Hva tenkte du når graviditetstesten lyste positivt?

  • Trådstarter Trådstarter Moderator Kristin
  • Opprettet Opprettet
M

Moderator Kristin

Guest
"ånei, ikke igjen", "YAAAAY", "shit, virkelig??" "ENDELIG!!!" "øhm, er det mulig a..?"

Hva tenkte du i det du så en positiv graviditetstest?

Og om du skulle gjette, når du så ansiktsuttrykket på barnefar, hva tror du han tenkte?
 
Oj var min første tanke. 9 dager før eggløsning var vi uforsiktige så en graviditet var overhode ikke i min tanker den dagen! Så tenkte jeg, å shit.. en graviditet til...... det var så jeg kjente bekkensmertene og kvelmen begynte i det jeg leste gravid 1-2. Men så så jeg bort på mannen min som sto der å gliste fra øre til øre og var super happy. Og da ble mine tanker straks mye bedre!
 
Ble veldig overrasket! Positivt sett. Vi prøvde på nr 2, men hadde testet negativt på det jeg trodde var ikm/dagen før ikm 3 dager før. Men mensen kom aldri, tenkte at syklusen drev og ble lengre igjen (var på 29 dager når jeg var gravid med første, og foreløpig hadde den vært på 25-27 dager), så tok en test til for å være sikker. Hadde også hatt stikkinger i underlivet dagen før. Også var den jo soleklart positiv!
 
Var egentlig ganske sikker på at vi hadde bomet helt denne pp men på ikm kom ikkje mensen og fikk en følese av at eg måtte ta en test og den var knallposetiv. Så bøe posetivt overasket og hoppende glad. Mannen ble litt sjokka men veldig glad
 
Trodde innerst inne at jeg var gravid men var redd for å håpe for mye. Første jeg tenkte var «endelig!» og andre jeg tenkte «shit! Nr 4, du er gal!» også ramlet realiteten inn mtp kvalme og bekken osv...og tanker om at jeg håper kroppen er i bedre form til å takle det!

Sambo var overraskende positiv da jeg måtte dele det over tlf, pga han er på øvelse. Så måtte spørre om han var glad eller mest sjokkert leende:p altså det var delvis planlagt men vi trodde vel enda det ville gå en stund før det skulle skje igjen...:happy:
 
Jeg ble også overrasket! Vi har prøvd noen år nå, og hadde en SA i februar. Da var jeg i uke 11, og hadde begynt å roe meg med at det kom til å gå bra.. det gjorde det ikke. Men siden vi har vært midt i en husbyggeprosess frem til vi flyttet inn i sommer, har vi ikke stresset mer med å bli gravide. Og så, plutselig, skjedde det igjen!

Testen var svak, men tydelig positiv. Jeg har mange symptomer. Tenker likevel å ta en test til etter noen dager for å være heeelt sikker!

Samboeren ble overrasket og veldig glad! :)
 
Jeg var sikker på at det ikke ville gå denne PP. Første forsøk etter SA. Men jaggu gikk det <3 Jeg ble letta og utrolig glad. Fikk samboer med inn på badet der testen lå etterpå og han ble også veldig forfjamsa og glad :)
 
Jeg ble også veldig overrasket. Begynte å spotte litt dagen før jeg pleier å få mens, så antok at løpet var kjørt og synes synd på meg selv for at det ikke hadde gått denne gangen heller. Fortalte det og til samboer for å få trøst. Men så sluttet spottingen etter noen timer og det ble liksom aldri noe mer. Ventet og ventet på mens, men etter tre dager begynte jeg å lure på om jeg faktisk kunne være gravid. Tok testen og ble veldig veldig glad. Samboer virker også glad, men han er litt mer avventende siden det fortsatt er så tidlig. Jeg prøver å ikke bli alt for følelsesmessig involvert siden vi ikke vet hvordan det vil gå (dette er første gangen jeg er gravid), men det er vanskelig.
 
Jeg var ganske overrasket, siden IKM ikke er før om 5 dager ca. Forventet ikke positiv test, for jeg har ikke vært sikker på om vi har truffet denne pp’en. Det var en liten blanding av oh shit og jippi! Jeg brukte noen minutter på å samle tankene, og prøve å slutte og skjelve. Det endte med at jeg brukte ti min på å få på meg linser, mascaraen falt i vasken og tankene var en heeelt annen plass. Sambo står opp lenge etter meg om morgenen, så jeg ville ikke vekke ham. Jeg endte opp med å kjøpe to bodyer på vei hjem fra jobb, og gi til ham da han kom hjem fra jobb. Han ble tårevåt i øynene og nesten målløs. Fineste øyeblikket vi har hatt på lenge :Heartred
 
Hadde gitt opp denne prøveperioden siden vi bare la inn aksjer to dager før positiv EL test og så havnet mannen på legevakta pga uhell og måtte ta det rolig i en uke. Tester uansett og testet dagen før IKM. Forventet ikke at det skulle være to streker siden jeg spottet dagen før og så ikke på testen før jeg var ferdig i dusjen.
Streken var veldig svak og kom ikke frem med en gang. Ble helt satt og og klarte ikke en gang fortelle det til mannen før jeg fikk en litt sterkere test dagen etter.
 
Ble overlykkelig og gråt av glede ❤
 
Jeg ble overrasket over hvor tidlig jeg fikk strek. Lettet og sjokkert over at vi faktisk klarte det(blitt så vant til neg tester :rolleyes:)! Og livredd for ny ma. Men mest av alt veldig veldig glad :love7
 
Jeg har vært så ambivalent til å få nr.3 pga heftige svangerskap med hyperemesis og sykehusinnleggelse, samt kompliserte fødsler. Så jeg var litt sånn «åh, på an igjen» :nailbiting: men mannen var veldig glad :):)
 
Jeg kunne ikke helt tro det, og det har fremdeles ikke sunket helt inn. Jeg ble kjempeglad, da dette er første IVF-forsøk og vi har prøvd i mer enn to år før vi satte i gang med IVF.

Den første testen jeg tok var negativ (ikke tidlig), men siden jeg hadde kjent på murringer i noen dager, og mens ikke kom, testet jeg på nytt. Jeg drikker mye vann, og tenkte at det var et ørlite håp om at urinen rett og slett var for utvannet. Drakk mindre enn vanlig, og testet positivt! Har testet noen ganger til etterpå bare for sikkerhets skyld, alle positive.
Mannen min har nok enda vanskeligere for å tro at dette går veien, men vi er kjempeglade begge to.
 
Jeg hadde en delvis sikkerhet da jeg kjenner syklusen og tegnene såpass godt, men ble likevel veeldig overrasket! Førstemann brukte vi nesten to år på og så sitter denne på tredje pp??? Jeg våknet i firetiden lørdag morgen og tok testen da, tok nesten en time før jeg sovnet igjen. Poden våknet 6.30 og det var lange 2,5 timer før vi vekket pappa med farsdagskos og gode nyheter.

Fremdeles overrasket over at det gikk så raskt!
 
Ble veldig overasket! (Gikk på p-piller, men kan ha blitt litt feil med tanke på at jeg hadde vært litt dårlig i magen noen dager..)
Jeg testet en fredag, dagen før forventet mens. Jeg var hjemme fra jobb torsdag og fredag den uken jeg fant det ut pga. trodde jeg hadde omgangssyken ( det var det jo iallefall ikke)

Ble veldig glad, men samtidig litt redd for hva samboer ville si siden han helst ville vente noen år. Dette var på bursdagen hans og han ble kjempeglad og sa at dette var den beste gaven han kunne fått.

Han gleder seg masse, det gjør jo jeg også, men det har egentlig ikke har gått helt opp for meg enda. Men håper jo virkelig på et bankende hjerte på TU og at jeg innser det og klarer å glede meg sånn som han! :hello2
 
Jeg tok en test for å utelukke graviditet. Vi har prøvd i 1.5 år med lavdose hormonstimulering men avsluttet i august i påvente av ivf oppstart i desember. I oktober møtte jeg mannen min to ganger[emoji28] men likevel hadde jeg en uggen følelse ved ikm uka, og tok en test som lyste positiv. Jeg grein litt, skalv. Leverte ungen i barnehagen med klærne på vranga og ringte mannen på vei til jobb, han sov etter ei natt på jobb så han var nesten i drømmeland og sa hæ sikkert 5 ganger før han registrerte hva jeg sa - da ble han kjempeglad.

Jeg holdt ut på jobb i 1.5t før jeg freste hjem igjen og tok to nye tester [emoji23]
 
Hadde tatt en test jeg trodde var negativ (8dpo og ettermuddagsurin), sto å pussa tennene senere på kvelden sammen med samboer, og holdt på å inhalere hele tannbørsten når jeg tilfeldigvis så bort på testen som enda lå på benken. Begynte å hoppe rundt og sa noe sånt som «ååååå, har aldri sett to streker på en graviditetstest, ikke engang en skyggestrek». Trodde nesten ikke på det selv, og samboer trodde jeg bare tulla:joyful: vi har ikke brukt prevensjon på 6 år og jeg har hatt meget ustabil syklus, og dermed tatt en del g-tester oppigjennom. Dette er første ordentlige prøveperiode og hadde ikke trodd det skulle gå for oss - hvertfall ikke så fort! Må spira klamre seg fast:smiley-angelic001
 
Oi! Kjempeoverrasket, men allikevel ikke. Hadde følt det på meg i mange dager. Likevel rimelig sjokkert over at det skulle gå på første og ett eneste forsøk [emoji28] Veldig skrekkblandet fryd. Hvordan skal det gå med to stykk? Er det for tidlig for nummer 2?
 
Jeg tenkte noe sånt som "ååååh, jippi!!!".

Tok en veldig tidlig test, bare 8dpo. Hadde ikke ventet at den skulle vise gravid, selv om jeg hadde en mistanke. Og jeg var virkelig forberedt på at det står skrevet "gravid" eller "ikke gravid" på testen, så da det stod et + på den i stedet ble jeg litt forvirret et øyeblikk, men så gikk det opp for meg at den var positiv. Følte meg overlykkelig da :Heartred
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp