Hva tenker dere mest på?

RoXXy

RoXXy

Betatt av forumet
Graviditeten er full av tanker og bekymringer, det er sikkert.

Hva tenker dere mest på akkurat i den fasen av graviditeten dere er nå?
Selve graviditeten? Fødselen? Den første tiden med ny baby? Økonomi? Familieforhold? Hvordan det er å være forelder, ikke bare for en baby, men for tiden som kommer senere?
 
Jeg bekymrer meg faktisk mest for barnefars helse akkurat nå.. han har en yrkesskade som ser ut til å begrense han mye, og jeg er redd det går ut over ganske mye når barnet blir født...
 
Jeg er mest bekymret for at jeg eller babyen skal dø, alt annet takler jeg..
 
Akkurat nå vet jeg at alt er fint med lille, og jeg får klare spark hver dag. Så nå bekymrer jeg meg mest for meg selv og jobb, da korsryggen virkelig ikke samarbeider om dagen og 7-timers arbeidsdag tærer veldig på kroppen..
 
Selv om jeg vet at alt så normalt ut på TUL og OUL, så vil jeg alltid være bekymret for at mini skal ha noen unormalheter.
Er også redd for at det skal skje noe galt med mini og/eller meg under fødsel som gir permanente skader/problemer/vondter resten av livet - men fødsel er enda såpass langt unna at jeg ikke tenker for mye på det.
 
Jeg er redd hver dag for om jeg skal blø, har morkake som dekker fødekanalen. Også tenker jeg på om jeg kan få lov til å føde vanlig eller om jeg må ta ks..
 
Akkurat nå er det mest vekta, og hvor lenge jeg klarer å jobbe.
 
Mange bekymringer her, og det er jo helt normalt.

Kanskje jeg skulle formulert spørsmålet litt mer positivt:)
Hva tenker dere på ellers da, i relasjon til graviditeten? Som ikke er direkte bekymringer?

For meg selv kan jeg for eksempel si at de første 3-4 månedene tenkte jeg mye på selve graviditeten. Om jeg faktisk var gravid, om alt kom til å gå bra, første ultralyd etc.

Nå i uke 23 har jeg begynt å tenke mer på om jeg kjenner bevegelser hver dag, selve fødselen, og forberedelser til de første månedene etter fødsel. Om jeg får jente eller gutt også! Har valgt å ikke vite:)

Jeg tenker også en del på hvordan det skal bli å være mor (er mitt første barn), også for senere epoker i barnets liv. Oppdragelse, hva vil jeg vektlegge, hvordan ønsker jeg å være som mor og forelder rett og slett.
 
Jobb nå for tiden, begynt å få vondt i bekkenet. Ellers er jeg veldig bekymret for at det skal skje noe med den lille i magen, enten at han dør eller har noen feil..
 
Jeg tenker en del på hva jeg skal gjøre for å volde meg i arbeid frem til jul :) har utfordringer med bekken og rygg som jeg ikke vil at skal bli så mye verre.

Ellers så gleder jeg meg veldig til: barnefar kan kjenne sparkene. Til fødselen, (merkelig nok). Og ikke minst til å se hvordan den lille jenta vår ser ut :)
 
Om alt er bra med den lille. Stadig nye beskymringer. :)
 
Tenker mye på at jeg gleder meg til å kjenne flere spark fra mini. Tenker også på oppdrsgelse: hvor enige er han og jeg egentlig mtp oppdragelse? Vi kommer fra veldig ulike hjem, vil det merkes? Ellers tenker jeg mye på at det bare er et par uker til de vil gjøre alt de kan for å redde henne om hun kommer fortidlig. Tenk om jeg plutselig er mamma? :) ❤
 
På sparkene. Spesielt om dey er en stund siden sist. At sparkene virker litt svakere enn noen ganger tidligere
 
Om babyen vil være frisk, hvordan det eventuelt skal bli å få syk unge igjen, hvordan vi vil takle 3 unger, hvor lenge vil jeg orke å jobbe i den nye jobben jeg har startet i, blir leiligheten vår solgt kjapt??? Har en million slike tanker...
 
Jeg tenker også mye på at jeg gleder meg masse til å elske en person uendelig mye (gjør det allerede, men det er annerledes) ❤️
 
Fødselen helt klart!

Etter det er det vel egentlig bare at jeg lurer veldig på hvilken verden jeg setter barn til i? Vil barna mine lide i en ny verden dominert av ondskap og forferdeligheter?
 
Akkurat nå tenker jeg på alt utstyret vi må få i hus. Hjelper litt, men ikke mye at vi har noe fra storesøster på 1.5 år når vi nå venter to babyer. Dét og plassen (mangelen på det) her vi bor. Men etter oul har heldigvis mye av bekymringene på om de har det bra forsvunnet. Det er nesten det aller beste, og noe jeg er veldig glad for og tenker på når jeg bør "roe ned" stressinga.
 
RoXXy skrev:
Graviditeten er full av tanker og bekymringer, det er sikkert.

Hva tenker dere mest på akkurat i den fasen av graviditeten dere er nå?
Selve graviditeten? Fødselen? Den første tiden med ny baby? Økonomi? Familieforhold? Hvordan det er å være forelder, ikke bare for en baby, men for tiden som kommer senere?
Klikk for å utvide …
Jeg kjenner spark hver dag. Bekymringa mi nå er vel mest for meg selv og jobb, da bekkenet virkelig ikke samarbeider om dagen (plutselig nesten.) har trodd tidligere at det har vært bekkenet men det har vært muskulært. Har vært så fin til nå i kombinasjon med tilrettelegging på arbeid samt fysio gravid slyngetrening... Er i uke 23 så er veldig spent på hvordan det blir fremover. Krysser og håper det bedrer seg...
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp