Hva tenker du om fødsel nå???

hensja

hensja

Glad i forumet
VIP
Man gjør seg jo mange tanker i løpet av svangerskapet om fødselen, og noen gruer seg veldig fra det øyeblikket man får positiv test, mens andre ikke ofrer fødselen en tanke før riene begynner. Merker at nå som det nærmer seg, så tenker jeg masse på det. Blir det styrtfødsel denne gangen også? Rekker jeg å komme meg til sykehuset? Får mannen min med seg fødselen? Klarer jeg å føde begge tvillingene komplikasjonsfritt? Revner jeg like mye som forrige gang? Hvordan opplever jeg smertene denne gangen? Hvordan blir det å føde to barn? Kommer morkaka ut uten problemer? osv osv osv...

Hva med deg? Hvilke tanker surrer rundt i topplokket ditt for tida?
 
Lurer veldig på smertene denne gangen. Hvirdan takler jeg å oppleve marerittet mitt igjen? Eller blir det en drømmefødsel? Håper jeg får styre mer selv denne gangen, og at jeg føler jeg har kontroll :) Ellers kjenner jeg at tankene om fødsel begynner å komme oftere, så det er vel et tegn på at det nærmer seg :)
 
Tanken som slo meg idag var at jeg har 25 dager igjen til termin og storesøster kom 17 dager før termin, så kan jo egentlig skje når som helst. På fredag reiser mannen i nordsjøen og skal være i 2 uker, så mulig det blir mamma som må være med på fødselen da.
Tenker ikke så veldig mye på selve fødselen, det tar jeg litt som det kommer. Det jeg tenker mest på er hvor storesøster skal være, om jeg er alene hjemme eller hos min mor når det starter, hvor fort det kommer til å gå denne gangen, hvor lenge jeg må være på sykehuset og slikt! Alt blir plutselig litt mer komplisert når pappen kanskje ikke er her, men det skal nok uansett gå bra! :)
 
18 dgr till termin här...
För mig går det fram och tillbaka med tankar kring födseln. En dag är det allt jag kan tänka på, medan jag på nästa inte ägnar det en endaste kalori:-)
Undrar på hur det kommer att starta, och när! - vi grejar väl att ta oss till sjukhuset?? (må med en färja som går mellan 8.00 - 21.00 - annars blir det en köretur på ca 2,5h...)

Hur ont kommer det att göra egentligen? Har tänkt att använda lustgas som absolut sista alternativ, efter naturliga smärtlindrade metoder. Kommer det vara nog?
Kommer JM att höra på mig? Kommer jag att höra på JM?
Hoppas och tror att allt kommer gå bra - att vi bägge är friska å "raska" efter födseln. Att pappsen får en ok upplevelse och att jag får de berömda mammakänslorna med en gång...
Mycket man tänker på när man aldrig har gjort det förr!

Ska tillägga att jag trots alla funderingar, mest ser fram emot det hela med glädje. Jag känner mig som ett barn som väntar på julafton...:-)
 
Jeg har hele tiden vært ganske rolig i forhold til fødsel, jeg har ikke vært redd eller gruet meg. Men jeg har vært litt redd for å miste kontrollen og ikke ha oversikt. Nå bare gleder jeg meg. Jeg er helt rolig og innstilt på en flott opplevelse denne gangen også. Jeg har snakket en del med mannen om hvordan jeg vil ha det, og jeg har skrevet fødebrev slik at jeg vet at mine ønsker er kjent for jordmora. Jeg gleder meg til det setter i gang, spenningen og den følelsen når man kommer inn på føden og skal føde!

Og ikke minst, jeg gleder meg veldig til å være ferdig med graviditeten...
 
Fødselen kværner i hodet mitt hele dagen, og natta.. :confused:
Er så utrolig pysete når det gjelder smerte, og har sprøyteskrekk!!!
Men det som skremmer meg mest er at jeg er håper at jeg klarer meg uten epidural... :eek:
så blir jeg aldri enig med meg selv...
bekymrer meg litt over når det skjer, fredag kommer mine foreldre og skal være til fødselen er over (har ingen familie på denne siden av landet). Så da kan jeg senke skuldrene litt.
Men gubben må ta ei ferge (15min) for å komme på jobb, så håper det skjer på kvelden som sist.

Mange rare tanker i hodet, og vil egentlig helst glemme at jeg er gravid!!:smiley-ashamed008
 
Tenker en del på fødsel, men ikke onkel skal klare det etc. Mer på om hvordan det starter, om jeg vil skjønne at det er i gang (har ikke det de andre gangene). Og nå er det mange tanker om setefødsel siden hun har lagt i seteleie noen uker nå.
 
Jeg har gruet meg , men nå bare gleder jeg meg til å endelig få han og slippe og vente på han lenger ;) <3
 
Jeg har vært rolig med tanke på fødsel hele svangerskapet. Jeg har i grunn ikke vært så redd og når det kommer til smertene skjønner jeg at dette kommer til å bli vondt!! Nå 4 uker før, tenker jeg fortsatt det samme, men jeg er veeeldig spent på det hele. Hvordan starter det, blir jeg redd, blir samboer redd, tenk om jeg får panikk og ikke takler det vonde? Tenk om det blir dramatisk el..tenk hvis alt går " smertefritt" for seg.. Kan jo drømme om det også.. :) Nei.. Spent er nok ordet..og bittelitt..redd..tror jeg..
 
det jeg er mest spent på er om barnet blir så stort som de har estimert 4.3-4,5 kg for da vet jeg at pressriene kommer til å bli harde.Merket veldig godt forskjellen fra nr 1 til nr2 som var 2910 og 4070 g.Ellers håper jeg at fødselen går jevnt på ca 7 timer som sist sånn at jeg ikke revnet el måtte sy i det hele tatt.
 
Jeg bare gleder meg ;) Født en gang før, vet det ikke er behagelig, men gudamei så fin gave vi får <3 <3 Gruer meg ikke i det hele tatt ;) Håper ting skjer naturlig denne gangen at jeg får vite åssen det er når vannet går, naturlige rier etc :)
 
Gruer meg :S Har ikke så mye tanker om selve fødsel, for ut må han jo...
Men tenker mye på om når, hvor og hvordan ting starter. Og hvem som er ledig til å passe storebror.
Gurer jo meg også masse til smærtene, men premien til slutt gjør det værdt alt vondt! ;)
 
Tenker mer og mer på fødsel. Det er jo min fjerde, så jeg vet utmerket godt hva jeg går til. Gruer meg til smertene, og den kampen jeg må ha med meg selv for å holde meg rolig og det å holde ut. Gruer meg til overgangen rier/pressrier, gruer meg til å presse for det er sykt slitsomt!

Likevel er jeg avslappa i forhold til fødselen. Det starter når den starter, så får vi rett og slett ta det derfra. Vi har jo 2 gutter fra før, og jeg håper fødselen skjer på dagtid, noe de andre også har gjort. Straks lettere å plassere bort barna på dagen enn om natta ;)

Mest av alt ser jeg fram til å få det overstått, jeg gleder meg til å få den lille babyen på brystkassa mi, til å snuse inn babylukta, til å amme, til å ligge hud mot hud og bare nyte det lille vidunderet <3
 
Eg gruar meg vel egentlig berre. Det overskyggar liksom dei andre følelsane foreløpig. Håpar inderlig at eg får holde lillemann når han kjem ut denne gangen, og at eg har eit litt meir normalt forløp, men tørr foreløpig ikkje å håpe på så mykje. Håpar eg berre blir fokusert når riene er i gang, og at det overtar for frykten....
 
sogn78 skrev:
Eg gruar meg vel egentlig berre. Det overskyggar liksom dei andre følelsane foreløpig. Håpar inderlig at eg får holde lillemann når han kjem ut denne gangen, og at eg har eit litt meir normalt forløp, men tørr foreløpig ikkje å håpe på så mykje. Håpar eg berre blir fokusert når riene er i gang, og at det overtar for frykten....
Klikk for å utvide …
Du har sikkert fortalt det før...men jeg har gullfiskhukommelse for tiden...
Hva skjedde forrige fødsel? (håper ikke jeg er frekk som spør...)
 
jc skrev:
Du har sikkert fortalt det før...men jeg har gullfiskhukommelse for tiden...
Hva skjedde forrige fødsel? (håper ikke jeg er frekk som spør...)
Klikk for å utvide …
Trur ikkje eg har fortalt så mykje om det før, men det er ikkje frekt å spørre.
Kort fortalt var det ein lang fødsel, der eg hadde infeksjon i livmora som dei ikkje fann ut av før eg hadde 8 cm åpning. Da måtte eg ha epidural, som gjorde at alt stoppa opp. Lillemann vart stressa, og 6 timar etter at eg fekk epidural og hadde full åpning måtte han dras ut med tang. Me trudde han var død da me såg han, og han fekk ikkje komma opp til meg, vart flytta til nyfødtintensiven pga fare for infeksjon og vanskelighetar med å puste. I tillegg så revna eg herfra til månen, noko som eg enda sliter med. Så no håpar eg egentlig at ingenting blir som sist ;)
 
sogn78 skrev:
Trur ikkje eg har fortalt så mykje om det før, men det er ikkje frekt å spørre.
Kort fortalt var det ein lang fødsel, der eg hadde infeksjon i livmora som dei ikkje fann ut av før eg hadde 8 cm åpning. Da måtte eg ha epidural, som gjorde at alt stoppa opp. Lillemann vart stressa, og 6 timar etter at eg fekk epidural og hadde full åpning måtte han dras ut med tang. Me trudde han var død da me såg han, og han fekk ikkje komma opp til meg, vart flytta til nyfødtintensiven pga fare for infeksjon og vanskelighetar med å puste. I tillegg så revna eg herfra til månen, noko som eg enda sliter med. Så no håpar eg egentlig at ingenting blir som sist ;)
Klikk for å utvide …

Huff, ikke bra!! Tok det lang tid før du fikk se han igjen?

Jeg fikk også epidural og fødselen stoppa på 8cm, guttungen måtte til slutt tas med tang pga lav puls. Alt gikk helt fint når han kom ut heldigvis :-) Fikk rift 3b eller 3c, husker ikke helt. Men jeg var heldig og har ingen plager i dag :-)
Men pga at fødselen stoppa og tange, håper jeg at jeg klarer meg uten epidural...om jeg tør..

Håper du får en fin opplevelse denne gangen, og at du mirakuløst blir helt god av riftskadene :-)
 
Jeg gleder meg mer en jeg gruer meg. .. Litt opp og ned. Tenker ofte på hvordan den starter og om den blir mest lik den første eller andre fødselen min.. Fantaserer om ulike fødsler om kvelden når jeg ikke får sove.. tenker ofte på at jeg kommer til å bli litt skuffet da jeg vil ha lik fødsel som nr 2.. Det var en drømmefødsel for meg.. og jeg vet at ingen fødsler er like.. litt dumt.. Og så tenker jeg også på barnepass... fantaserer om at jeg skal føde når barna er i barnehagen.. ikke om natta og kvelden som med de andre.. lov å drømme... vært i aktiv fødsel i 5-6 timer begge gangene før. Den første mer intens (satt i gang) enn den andre... klarte meg med kjempe varmt vann i varmeflaske og masasje.. Håper jeg klarer det nå og.. at fødselen ikke blir lengre enn jeg er vant med.. og så gruer jeg meg veldig til pressriene selv om lettelsen da er stor når åpningsriene er over...for jeg er ikke så flink å presse.. bruker lang tid.. 1 time første gang og 45 min 2.gang.. og spent på om jeg revner.. MEN GLEDER MEG SÅÅÅÅÅÅ FÆLT TIL DEN HERLIGE FØDSELSRUSEN ETTERPÅ.. KOSEN MED BABY:: FØDSELSBOBLA!!!! BARSELBOBLA
 
jc skrev:
Huff, ikke bra!! Tok det lang tid før du fikk se han igjen?

Jeg fikk også epidural og fødselen stoppa på 8cm, guttungen måtte til slutt tas med tang pga lav puls. Alt gikk helt fint når han kom ut heldigvis :) Fikk rift 3b eller 3c, husker ikke helt. Men jeg var heldig og har ingen plager i dag :)
Men pga at fødselen stoppa og tange, håper jeg at jeg klarer meg uten epidural...om jeg tør..

Håper du får en fin opplevelse denne gangen, og at du mirakuløst blir helt god av riftskadene :)
Klikk for å utvide …

Tusen takk!! Så bra at du ikkje har fått problem etterpå, syns det er så mange som får det. Kva tenker du om fødselen denne gangen da? Høyres jo litt likt ut som meg egentlig...
Eg har fått beskjed av jordmor at eg bør prøve uten epidural, og eg og lurer litt på om eg tørr det, men må jo berre prøva....
Lillemann vart fødd kl 20, og kl halv eitt om natta vart me kjørt bort i ambulanse for å få sjå han igjen. Da fekk me holde han begge to, og det var kjempedeilig. Neste morgon kom dei plutselig trillande med han i barnevogn, og me fekk ha han store delar av dagen med oss, trur eg aldri har vore så glad før :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp