Hva synes du er den værste tiden under svangerskapet?

Missevil

Missevil

Flørter med forumet
Er det ventetiden fra mens til mens, i håp om positiv test?
1 termin med diverse symptomer?
Ventetid på å fortelle nære og kjære?
Siste par ukene før termin?
Noe annet?

Med mine første 2, så fortalte jeg familie og venner det nesten med en gang jeg hadde positiv test. Denne gangen har vi bestemt oss for å vente til uke 12, men jeg kjenner allerede jeg holder på å sprekke, å det føles nesten fælt å ikke kunne snakke om d til alle.
Jeg vil si den siste uka eller 2 var værst tidligere, spesielt med nr 2, for da gikk jeg 11 dager over tiden, å ble satt i gang. Man gleder seg bare sånn til å bli ferdig, å få møte den lille!
 
Synes ukene frem til uke 12 er veldig veldig tunge. Vet det blir tungt på slutten og. Men akkurat dette svangerskapet var beintøft psykisk i første trimester.
 
De siste ukene før fødsel og ukene fra første og over i andre trimester da jeg var dårligst og bare måtte holde meg hjemme.
 
Siste ukene før fødsel var uutholdelig syns jeg :smiley-ashamed004 var så tungt i kroppen, sov dårlig og bare ventet og ventet. Hadde hyperemesis hele svangerskapet, men kastet bare opp 1 gang de to siste ukene, så det var en lettelse da. Men likevel syns jeg den siste tiden var tyngst og mest utfordrende. Rart med det.
 
Tidligere har jeg syntes de siste ukene har vært tunge, fra uke 34-38.
I dette er det veldig psykisk tungt nå og jeg håper det blir bedre etter uke 22/23 hvor babyen er levedyktig og de gjør mer for å stoppe en evt fødsel. Synes også det er tungt å være så redd hele tiden. Tror kanskje hele svangerskapet blir vondt og vanskelig.
 
Ikke født enda og kan ikke si noe om de siste ukene før fødsel.
Personlig synes jeg ventingen på positiv test ( dpo tiden ), og første trimester var verst. Tiden gikk utrolig sakte under prøving. Dagene føltes som uker. Ved positiv test var det tungt psykisk de første månedene på grunn av erfaring med kjemisk graviditet og MA. Synes det var vanskelig å stå i angsten.

Andre og tredje trimester er topp. Ikke mye å klage på utenom vond korsrygg i ny og ne.
 
I svangerskap 1 og 2 syns jeg første trimester var tungt med tanke på kvalme og slik, men vil påstå at tredje trimester føltes tyngst.

Er nå kun 3+5 på vei, men syns denne tiden frem til man hvertfall får bekreftet liv (hjerteslag) er ekstremt tung da dette blir mitt femte svangerskap siden april. Har siden da mistet 3 i kjemisk og 1 MA.
Veksler veldig mellom det ene øyeblikket å føle meg optimistisk til det neste å bare forvente at det ikke går veien igjen … og det er utrolig tungt :sad010
Nå vet jeg jo ingenting om hvordan det eventuelt vil bli i 2. og 3. trimester hvis det går veien denne gangen, men har stor tro på at 1. trimester vil være det tyngste for meg uansett.
 
Første graviditet syntes jeg 1.trimester var tøffest fordi alt var nytt og jeg sluttet på ADHD-medisiner for første gang. 2. og 3.trimester var lite problematisk.

Andre graviditet synes jeg det gikk mye geiere, og jeg var ikke litt kvalm en gang. Dessverre mistet jeg i uke 17.

I tredje graviditet, som jeg er i nå, har der vært mentalt tøft hele veien. Hadde flere blødninger i 1.trimester. var mye redd fram til uke 23 når jeg kunne kjenne mer bevegelse pg fosteret nærmet seg levedyktig. Er spent på hvordan resten blir.
 
Alltid syntes at første trimester har vært verst av alle, kvalmen med de 2 første (hyperemesis) samt å ikke vite hvordan det står til det inne. Var ikke kvalm denne gangen, men fortsatt så på kanten pga trøtthet, null energi og engstelse 24/7 for om spire blir sittende eller ei.
Siste trimester er tungt, men samtidig følt meg bedre enn i første trimester. Bekkenløsningen kunne jeg nok vært foruten, men allikevel overlevbart. Fødsel er vondt uansett, men det adrenalinkicket av følelser når du får babyen er liksom verdt det hele. "4 trimester" gruer jeg meg heller ikke til. Var styr første gang pga brystknopper med åpne sår, men jeg fikk til ammingen til slutt (etter 6 uker med styr). Med nr 2 gikk det knirkefritt, eneste var overproduksjon igjen. Regner med knirkefri amming og overproduksjon igjen, allerede råmelk i uke 22+5. Dette blir sistemann, så her skal det nytes så langt det lar seg gjøre, det verste var over etter første trimester *bank i bordet* :hilarious:
 
Synes 1. Trimester er helt grusomt. Det har jeg også syns på de tre forrige. Virker som jeg har ganske like svangerskap hvor kvalmen kommer fort. Denne gangen kom kvalmen 2 dager etter positiv test. Samtidig det å gå å ikke vite helt hvor langt man er på vei synes jeg også er så trasig. Denne mnd kom eggløsning i hvertfall en uke senere en den skulle. Så jeg har bestilt time til ul i uke 50 for å få vite ca.
 
Jeg syntes generelt hele svangerskapet er tungt, men det verste syntes jeg er de 15 første ukene og så det siste trimestere hater innspurten hvor man blir større og større og alt er ukomfortabelet...
 
I dette svangerskapet var de 20 første ukene tunge, mye kvalme. Vet kroppen blir tung og sliten siste mnd også.. så prøver å nyte det litt nå :dummy:
 
Første trimester er grusomme , kvalm og ekstremt trøtt og ventetiden til å bikke over den "trygge" siden.

Så kommer bekkenløsningen …

Så kommer tungpustheten og den får man ikke gjort noe med før ungen synker og ramler ut…

Halsbrann , den er ekstremt smertefull på slutten , rart man ikke har fått ødelagt spiserøret ….

Også varmen , man brenner opp under beina og magen holder 900 varme , det positive er da å gå gravid vinter .
 
Uten tvil de første ukene (fra ca uke 6 til uke 12) pga kvalmen og tretthet!!

Resten av svangerskap er ofte en drøm (i hvert fall for meg). Det stemmer at man føler seg ganske ferdig de siste dagene før fødselen, men jeg opplever det det bare som super motivasjonskilde til å føde, haha.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp