Hva var din første reaksjon?

[Kånemor]

.. da du testet positivt/innså at du var gravid?

Jeg var helt overbevist om at det ikke hadde klaffet denne pp, men mente det kaaaaaanskje kunne være en strek på testen. Sto på badet og tok digital da mannen kom inn, og han ville se resultatet først. Da jeg så hvor gira han var på å se resultatet, og jeg som trodde det kom til å stå «ikke gravid», fikk sjokk da jeg snudde testen og den var positiv Han var superhappy og jeg var i sjokk og begynte å grine

 

[Mikrogram]

Min første reaksjon var «Shit, hva har vi gjort??»

 

[Hirka]

Min første reaksjon var «Shit, hva har vi gjort??»

Skriver under på denne! Var planlagt, men hver gang 2,5 åringen hyler/raser/sutrer (mye følelser i den alderen), så tenker jeg « hva F har vi gjort nå..?»

 

[Frkfarris]

At håpet om en natt søvn forsvant i laang tid

 

[Shira]

Tror nok aldri vi har kjent på slik lykke i hele våres liv

En veldig ønsket ivf graviditet, med en lang og kronglete vei.

Jeg fikk hcg støtte så jeg testet ikke en eneste gang hjemme før blodprøve 18 dpo. Og siden klinikken var stengt i julen ,måtte jeg selv logge inn på Fúrst sine sider å se resultatet. Vi satt i hver vår sofa, helt stille og super nervøse. Jeg oppdaterte og oppdaterte siden. Sto noe som "under behandling". Plutselig var den oppdatert og jeg så tallet på hcg'n. Jeg som hadde tenkt å sette opp kameraet å filme når jeg sa det til han rakk ikke reagere før jeg det kom ut av meg: JEG ER GRAVID!

Så gråt vi, klemte og kysset om hverandre før jeg gikk rett i kjelleren å fant ut at dette kunne ikke stemme å han måtte ringe Fúrst å høre om det stemte og om jeg faktisk var gravid. Selv om de bekreftet det hadde jeg flere dager der jeg ikke trodde på det. Vi måtte måle hcg igjen å da så vi jo fin stigning. Selv daaa tvilte jeg, og var nervøs for hva klinikken ville si når de åpnet Men etter 3+ på cb digital og gratulasjoner fra klinikken har jeg begynt å tro ordentlig på det

Men gleden ble fort byttet ut med bekymringer og "hva hvis atte om" Når veien var så lang, og til tider så mørk, er jeg vant med at ting går feil vei som oftes. Jeg har ikke troa på at kroppen min klarer noe selv eller bra lenger, så jobber endel med det. Bekymrer meg mye nå, men håper på en fin tul om 1,5 uke og at jeg kanskje da kan senke skuldrene litt.

 

[MarthaK]

"HÆÆÆ?"
Jeg var altså helt sikker på negativt resultat.

Ble deretter overbevist om at det er treåringen vår som har ønsket det på oss, for han har veldig sterkt ønsket seg en lillesøster til jul

 

[Elleah]

"ENDELIG!!"

 

[Lykke27]

På et lite minutt :
Første tanken var hæ? Er jeg virkelig gravid? Stemmer denne testen ? Så gikk jeg til å herregud jeg er faktisk gravid, så kjekt!! Jeg må opp å fortelle mannen min, så kom å shit, nå blir det travelt om en stund me to tette badehette

 

[Muffesk]

Tenkte at det skal ikke være mulig å bli gravid etter ett ubeskytta samleie.. og litt urettferdig ovenfor de som sliter. Nå er tanken bare "eeeeeh" vakum

 

[Ventevente..]

Hæ? E det mulig?? Inn til mannen og viste testen! Gratulerer sa han Viste den til barna utpå dagen og de jublet!!
Enda nå har jeg vanskelig for å tro det...

 

[Martemor2015]

Jeg testet fra 6 DPO. Og 9 DPO så jeg en strek om jeg snudde og vendte på testen. Mannen er dårlig på å tyde streker så tok ny test på kvelden samme dag og der så han også det!
Han ble kjempe glad, jeg ble lei meg. Vi har mistet to ganger i fjor og jeg orker ikke gå igjennom ennå en abort. Jeg ble lagt inn på sykehus begge ganger under abortene så har vært en stor psykisk påkjenning. Jeg er glad, men fortsatt kanskje mest redd.

 

[Smollan]

«Der ser du!»
Jeg var helt overbevist, mannen var litt mer skeptisk

 

[Rea25]

Tror nok aldri vi har kjent på slik lykke i hele våres liv

En veldig ønsket ivf graviditet, med en lang og kronglete vei.

Jeg fikk hcg støtte så jeg testet ikke en eneste gang hjemme før blodprøve 18 dpo. Og siden klinikken var stengt i julen ,måtte jeg selv logge inn på Fúrst sine sider å se resultatet. Vi satt i hver vår sofa, helt stille og super nervøse. Jeg oppdaterte og oppdaterte siden. Sto noe som "under behandling". Plutselig var den oppdatert og jeg så tallet på hcg'n. Jeg som hadde tenkt å sette opp kameraet å filme når jeg sa det til han rakk ikke reagere før jeg det kom ut av meg: JEG ER GRAVID!

Så gråt vi, klemte og kysset om hverandre før jeg gikk rett i kjelleren å fant ut at dette kunne ikke stemme å han måtte ringe Fúrst å høre om det stemte og om jeg faktisk var gravid. Selv om de bekreftet det hadde jeg flere dager der jeg ikke trodde på det. Vi måtte måle hcg igjen å da så vi jo fin stigning. Selv daaa tvilte jeg, og var nervøs for hva klinikken ville si når de åpnet Men etter 3+ på cb digital og gratulasjoner fra klinikken har jeg begynt å tro ordentlig på det

Men gleden ble fort byttet ut med bekymringer og "hva hvis atte om" Når veien var så lang, og til tider så mørk, er jeg vant med at ting går feil vei som oftes. Jeg har ikke troa på at kroppen min klarer noe selv eller bra lenger, så jobber endel med det. Bekymrer meg mye nå, men håper på en fin tul om 1,5 uke og at jeg kanskje da kan senke skuldrene litt.

Blir IVF barn på oss også Hadde ICSI. Har sikkert ikke hatt en så lang og kronglete vei som deg?
Blir det din første? Jeg har jo en fra før, så det har jo vært en trøst om det ikke skulle gå.
Kjenner på redselen selv, og trur ikke jeg kommer til og få roa meg ned før jeg har vært på TUL og fått sett et bankene hjerte.
Håper spiren klamrer seg fast for oss begge og holder seg der i 8 mnd til

 

[L29]

Blir IVF barn på oss også Hadde ICSI. Har sikkert ikke hatt en så lang og kronglete vei som deg?
Blir det din første? Jeg har jo en fra før, så det har jo vært en trøst om det ikke skulle gå.
Kjenner på redselen selv, og trur ikke jeg kommer til og få roa meg ned før jeg har vært på TUL og fått sett et bankene hjerte.
Håper spiren klamrer seg fast for oss begge og holder seg der i 8 mnd til

Enig her! Vår spire satt på 4 insemineringsforsøk. Har og en fra før som har vært en trøst. Tenkte først 3 førsøk før vi gikk over på ivf men klarte ikke slå meg til ro med bare tre og lang juleferie fra klinikken sin side så angrer ikke på at vi tok en 4 og siste gang tør ikke julble for høyt, venter på tidlig ul om et par ukers tid! Lykke til.

 

[Salto11]

Shit.... og helt skjelven i hendene.
Var like skjelven da jeg tok digital test et par dager senere. Og var først etter den testen jeg turte å fortelle det til sambo.

 

[Prøver2021]

Hadde en god følelse denne pp, men alikevel ble jeg veldig overrasket når jeg så den svake streken på babyplan strimmelen etter fullstendig negative rfsu tidlig testene gleden har derimot gått over til bekymringer hver dag for ny MA.. Så nå håper jeg at jeg får se et bankende hjerte om 12 dager på TUL da er jeg 8+3 så håper jeg finner roen om det er et bankende hjerte! Krysser alt som kan krysses!

 

[Vrikke]

Jeg fikk negativ tidligtest 2 dager før og hadde grått mye i den perioden. Så når dagen kom og mensen ikke kom som bestilt da tok jeg en test . Når den var positivt så stod jeg bare sjokkert å så på den i 5 min. Etterfulgt av 3 nye tester som også var positive

 

[Sivsol]

Ble veldig overrasket men trodde egentlig ikke på det. Trodde det måtte være rester av sprøyter (for å få frem eggløsning) jeg hadde tatt før som gav dette utslaget. Inn til blodprøver som gav fin stigning. Etter tidlig ultralyd så bli alt mer virkelig Vi er veldig glade da det egentlig ikke skulle være mulig for oss å få barn selv!

 

[Ripemom]

Jeg er 45 år og ble minst sagt sjokkert... Men glad. Kjæresten min var på jobb, fikk vite på sms, ble like satt ut han (fasten han var klar over at jeg hatt EL og vi ubeskyttet sex, men tror han tenkt at jeg var gammel og dermed lav risiko). Han har vært litt opp og ned etterpå. Det er mange tanker hos oss i "moden alder"om hvordan fremtiden blir, milt sagt. Hadde vi ikke kjent en viss grad av usikkerhet hadde noe vært galt et sted tenker jeg

Gøy å høre om deres erfaringer