Hva var du IKKE forberedt på?

  • Trådstarter Trådstarter Moderator Irene
  • Opprettet Opprettet
At jeg skulle føle meg så utilpass med å amme blant folk. Jeg er utrolig dårlig på å gjøre det diskret, og vil ikke gjøre andre utilpass. Noe jeg egentlig bare må drite i. Det er viktigere at barnet mitt får mat enn at en tilfeldig person skal bli litt støtt.

Også er jeg overrasket over hvor lite sutring jeg tolererer. Men dette skal jeg jobbe med. Det jeg språket hennes, tross alt.
 
At jeg skulle føle meg så utilpass med å amme blant folk. Jeg er utrolig dårlig på å gjøre det diskret, og vil ikke gjøre andre utilpass. Noe jeg egentlig bare må drite i. Det er viktigere at barnet mitt får mat enn at en tilfeldig person skal bli litt støtt.

Også er jeg overrasket over hvor lite sutring jeg tolererer. Men dette skal jeg jobbe med. Det jeg språket hennes, tross alt.

Haha samme her! Tåler overraskende lite sutring! Men merker at det henger sammen med dårlig søvn :) Men må jobbes med her også :)
 
At jeg skulle brekke meg av bæsjebleier og at far skulle tåle det! Haha! Trodde det skulle bli omvendt :P
 
Og at jeg aldri hadde trodd at jeg kunne elske noen så høyt som jeg elsker lille! Brått så tar følelsene overhånd og så gråter jeg en skvett fordi jeg føler meg heldig :D
 
At ammingen kom til å ta opp såå mye tid! Hadde fått for meg at baby skulle ha mat hver 3-4. Time, men sånn var det jo ikke akkurat:) er bedre nå heldigvis :)
Og som dere sier; trodde jeg skulle tåle mer sutring, men har nok noe med søvnen å gjøre ja..:)
 
At det skulle gå så bra!:P ( storesøster hadde melkeprotein allergi, og spiste nesten ikke noe før hun var et år:( ) eneste jeg syns er slitsomt er at han ikke vil sove på dagen:/ men sånn var storesøster å:/
 
Søvnløsheten og den ekstreme utmattelsen med førstemann var jeg definitivt ikke forberedt på.

Jeg var heller ikke forberedt på den ekstreme intense interessen fra besteforeldre, gikk over stokk og stein...
 
At jeg skulle bli overemosjonell, griner jo av alt mulig, selv reklamefilmer (!!)
At jeg skulle tåle såpass lite søvn.
 
At jeg skulle gå fra uredd til pysete, før var det alltid "detta får gå som det går", men lå er det alltid et lite "...men hva om..."
Også overraskende å se i realiteten hvor mye tid hun faktisk krever. En ting er å høre om det, annen ting er å erfare at du faktisk ikke kommer tidsnok lenger, eller at ting virkelig ikke går heeeelt den veien du tenkte... ;-)
 
At jeg skulle få et barn som sjelden sover :p De to jeg har fra før har aldri vært noen våkendyr.

At jeg skulle få baby som blir bilsyk! Spyr som en gris over lengre strekninger.
 
At puppeunger er så utrolig slitsomt og utmattende. :o
 
At forelskelsen til babyen er såååå umettelig, fantastisk og sinnsyk! :shy:❤️
Den sprenger grenser jeg ikke ante var der.. Og stolthetsfølelsen. Den er svær!
 
Back
Topp