Jeg veit hvor vanskelig det faktisk er å slutte å røyke under svangerskapet,for jeg sleit noe jævlig med det i fjor. Vi kranglet ganske mye om det her hjemme,men på jobben så var det vanskelig å la være å røyke. På den tiden var det ganske mange flere som røyka enn det er nå,og det var en mye mer stressende atmosfære der enn det det også er nå. Men denne gangen har jeg klart å slutte,og er fornøyd med meg selv. Riktignok røyka jeg fram til jeg fant ut at jeg var gravid,men jeg visste jo ikke om det og jeg slutta på dagen da jeg fant det ut. Nå var det lett,men i fjor var det faktisk helt grusomt for meg.
Så det er ikke bare å slutte for enkelte,og de fleste av oss sliter faktisk med veldig dårlig samvittighet når vi har tatt den røyken og er gravide. Men de som bruker all slags unnskyldninger fordi de ikke gidder å slutte,og atpåtil røyker kanskje 10-15 røyk om dagen, forstår jeg ikke. I fjor røyka jeg vel maks 5 røyk de dagene jeg jobba,og når jeg hadde fri var jeg røykfri. Men jeg har jo selvsagt tenkt at det kan ha vært røykinga som gjorde at vi mista 2 ganger i fjor,derfor var det også lettere å slutte nå også.
Forsvarer ingen,men vil bare at dere skal se det fra den andre siden også. Jeg støtter null røyk og alkohol i svangerskapet,men vet hvor vanskelig det er å slutte med røyken. Man blir veldig avhengig av den.