man ikke klage[:D]
 
ORIGINAL: ~D@isigeD@ier~

Størst overgang å bli mamma for første gang...Det er da livet blir snudd på hodet[:D]

Litt stress når vi fikk nr 2, men hun fulgte bare broren sine rutiner ifra dag 1 omtrent[:)]
Har ikke hatt noe sjalusi, kolikk eller annet styr.
2 fornøyde og bedagelige unger, og da kan man ikke klage[:D]

Helt enig[:)]
 
Jeg syntes overgangen fra 0 - 1 var værst, pga at jeg hadde null peiling på unga. Hadde aldri holdt en baby, aldri skifta bleie Visste ikke en dritt.
Men da nr 2 kom hadde jeg litt mer erfaring og av en eller annen grunn mye mer energi.
 
Nr 0-1 var null problem...

Nr 1-2 gikk greit..(storesøster flyttet til oss....)

Nr 2-3 var den tøffeste, men samtidig ok...
 
Når nr 1 kom til verden,så avr det bare masse mase koooos.Hun sov hele natten fra dag1,så jeg slapp våken netter.
 
Når nr 2 kom,så ble jo ting anderledes. Var plutselig 2 som skulle bades,mates,handles til osv. Men man kommer jo fort inn i rutiner[;)]
 
Når nr 3 kom,så var det egentlig ikek store forndringen. Merker jo selvfølgelig at man har en liten gutt på 1 år i hus,mens de andre fyller nå 3 og 5 år. Hadde jo vært lettere med kun 2 stk på 3 og 5 år.Siden de kler på seg selv og vasker seg selv,pusser tenner selv..osv,Men skjønner gutten vår,han kommer der han og hvor han lærer å gjøre ting selv[:)][:)] Er super glad for at vi har 3 barn,de er så gode alle 3.
 
Men du spurte om overgangen. Overgangen fra 1-2 var "værre" enn 2-3[:)]
 
fra 1-2.
 
Jeg synes overgangen fra 2- 3 var verst [:)]
 
0-1 - definitivt!
 
var nå 3 barn, og jeg synes overgangen fra 0-1 var det værste.
 
0-1 helt klart.

Gikk nesten som en lek fra 1-2, og trives mye bedre med 2[:D]
 
0-1. Viste ingenting. Det var tøft!!!
Fra 1-2 kunne jeg alt[;)] Viste hva jeg gikk til[8D]
 
Syns ingen av overgangene har vært ille, men var størst overgang fra 0-1. Å gå fra 1-2 gikk veldig mye greiere enn jeg hadde trodd [:)]
 
Overgangen fra 1-2 var mest vanskelig syns jeg. Begge guttene var enkle som babyer, og storebror var veldig lite sjalu siden lillebror var så enkel å tilfredsstille[:)]

det verste var den dårlige samvittigheten overfor storebror, siden mye av min tid gikk til babyen. Jeg følte det ble meg og baby, mannen og storebror.

Jeg syns det var mye enklere den overgangen enn slik vi har det nå. Storebror er trassig og skal alltid protestere når vi skal noen plasser. Å da skulle ha med meg to unger ut i bilen og inn i bhg før jeg selv skal på jobb (i bhg) er en utfordring[&:]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp