Jeg er gravid for første gang, og er ca 8 uker på vei. Vi fant det ut den 23.06, og jeg brukte en drøy uke før jeg vendte meg til tanken og så smått begynte å glede meg =) Det er mange og store, og ikke minst uplanlagte forandringer i vente, og det tok litt tid å bli skikkelig glad.
Men nå er jeg med på notene, og vi har fortalt det til de vordende besteforeldrene, som er overlykkelige (trodde min mor skulle bli skuffet over meg som ikke er ferdig utdannet, men hun overrasket stort der =)), i tillegg til de nærmeste vennene.
Jeg er rimelig dårlig med kvalme og sporadisk oppkast, så er sykemeldt og tilbringer de fleste dager rett ut i sengen. Det er en god dag om jeg klarer å flytte meg til sofaen. Har prøvd afipran, noe som gjorde vondt verre, og ellers tråler jeg gjennom de fleste kjerringråd. Jeg har alltid vært plaget med store menssmerter, der jeg ved flere anledninger fikk blodtrykksfall og besvimte, så jeg tror egentlig dette har en link til svangerskapsplager.
Tok blodprøver i går, og har 1.kontroll 12.07. Har et søskenbarn med Downs Syndrom, så skal spør etter tidlig ul.
Lykke til jenter!
Ps! har en uforklarlig sterk følelse av at vi venter en jente. hehe.