Hva synes du om at barnet kaller stemoren for mamma?

Turkistliv

Turkistliv

Forumet er livet
VIP
Himmelbarn
Marslykke 2016
Julegavene 2019
Juliknøttene 2022
Synes du det er greit?
Hva om moren er ute av bildet og stemor har "morsrollen"?
Hva tenker dere andre veien om å kalle stefar pappa?

Mine barn kaller både stemor og stefar med navnene deres :)
 
Så lenge mamma/pappa er inne i bildet blir det feil å kalle stemor/far for mamma/pappa.
Er biologisk mor/far ikke inne i bildet vil det være naturlig at den stemor/far som tar mor-/farsrollen blir kalt mamma/pappa
 
Steforeldre kalles ved navn her, noe annet blir veldig feil.
 
Ikke greit på verken stemor eller stefar hvis biologiske foreldre er i bildet. Er de derimot ikke i bildet syns jeg det er greit hvis barnet selv ønsker det :)
 
Eneste vi har i vår familie er en stebestemor. Eller altså, mannen har derved en stemor men hun kom inn i vårt liv etter at han var blitt sammen med meg så noen morsrolle har hun aldri hatt. Ikke bestemor heller. Hun omtales med navn.

Men i en situasjon hvor en mor eller far ble f.eks enke/enkemann med små barn og en stemor/far kommer inn i deres liv og har en mors/farsrolle er det mer naturlig at de kan si mor/far tenker jeg. To av mine tanter er min mors halvsøsken. Deres far døde, mormor var enke med to små barn da hun møtte morfar. Han omtalte dem som sine døtre og de omtaler han som sin far, ungene som sin morfar. Han var i praksis det.
 
Det hadde kanskje blitt litt rart hvis forelderen er i bildet ja, men hvis forelderen er ute av bildet må det vel gå greit.

Her har vi bare stebestemor og stebestefar. Men de er begge bestemor og bestefar.

Stebestemor har vært i bildet i min samboers liv siden han var 3 år eller noe, så helt naturlig at ungene her ser på henne som bestemor.

Stebestefar har vært i bildet her siden en god stund før ungene ble født, så da har han også hele tiden vært bestefar.

Og alle, uavhengig om de er ekte eller ikke, heter bestemor/far med navnet sitt bak.
 
Hadde ikke likt det selv.
Jeg kaller dog stefaren jeg vokse opp med for pappa. Selv om han og mamma ble skilt for hundre år siden.
Stebestefar til lille blir kalt ved navn, og det får alle høre om de prøver å kalle han bestefar. Kan ikke fordra han :p
 
Sara skrev:
Eneste vi har i vår familie er en stebestemor. Eller altså, mannen har derved en stemor men hun kom inn i vårt liv etter at han var blitt sammen med meg så noen morsrolle har hun aldri hatt. Ikke bestemor heller. Hun omtales med navn.

Men i en situasjon hvor en mor eller far ble f.eks enke/enkemann med små barn og en stemor/far kommer inn i deres liv og har en mors/farsrolle er det mer naturlig at de kan si mor/far tenker jeg. To av mine tanter er min mors halvsøsken. Deres far døde, mormor var enke med to små barn da hun møtte morfar. Han omtalte dem som sine døtre og de omtaler han som sin far, ungene som sin morfar. Han var i praksis det.
Klikk for å utvide …
Litt det samme som hos oss, faren til mannen har en ny kone.
Når vi ventet vår første barn var vi litt usikker på hva barna skulle kalle henne.
På hverken i min, eller min manns familie bruker vi benevnelsen bestemor/bestefar, her går det i farmor, farfar, mormor (eller mommo) og morfar.
Diskuterte om barna skulle kalle henne bestemor, men det ble liksom feil det også, det endte opp med at hun kalles ved navn
 
Jeg tror det hadde føltes veldig sårt. Samtidig så hadde det jo egentlig vært supert om barna hadde hatt lyst til å kalle steforeldre for mamma/pappa. Det sier jo litt om at de har et godt og nært forhold, er trygge på steforeldrene osv. Så lenge det er barnas valg og noe de selv har kommet på og ønsker, og ikke er presset frem selvfølgelig. Jeg har ikke hatt så godt forhold til mine steforeldre i det hele tatt, og eksen til mamma presenterte jeg aldri som "stefar" heller, såpass ille var det. Så hadde tatt det som en skikkelig tillitserklæring fra barna, og et tegn på at de har et kjempefint forhold. Men sårt hadde det nok vært, og jeg hadde helt sikkert ikke likt det sånn innerst inne. :hilarious:
 
Tror det kommer helt an på situasjonen. Hvis barnet blir veldig knytt og bruker mamma/ pappa så er det en tillitserklæring. Synes ikke noe om å si at det er ikke mamma det er stemor eller bonusmor. Kan fint bruke vanlig navn. Barnet skal føle seg trygg i familien og føle stabilitet i livet sitt. Selvfølgelig kan det være sårt for mor.. Men man burde sette barna først
 
Eliz92 skrev:
Tror det kommer helt an på situasjonen. Hvis barnet blir veldig knytt og bruker mamma/ pappa så er det en tillitserklæring. Synes ikke noe om å si at det er ikke mamma det er stemor eller bonusmor. Kan fint bruke vanlig navn. Barnet skal føle seg trygg i familien og føle stabilitet i livet sitt. Selvfølgelig kan det være sårt for mor.. Men man burde sette barna først
Klikk for å utvide …

Mens jeg synes det er helt legitimt å forklare et barn at man blir litt lei seg om hen kaller stemor/stefar mamma eller pappa. Barnet blir ikke utrygg av den grunn.
 
Jeg hadde helt ærlig blitt lei meg om barna mine kalte en annen for mamma, er av kun egoistiske grunner, men er det jeg føler

Min datter kaller mannen min med navn, av respekt for faren, som er i bildet.


Er ikke en av foreldrene inni bildet, så er det annerledes, da er det bra synes jeg om barna har ett såpass godt forhold til sin steforeldre, og kaller den personen for mamma eller pappa.

Mine steforeldre blir også kalt ved navn av ungene, jeg har ikke ett supert forhold til de.
Vi forsøkte å kalle min stefar for moffen, fordi min far kalles noe annet enn morfar, men da fikk vi grei beskjed om at han ikke var noen sin bestefar, så han skulle bli kalt ved navn. Helt ok
 
Min yngste datter sa ofte pappa til mannen min... vi gjorde ikke noe stort nr ut av det.. men har snakket litt om at mann har en mamma/pappa og når det kommer nye inn i livet er de en bonus.. syns «ste» er litt negativt og prøver så godt jeg kan å ladde det positivt men bruker for det meste bonus :)
Jeg korriger ikke om hun bruker mamma/pappa på bonus.. det gir meg en feel good følelse av å vite at hun har gode relasjoner til de personene som står oss nært i livet. Jeg blir ikke sjalu, tvert i mot..gir det meg trygghet om at mitt barn blir ivaretatt på en ok måte. Det er tross alt «bare» ett navn, ikke en trussel.
 
hvis jeg ikke skulle bodd med barnas far og han bodd med en annen kvinne tror jeg det hadde vært sårt om de kalte henne for mamma av rent egoistiske grunner, men på den andre siden hadde jeg vært glad for det betyr at de trives med henne og er glad i henne. Da hadde mamma hjerte hatt det godt når jeg viste at barna hadde det fint hos pappaen og hans familie.
 
Jeg tror nok jeg hadde blitt lei meg, og sannsynligvis sagt fra om det. Hvis jeg ikke hadde vært i livet, så er det noe annet.
Jeg har en stefar som er en besteforelder for vår sønn, og der ble vi enige om at sønnen vår skulle si «far» til han. Til min mamma sier han da «mor». Min pappa var «morfar», og hans kone ble kalt ved navn. Hun engasjerte seg aldri heller.
 
Vet dere, jeg ville kalle stefaren min pappa fordi faren min kalte jeg far, men faren min forbød meg det, kun av hensyn til sin egoistiske stolthet. Så hadde jeg skilt meg og barnet mitt ville klt stemor mamma eller mor eller noe sånt, så ja, det hadde vært helt fint, for jeg er så trygg i rollen min som mamma at jeg ikke ville følt meg truet av det, og har barnet mitt et så godt forhold til sin stemor at hen vil kalle henne for mamma ville jeg bare syntes det var veldig fint :) ❤️
 
Last edited:
You must log in or register to reply here.
Back
Topp