B
*BV addict*
Guest
Jjl
Bouncy the Butthead Slayer
Elsker forumet
Jeg tenker at jeg ikke kunne fått barn av så praktiske årsaker som vedkommende tydeligvis mener at du skal, men det må du helt klart føle på selv. Det viktigste er uansett at du har lyst på flere barn, og at du har ressurser og overskudd til å ta deg av en unge til, og samtidig ivareta de to du har.
Da jeg gikk gravid leste jeg en artikkel om et par som hadde fått et barn med Downs syndrom og enkelte andre "funksjonshemminger", slik at hun kom til å trenge masse tilsyn, også i voksen alder. Dette var barn nummer to for dette paret. De hadde visst egentlig ikke planlagt å få mer enn 2 barn, men etter å ha tenkt litt på den situasjonen de nå var i, så var de redd for at det eldste barnet (som var helt friskt) ville få veldig mye ansvar for søsteren (f.eks hvis det skulle skje noe med foreldrene, helt satt på spissen selvfølgelig, men dog...), opp gjennom livet. De valgte derfor å få et barn til, bl.a. slik at støtteapparatet skulle bli litt større osv. Nå skal det sies at det var nok ikke bare av praktiske årsaker de fikk et barn til, jeg tror også dette barnet var veldig ønsket! Dette virket som en ressurssterk familie osv, og barna var nå blitt rundt 10 år (datteren med Downs).
Jeg mener ikke at alle nødvendigvis bør gjøre det sånn, men jeg husker jeg tenkte litt over hva jeg ville gjort hvis jeg havnet i den situasjonen, og kom frem til at det ikke hørtes ut som en dum idé... Men tror det er veldig viktig at man tenker nøye gjennom sin egen familiesituasjon, hva man ønsker, har ressurser til (psykisk, økonomisk osv) osv. Det som er rett for noen, er ikke nødvendigvis det som passer best for noen andre!
Og jeg vet ikke hva jeg hadde gjort hvis jeg hadde havnet i den situasjonen asså... bare husker jeg tenkte litt på det da jeg leste den artikkelen (på venterommet før jeg skulle inn til jordmor... )
Jeg mener ikke at alle nødvendigvis bør gjøre det sånn, men jeg husker jeg tenkte litt over hva jeg ville gjort hvis jeg havnet i den situasjonen, og kom frem til at det ikke hørtes ut som en dum idé... Men tror det er veldig viktig at man tenker nøye gjennom sin egen familiesituasjon, hva man ønsker, har ressurser til (psykisk, økonomisk osv) osv. Det som er rett for noen, er ikke nødvendigvis det som passer best for noen andre!
Og jeg vet ikke hva jeg hadde gjort hvis jeg hadde havnet i den situasjonen asså... bare husker jeg tenkte litt på det da jeg leste den artikkelen (på venterommet før jeg skulle inn til jordmor... )
Da jeg gikk gravid leste jeg en artikkel om et par som hadde fått et barn med Downs syndrom og enkelte andre "funksjonshemminger", slik at hun kom til å trenge masse tilsyn, også i voksen alder. Dette var barn nummer to for dette paret. De hadde visst egentlig ikke planlagt å få mer enn 2 barn, men etter å ha tenkt litt på den situasjonen de nå var i, så var de redd for at det eldste barnet (som var helt friskt) ville få veldig mye ansvar for søsteren (f.eks hvis det skulle skje noe med foreldrene, helt satt på spissen selvfølgelig, men dog...), opp gjennom livet. De valgte derfor å få et barn til, bl.a. slik at støtteapparatet skulle bli litt større osv. Nå skal det sies at det var nok ikke bare av praktiske årsaker de fikk et barn til, jeg tror også dette barnet var veldig ønsket! Dette virket som en ressurssterk familie osv, og barna var nå blitt rundt 10 år (datteren med Downs).
Jeg mener ikke at alle nødvendigvis bør gjøre det sånn, men jeg husker jeg tenkte litt over hva jeg ville gjort hvis jeg havnet i den situasjonen, og kom frem til at det ikke hørtes ut som en dum idé... Men tror det er veldig viktig at man tenker nøye gjennom sin egen familiesituasjon, hva man ønsker, har ressurser til (psykisk, økonomisk osv) osv. Det som er rett for noen, er ikke nødvendigvis det som passer best for noen andre!
Og jeg vet ikke hva jeg hadde gjort hvis jeg hadde havnet i den situasjonen asså... bare husker jeg tenkte litt på det da jeg leste den artikkelen (på venterommet før jeg skulle inn til jordmor... )
Jeg mener ikke at alle nødvendigvis bør gjøre det sånn, men jeg husker jeg tenkte litt over hva jeg ville gjort hvis jeg havnet i den situasjonen, og kom frem til at det ikke hørtes ut som en dum idé... Men tror det er veldig viktig at man tenker nøye gjennom sin egen familiesituasjon, hva man ønsker, har ressurser til (psykisk, økonomisk osv) osv. Det som er rett for noen, er ikke nødvendigvis det som passer best for noen andre!
Og jeg vet ikke hva jeg hadde gjort hvis jeg hadde havnet i den situasjonen asså... bare husker jeg tenkte litt på det da jeg leste den artikkelen (på venterommet før jeg skulle inn til jordmor... )
B
*BV addict*
Guest
Da jeg gikk gravid leste jeg en artikkel om et par som hadde fått et barn med Downs syndrom og enkelte andre "funksjonshemminger", slik at hun kom til å trenge masse tilsyn, også i voksen alder. Dette var barn nummer to for dette paret. De hadde visst egentlig ikke planlagt å få mer enn 2 barn, men etter å ha tenkt litt på den situasjonen de nå var i, så var de redd for at det eldste barnet (som var helt friskt) ville få veldig mye ansvar for søsteren (f.eks hvis det skulle skje noe med foreldrene, helt satt på spissen selvfølgelig, men dog...), opp gjennom livet. De valgte derfor å få et barn til, bl.a. slik at støtteapparatet skulle bli litt større osv. Nå skal det sies at det var nok ikke bare av praktiske årsaker de fikk et barn til, jeg tror også dette barnet var veldig ønsket! Dette virket som en ressurssterk familie osv, og barna var nå blitt rundt 10 år (datteren med Downs).Amorosa skrev:
Jeg mener ikke at alle nødvendigvis bør gjøre det sånn, men jeg husker jeg tenkte litt over hva jeg ville gjort hvis jeg havnet i den situasjonen, og kom frem til at det ikke hørtes ut som en dum idé... Men tror det er veldig viktig at man tenker nøye gjennom sin egen familiesituasjon, hva man ønsker, har ressurser til (psykisk, økonomisk osv) osv. Det som er rett for noen, er ikke nødvendigvis det som passer best for noen andre!
Og jeg vet ikke hva jeg hadde gjort hvis jeg hadde havnet i den situasjonen asså... bare husker jeg tenkte litt på det da jeg leste den artikkelen (på venterommet før jeg skulle inn til jordmor... )
Er litt enig der og vil jo ja fler. Men er det slik at jeg bør tenke på alderforskjell mellom nr 1 og 3 ??!! Takk for et godt og langt svar <3>
Jegogde2guttamine
Elsker forumet
Hm...det er vanskelig å svare på...vanskelig å gi deg noen råd.
På den ene siden har du kanskje "nok" med å følge opp de to jentene du allerede har....på den annen side, så er det kanskje greit å starte prøving av nr 3 (siden du likevel vet du vil ha flere barn).
Men jeg tenker vel at det også er flere ting som spiller inn:
* hvor gammel er du?
* har du jobb? Ferdig med å studere?
* hva mener mannen din?
* får du hjelp/avlastning med den ene jenta di?
* er det noen mulighet for at nestemann også kan utvikle denne "sykdommen"?
Klem fra meg.
På den ene siden har du kanskje "nok" med å følge opp de to jentene du allerede har....på den annen side, så er det kanskje greit å starte prøving av nr 3 (siden du likevel vet du vil ha flere barn).
Men jeg tenker vel at det også er flere ting som spiller inn:
* hvor gammel er du?
* har du jobb? Ferdig med å studere?
* hva mener mannen din?
* får du hjelp/avlastning med den ene jenta di?
* er det noen mulighet for at nestemann også kan utvikle denne "sykdommen"?
Klem fra meg.
B
*BV addict*
Guest
Hm...det er vanskelig å svare på...vanskelig å gi deg noen råd.Jegogde2guttamine skrev:
På den ene siden har du kanskje "nok" med å følge opp de to jentene du allerede har....på den annen side, så er det kanskje greit å starte prøving av nr 3 (siden du likevel vet du vil ha flere barn).
Men jeg tenker vel at det også er flere ting som spiller inn:
* hvor gammel er du? 23
* har du jobb? Ferdig med å studere? Har ikke fast jobb og har kun rukket å ta videregående siden jeg har to små. Så tenkte jeg skulle begynne med deltid sykepleien til neste år og da bruker jeg fire år på det.
* hva mener mannen din? Har ikke pratet med han om det men han vil ha fler. Men på en måte passer det jo ikke før om leeeenge....
* får du hjelp/avlastning med den ene jenta di? Ingen form for avlastning. Vil jo ha hun hjemme hos meg til hun blir stor.
* er det noen mulighet for at nestemann også kan utvikle denne "sykdommen"? Det kan være genetisk og slikt må vi vite først. Men det syndromet de nå tenker på er ikke arvelig. Ikke lenge til vi får flere prøvesvar nå. Takk for klemmen :)
Klem fra meg.