Hva tenker du om fødsel?

Hva tenker du om fødsel?

  • Jeg gleder meg

    Votes: 27 43,5%
  • Jeg gruer meg skikkelig

    Votes: 3 4,8%
  • Jeg gruer meg litt

    Votes: 9 14,5%
  • Jeg tenker og føler mye forskjellig

    Votes: 16 25,8%
  • Jeg tenker ikke så mye på det

    Votes: 7 11,3%

  • Antall som har svart
    62
Jeg gleder meg til å få lille i armene, men selve fødselen (ks’et) er jeg veldig spent på - og tiden etter, mtp smerter og alt sånt, og om jeg får til amming osv :shy:
 
Til at forrige fødsel ble med mye innvendinger og langt i fra som jeg hadde håpet at den skulle bli så stor gleder jeg meg.
Føler det er noe rart i hodet mitt når jeg husker smertene som om det var i går men fortsatt gleder meg til å gå gjennom det igjen :laughing002 Er så verdt det for premien man sitter igjen med:Heartred
 
Jeg gleder meg skikkelig til å oppleve det igjen. Håper alt går greit for seg og gjerne at det går litt raskere fra riene starter enn de 2 andre gangene :p
 
Jeg gleder meg! Ikke nødvendigvis til selve fødselen, men fordi jeg da vil være ferdig med å være gravid og endelig få babyen i armene❤️
 
Var redd før jeg ble gravid, men etter positiv test ble det et annet mindset og jeg er mest av alt spent! :) Førstegangs, så er spent på om jeg klarer å «skappe av» og la kroppen jobbe slik den føler er naturlig. Som alle andre sier så er det gevinsten etterpå jeg gleder meg til :Heartpink
 
Gleder meg til fødsel, men samtidig vil jeg ikke at svangerskapet skal være over :angelic: Elsker å være gravid!

Denne gangen blir det igangsettelse i uke 38. Det blir første gang jeg blir igangsatt(sett bortifra da jeg hadde svangerskapsavbrudd 14+5). Jeg vil egentlig ikke bli igangsatt, fordi jeg vil at det skal skje av seg selv, og så vil jeg gå gravid så lenge som mulig. Samtidig vil jeg ikke gå imot anbefalingene. Og så er det jo noe positivt med det også: jeg vet jeg rekker sykehuset, og jeg vet også at søsteren min rekker å være med oss.

Håper ikke fødselen går altfor fort :inpain:
 
Gleder meg til fødsel, men samtidig vil jeg ikke at svangerskapet skal være over :angelic: Elsker å være gravid!

Denne gangen blir det igangsettelse i uke 38. Det blir første gang jeg blir igangsatt(sett bortifra da jeg hadde svangerskapsavbrudd 14+5). Jeg vil egentlig ikke bli igangsatt, fordi jeg vil at det skal skje av seg selv, og så vil jeg gå gravid så lenge som mulig. Samtidig vil jeg ikke gå imot anbefalingene. Og så er det jo noe positivt med det også: jeg vet jeg rekker sykehuset, og jeg vet også at søsteren min rekker å være med oss.

Håper ikke fødselen går altfor fort :inpain:
Hvorfor skal du settes i gang? Igangsettelse er ikke kjent for å gå for fort. Kroppen bruker tid på å respondere på det. Tok 4 dager begge gangene jeg ble satt i gang.
 
Hvorfor skal du settes i gang? Igangsettelse er ikke kjent for å gå for fort. Kroppen bruker tid på å respondere på det. Tok 4 dager begge gangene jeg ble satt i gang.


Det er jo veldig varierende da. Man kan jo godt gå i styrtfødsel når fødselen vel er igang selv ved en igangsettelse da. Jeg har ikke hatt skikkelig styrtfødsel men vært i aktiv fødsel 1,5 døgn to av gangene etter jeg ble satt igang. Den ene gangen var jeg i fødsel 3 timer etter igangsetting.
 
Hvorfor skal du settes i gang? Igangsettelse er ikke kjent for å gå for fort. Kroppen bruker tid på å respondere på det. Tok 4 dager begge gangene jeg ble satt i gang.
Pga insulinkrevende svangerskapsdiabetes. Det er kjent for å være enten eller :angelic:
 
Pga insulinkrevende svangerskapsdiabetes. Det er kjent for å være enten eller :angelic:
Aldri hørt at det går fort. De advarer jo på sykehuset om at det vil ta lang tid så man er mentalt innstilt på det. Men nå er jo i gangsettelse så mangt. Hvis noen tar vannet med mange cm åpning så er det noe annet enn å starte helt umoden med ballongkateter.
 
Aldri hørt at det går fort. De advarer jo på sykehuset om at det vil ta lang tid så man er mentalt innstilt på det. Men nå er jo i gangsettelse så mangt. Hvis noen tar vannet med mange cm åpning så er det noe annet enn å starte helt umoden med ballongkateter.
Jeg kjenner flere det har gått fort med :)
 
Gleder meg til fødsel, men samtidig vil jeg ikke at svangerskapet skal være over :angelic: Elsker å være gravid!

Å, jeg er så misunnelig på de som har det slik at de elsker å være gravide! Du har kanskje ikke så mange plager? Selv har jeg så mye plager at jeg kunne like så godt vært syk med influensa eller verre i 9 måneder… Jeg hater å være gravid og hadde det ikke vært for den fantastiske premien i enden hadde jeg aldri gjort det igjen.
 
Å, jeg er så misunnelig på de som har det slik at de elsker å være gravide! Du har kanskje ikke så mange plager? Selv har jeg så mye plager at jeg kunne like så godt vært syk med influensa eller verre i 9 måneder… Jeg hater å være gravid og hadde det ikke vært for den fantastiske premien i enden hadde jeg aldri gjort det igjen.
I de andre svangerskapene har jeg slitt med utmattelse og kvalme i starten. Halsbrann og bekkeløsning(mest symfysen) etter hvert, og så har jeg hatt kostholdsregulert svangerskapsdiabetes(hvor jeg levde veeeldig strikt), men allikevel har jeg klart å nyte svangerskapene :shy: Halsbrann og bekkenløsning er foreløpig ikke så veldig fremtredende, men jeg vet det kommer dit at det blir plagsomt å sove og hvor det vil føles ut som at kroppen ikke henger sammen der nede. Denne gangen har jeg insulinkrevende svangerskapsdiabetes. Men det er så kos å kjenne liv i magen, og det å vite at det er en baby inni der, som man kommer til å elske fra første sekund :Heartpink Blir så tomt når svangerskapet er over :shy:
 
Grugleder meg. Gleder meg til å være ferdig med graviditet (er ikke så veldig glad i å være gravid), og få fødselen overstått. Og jeg synes fødsel er en utrolig spennende, kul og tøff opplevelse. Gleder meg også så klart til å møte babyen.
Samtidig gruer jeg meg for jeg vet hvor utrolig slitsomt og utmattende det er, og vondt så klart. Gruer meg også litt til de fysiske plagene etter fødsel, selv om det går seg til etter hvert.
 
Hmm usikker enda om jeg gruer meg eller glede meg. Det er mest fordi jeg ikke vet om det blir vaginal fødsel eller keisersnitt enda. Viste forannliggende morkake (placenta previa) på ul i uke 19, så om den ikke flytter seg blir det jo keisersnitt.. Noen andre som har det? Skal på ny ultralyd neste uke, spennt på om den har flyttet seg da…
 
Hmm usikker enda om jeg gruer meg eller glede meg. Det er mest fordi jeg ikke vet om det blir vaginal fødsel eller keisersnitt enda. Viste forannliggende morkake (placenta previa) på ul i uke 19, så om den ikke flytter seg blir det jo keisersnitt.. Noen andre som har det? Skal på ny ultralyd neste uke, spennt på om den har flyttet seg da…
Samme her, men jeg lever i trua om at den flytter seg! Skal sjekkes 28. juni :shy:
 
Hmm usikker enda om jeg gruer meg eller glede meg. Det er mest fordi jeg ikke vet om det blir vaginal fødsel eller keisersnitt enda. Viste forannliggende morkake (placenta previa) på ul i uke 19, så om den ikke flytter seg blir det jo keisersnitt.. Noen andre som har det? Skal på ny ultralyd neste uke, spennt på om den har flyttet seg da…
Hadde det og den var allerede flyttet seg unna på sjekk i uke 24. De aller fleste flytter seg opp når livmoren vokser.
 
Back
Topp