Hva tenker dere på når dere prøver?

[Lillevesen246]

Hva må man ta hensyn til om man ønsker å prøve å få barn?
I forhold til mannen og damen, forholdet generelt, økonomi, osv, er det noe spessielt dere har tenkt på? Har dere tenkt på helsen før dere begynte å prøve? Kosthold? Samlivet?


Dette er ett tema for oss, men vi vet ikke når evt, jeg går ikke på ppiller så ting kan skje uansett. Jeg vet han gjerne ønsker seg ett barn, og det gjør helt klart jeg å

 

[Maybeast]

Vi har tenkt på alt igrunn. Vi har det godt økonomisk, det passer bra i jobbsituasjonene vi er i nå, siden vi begge har stabile faste jobber, huset er ferdig pusset opp... og barnet vi har fra før blir jo 9 år eldre enn nestemann, i tillegg til at vi er mye nærmere 30 enn 25, for å si det sånn. Så for oss er det liksom "på tide" at det skjer nå Helsen er også på topp for så vidt, vi er aktive fitnessutøvere på fritiden. Så vi trener en del og spiser mye sunn mat

 

[Moderator Wilma]

Dytter for deg

 

[Utålmodigemeg]

Vi har det veldig bra økonomisk, utdannelse, hus og arbeid Jeg er i vikariat, men tenker det ordner seg uansett hvordan

 

[Mikelle]

Vi kunne vel egentlig ikke valgt et verre tidspunkt, haha!
Ikke har jeg jobb, vi har nettopp kjøpt nytt hus, jeg skulle vært i litt bedre form og hatt et bedre kosthold FØR jeg blir gravid (sabla vanskelig å spise sunt når man har dårlig råd)..
Men jeg blir straks 37, og det blir jo vanskeligere og vanskeligere å få barn jo eldre man blir. Så det blir nå eller aldri, tenker vi..!

 

[Lambi`83]

Har i grunn tenkt på alt, bortsett fra kosthold da, men det er liksom en del av hverdagen uansett. Veldig viktig for oss å ha de økonomiske rammene i orden! Og at forholdet ikke er på vei ut av døra Men det er jo opp til en selv hva som er viktig for en da... For noen så er ikke det økonomiske det aller viktigste, andre har ikke behov for den store plassen... Det eneste kriteriet er vel egentlig at dere er enige om ønsket om å få barn

 

[Nr3påvei?]

Hadde egentlig tenkt på alt økonomi , alder , alt på plass å to eldre søsken men så fikk je beskjed om at min arbeidaplass skal legges ned så det ble en liten endring, men nekter å stoppe prøving

 

[B-gjengen]

Vi har et stabilt forhold, har akkurat kjøpt stort, nytt hus, og ikke minst - vi ønsker oss barn begge to. Jeg har jobb, samboer er dessverre arbeidsledig. Men klokka tikker, og nå har vi snart prøvd i et år allerede, så vi kan ikke stoppe opp bare fordi han ikke har jobb for øyeblikket. Det ordner seg jo til slutt uansett, og jeg tjener godt nok til at vi Ikke trenger å bekymre oss stort
Jeg skulle nok gjerne gått ned 15-20 kg før en eventuell graviditet, men jeg lever et aktivt liv og har et sunt kosthold, så det får bare være. Har en sykdom som gjør at kiloene sitter ekstra godt, men legen er positiv til at dette vil gå bra allikevel

 

[Anwēn]

Ting forandrer seg så fort. For 2 år siden var jeg singel, i en deltidsjobb ansatt hos noen jeg ikke ville jobbe hos lengre og leide et soverom hos en venninne. Like etter møtte jeg mannen med stor M. Jeg har fått ny jobb, og fikk tilbud om fast stilling for 7 mnd siden. Jeg og kjæresten har kjøpt hus, med utleiedel som gir ekstra inntekt. Han er 32 og jeg er 26, også ble jeg nylig diagnosert med PCOS. Det betyr at det kan ta oss litt tid å få det til så vi bestemte oss for å prøve allerede nå

Helst kunne jeg tenke meg å være gift først, og det ligger i kortene men det tar nok en stund enda. Kostholdet kunne vært bedre men vi har blitt veldig flinke egentlig, og det kan man ta tak i når som helst tenker jeg. Nylig gått ned 5 kilo og hadde ikke hatt vondt av å gå ned 5 til men sånn erre

Det er veldig gjennomtenkt, familie betyr helt utrolig mye for oss begge. Om man noengang blir å føle seg helt 100% klar er en annen ting

 

[Dansejente]

Vi har brukt litt tid på å bli enige om at vi ønsker oss barn. Det satt litt langt inne hos min kjære, men når han først fant ut at han også ønsker seg større familie så ble han jo nesten mer ivrig enn meg. Vi blir jo ikke akkurat yngre med årene
Burde nok ha gått ned noen kilo og fått et enda bedre kosthold, men prøver å bruke drømmen om en ny liten spire som motivasjon for å være mer i bevegelse, også gjør vi stadig noen grep for å bedre kostholdet. Så da er vi på rett vei. En ny verdensborger er uansett hjertelig velkommen uansett når han eller hun melder sin ankomst

 

[VictoriaH]

Tja. Da vi STARTET prøvingen var nok ikke forholdet like stabilt som det er nå. På en god dag kan jeg vel si at det kanskje var en mening med at det tar så lang tid (men syns det er på tide at det klaffer nå altså!). Nå har vi det veldig bra. Men vi diskuterte barn 1 år før vi startet, så føler begge er trygge med avgjørelsen.

Økonomisk kan nok tidspunktet bli bedre. Begge er studenter, men jeg fikk heldigvis fast 50 prosent med ekstra timer nå i august. Men vi klarer oss.

 

[Lillevesen246]

Forholdet vårt er veldig bra egentlig, vi leier leilighet og har nettopp kjøpt ny bil som passer til å ha barn i
Vi har snakket på å kjøpe leilighet/hus i løpet av neste år. Han har veldig lyst på barn, men er vanskelig for han å si, og jeg har også veldig lyst på, vi føler oss veldig klare for det

 

[DrømmerOmTreSmå]

Hos oss ligger alle forholdt optimalt til rett denne gangen.
Vi har nytt stort hus, to nye bil, faste og god jobber. Og to flotte jenter fra før som også veldig ønsker seg et søsken. Vi er enda unge nok (27 og 28) kostholdet mitt er bra mens mannen sitt kunne kanskje vært noe bedre. Vi er veldig trygge på hverandre og har vært sammen i 11 år.

Men når vi fikk den første jenta vår for 8 år siden som var en kjempe overaskelse, da jeg gikk på p-piller så lå ikke alle forholdene til rette.
Forholdet var litt bob-bob, og jeg tror ærlig talt det hadde ryki etterhvert om det ikke var for henne selv om vi har det helt fantastisk sammen nå. Jeg var enda student og han var akkuratt ferdig med læretiden sin. Et oppussing prosjekt av hus hadde vi nettopp kjøpt også, det sto klart 1 mnd før hun kom

 

[Andriella]

Ting forandrer seg så fort. For 2 år siden var jeg singel, i en deltidsjobb ansatt hos noen jeg ikke ville jobbe hos lengre og leide et soverom hos en venninne. Like etter møtte jeg mannen med stor M. Jeg har fått ny jobb, og fikk tilbud om fast stilling for 7 mnd siden. Jeg og kjæresten har kjøpt hus, med utleiedel som gir ekstra inntekt. Han er 32 og jeg er 26, også ble jeg nylig diagnosert med PCOS. Det betyr at det kan ta oss litt tid å få det til så vi bestemte oss for å prøve allerede nå

Helst kunne jeg tenke meg å være gift først, og det ligger i kortene men det tar nok en stund enda. Kostholdet kunne vært bedre men vi har blitt veldig flinke egentlig, og det kan man ta tak i når som helst tenker jeg. Nylig gått ned 5 kilo og hadde ikke hatt vondt av å gå ned 5 til men sånn erre

Det er veldig gjennomtenkt, familie betyr helt utrolig mye for oss begge. Om man noengang blir å føle seg helt 100% klar er en annen ting

Det høres jo ut som rene drømmelivet da. Gratulerer med alt som virkelig høres ut som om, det går din vei.

 

[TGjest]

Ting kan absolutt skje veldig fort!

Jeg traff min sjelevenn ifjor, jeg har 2 barn fra før og han har ingen.
Vi har veldig bra økonomi, jobb, hus og biler så der er det ikke noe problem...
Desverre fikk min sambo kreft diagnosen på selveste valentinsdagen i år, og etter endt cellegiftkur er han nok steril.
Vi er begge veldig aktive og trener vekter, går turer og ELSKER fjellet
Famile betyr veldig mye for oss, vi har blitt utrolig godt sveiset sammen og det å få barn er HØYT ønsket.
Men igjen... Som han sier, kanskje det var en mening han skulle ta imot FULL pakke med meg? Siden han ikke selv kan få

Jeg tror og vet at så lenge man har økonomien og et veldig stabilt forhold, så ordner ting seg uansett.
Jeg tror egentlig man aldri kan bli "klar nok" men vi mennesker er utrolig flinke å tilpasse oss.
Så lenge man har hverandre, setter av tid til hverandre og er kjærster og har dater, så tror jeg man kommer veldig langt.

Ønsker dere lykke lykke til, man blir helt ny forelsket når man får et lite barn... Livet gir absolutt en ny mening

 

[Sølvstjerne]

Har tenkt på det lenge men har ventet til vi har kjøpt leilighet, fast jobb og bryllup var i boks. Nå er de største barna 10 og 6 år. Det er på tide. Men alle forhold ligger til rette for familieforøkelse nå. Minstemann ønsker seg veldig småsøsken, noe som er veldig motivasjon for prøving. Spent er vi for det er mye tvillinger i familien, så kan risikere å få to Men det er jo bare en bonus. Så her er det kanskje den eneste graviditeten som er meget planlagt her i huset

 

[Lille Lykke]

Vi føler at alt ligger godt tilrette for en liten til en. Med mine to forrige var ting ganske så annerledes. Min første (jente 7 år) var overhode ikke planlagt, og mannen som er biologisk pappa var bare en ferieflørt. Jeg var på den tiden veldig opptatt av å se verden, så jeg jobbet som vikar på sykehjem og i en avlastningstjeneste mellom reisene mine og studier. Jenta mi ble unnfanget i Tyrkia og jeg ble KJEMPEGLAD selv om det ikke var planlagt. Jeg er positivt innstilt og tar utfordringer ettersom de kommer. Jeg dro hjem til Norge, ordna meg nok jobb til at jeg fikk opparbeidet rett til foreldrepenger og var alenemamma for min lille skatt Jeg vil si at det gikk veldig bra. Så - alt trenger virkelig ikke å være på plass for at et barn skal få komme. Det er nok en grunn til at et svangerskap er på hele 9 mnd

Jeg traff min drømmemann da datteren min akkurat var fylt året. Vi ble fort kjærester og siden jeg ikke hadde begynt på prevensjon etter at lillefrøkna kom til brukte vi kondom og avhoppmetoden ) Det komiske er at det var en misforståelse mellom han og meg under akten som gjorde at vår sønn (5 1/2 år) ble til!! Han trodde at jeg sa at han bare skulle kjøre på, og tenkte nok at jeg var i en ikkefertil periode da. Jeg studerte psykologi, og skulle egentlig flytte til Tromsø for videre studier der, men starta heller på ny utdanneøse i Bodø pga situasjonen. Selvvalgt og HELT ok. Heldigvis så VAR dette drømmemannen og siden den gang har vi giftet oss og kjøpt et stort hus på landet. Mannen min har fast jobb og det hadde jeg også inntil vi bestemte oss for å flytte til landet. Jeg sa opp og jobber nå i et spennende prosjekt i kommunen. Har god inntekt og massse hjerterom! Så - dette er faktisk første gang "alt" er på stell ift det mange er opptatt av å ha på plass når man skal prøve å få barn. Så til de av dere som IKKE har alt på plass enda. Det ordner seg som regel Kidsa trenger først og fremst kjærlighet! Resten kommer på plass uansett.

 

[LilleS]

Hva må man ta hensyn til om man ønsker å prøve å få barn?
I forhold til mannen og damen, forholdet generelt, økonomi, osv, er det noe spessielt dere har tenkt på? Har dere tenkt på helsen før dere begynte å prøve? Kosthold? Samlivet?


Dette er ett tema for oss, men vi vet ikke når evt, jeg går ikke på ppiller så ting kan skje uansett. Jeg vet han gjerne ønsker seg ett barn, og det gjør helt klart jeg å

Vi har begge fast jobb og hus. Spiser normalt til sunt, trener jevnt.
Men jeg tenker at jeg ville prøvd tidligere hvis jeg hadde visst hvor vanskelig det kunne være å bli gravid. Ventet med å prøve til jeg hadde fast jobb. Gikk 2 år med prøving før det ble slutt. Fikk så ny mann og det gikk litt under et år før vi prøvde. Gikk på pp8 men endte dessverre med abort i u20.

Snakket med gynekolog da vi fikk obduksjonsrapport. Spurte hva jeg burde gjøre med kosthold. Hun mente jeg kunne leve som vanlig (spise spekemat, upasteuriserte oster ol. Og drikke litt alkohol) til jeg hadde en positiv test, da en ikke deler blodbane de første uker.

Selvfølgelig begynne på folat så fort en begynner å prøve.

Ellers tenker jeg det er viktig å ha det bra i lag. Kan være en påkjenning å prøve over lang tid. Og viktig å ha hverandre som støttespillere.
(Og enda større påkjenning kanskje når barnet kommer og det kan bli søvnløse netter++)