Hva synes dere?

H

hemmelig...

Andre møte med forumet
Hei!
 
Jeg må bare spørre dere jeg, hva synes dere?
Jeg er en jente i begynnelsen av 20-årene. Jeg har masse erfaring med barn, utdannelse innenfor barn ferdig (selvom jeg godt kunne tenkt meg å ta mer utdannelse senere), har samboer, eier leilighet, har bil og førerkort.
Jeg og samboer er forlovet, og har vært det i snart halvannet år. Vært sammen i litt over 2 år.
Jeg er utrolig glad i han, og vi har det kjempebra sammen.
 
Greia er at jeg er veeeldig baby-syk... [8|]
Jeg har kjempelyst på barn, altså, det har jeg vel hatt siden jeg var 16 (hehe...) men nå merker jeg at jeg begynner å spørre meg selv hva jeg venter på.
Samboer sier han gjerne vil bli far til mine barn, dog at dette er noe tidlig, vil helst vente til vi har kjøpt hus osv, noe vi har store planer om å gjøre iløpet av sommeren, men fortsatt sier han at så fort dette er i orden er det ingen grunn for hans del å vente...

Og HVER dag går jeg å tenker på hvor koselig det hadde vært å være gravid. Hvor koselig det hadde vært å fått mitt eget barn.
Jeg jobber i barnehage, og hver dag tenker jeg på hvordan vårt barn ville vært, hvordan det vil se ut når det blir så gammelt osv.
 
Hva gjør man med denne baby-syken?
Synes dere man burde vente til man har vært sammen lengre (vi har bodd sammen fra første stund og kjent hverandre fra vi var 14-15 år.)?
Kan dere fortelle meg hva som ble den store negative forandringen for dere når dere fikk barn? Hva var den største positive forandringen?

Eneste jeg kan komme på er at jeg kan være mindre spontan, og ikke kan sove like lenge om morgenen... Hehe.. Meeen, det er vell noe man venner seg til fort?


 
 
Hva du bør gjøre og ikke gjøre er vel opp til deg egentlig...
 
Dn største ulempen var nok ikke morgenen, men hele natten. Sov ikke mer enn tre timer i strekk de første 11 månedene. Sov ikke mer enn 6 timer fordelt på tre til fire omganger de første fire månedene. Sånt sliter på både forholdet til barnet og til pappaen. Vi har vært sammen i 7 år, uten noen store konflikter, men vi slet godt da vi fikk barn. Er nok en grunn til at maneg forhold, også langvarige, ryker før barnet er ett år... Hadde noen fortalt meg på forhånd hvor dypt sliten og fortvilet jeg kom til å være, så vet jeg ikke om jeg hadde gjort det. Spontaniteten savnet jeg aldri, for jeg benyttet meg ikke så mye av den friheten før jeg fikk barn heller.
 
Største gledene får jeg nå føler jeg. Første året syntes jeg var et evig slit! Nå lærer hun noe nytt hver dag. I dag har hun lært å susse. Susser seg selv i speilet og katten på håndkleet og er så skjønn at jeg får nesten vondt! DET er belønningen for et skikkelig hardt arbeidsår. Men fortsatt er det problemer med nattesøvn, mye sykdom etter barnehagestart, problemer med magen, dårlig humør, trassen har meldt sin ankomst. Så utfordringer er det nok av.
 
Merker jeg virker veldig negativ, men jeg synes ofte at ting blir fremstilt utrolig rosenrødt. for oss har det i alle fall ikke vært en dans på roser.
 
Takk, jeg spør jo ikke for at noen skal ta avgjørelsen for meg, men heller for å få vite litt mer om både negativt og positivt.. [:)]
 
Kan jeg spørre, dere som er unge mødre (fikk barn når dere var under 25), var dette planlagt? [:)]
 
Min situasjon er ganske lik din når det gjelder samboer, leilighet, bil osv og du ser hvor jeg er nå [;)] Kan jo ikke akkurat svare på erfaringer angående det å få barn siden det fortsatt er 12 uker til lillegutt kommer, men så langt er livet mitt strålende [:)]
 
Syns det blir vanskelig å fortelle andre hva som er rett og galt, det er jo mye som skal tas med i en slik "vurdering". Dette er jo noe dere begge må være enig om og begge må være klar for (noe du virker som du er egentlig).
 
Men en ting. Du skriver at dere eier en leilighet, mens samboeren din vil vente til dere eier et hus. Om dere har mulighet til å kjøpe hus er jo det helt fantastisk og dere er utrolig heldig, men for vår del er ikke hus et must. Her i Bergen har ikke vi sjans til å kjøpe et hus før vi er 40 kan jeg tenke meg. Leilighet er mer enn "bra" nok, dere eier jo tross alt den også.
 
Ønsker deg uansett masse lykke til [:)] Og velkommen inn her [;)]
 
vet hvordan det er g være beby syk.. jeg var helt lik.. men en ting jeg lærte var og vente til begge var helt klar... sambo min sa mye likt som din sier..
 
og det er jo vært og vente på da.. barna har en jo resten av livet.... [:D]
 
Hehe.. Føler jeg må svare litt på den ja.. [;)]
Hørtes kanskje litt spesielt ut, men grunnen til at vi tenker sånn er fordi vi har to store hunder, en leilighet med mange feil som skal heves kjøp på, og ønsker oss ett landlig hus. Sånn sett tror jeg vi har kommet lengre enn andre på vår alder ja.. ;)
 
Mi var jo ikke planlagt, fikk henne etter sommeren jeg ble ferdig på vgs..

Jeg ser vel egentlig ikke problemet med å få ban når man føler seg veldig klar for det, men det er opp til enhver å bedømme om det er et lurt trekk å begynne... må og huske på at det ikke alltid skjer at spiren sitter etter siste pillebrett er tatt.


Hmm... kan komme med litt negative ting... Det er en sjangse for at morsfølelsen ikke kommer med en gang ungen er klasket opp på magen din, kan hende du kommer til å slite psykisk, kan hende du du får et tungt svangerskap på et vis, kan hende du får en kolikkunge. Søvn ser man ikke mye til før ungen er større, sove max 3 timer av gangen i kanksje opp til 1 år? Man må gi opp noe av det gamle livet.. Vet om flere som ikke har taklet å bli foreldre etter å ha vært sammen i mange år, mange går da fra hverandre og noen fortsetter å bli sammen... Finnes flere forskjellige ting som kan være negativt, men sånn er det hele livet med besluttelser[:D]
Problemer er ikke værre enn hva man gjør de til selv, få her inne som sier de angret på å få et barn[:D]
 
Katarina va ikkje akkurat planlagt (lang forhistorie)
æ å smabo hadde ikkje vært læng ilag
 
 
d har vært tøffe tider mest mellom sambo å mæ tør d tar på ett forhold å få barn, barna går framfør alt
men vi har vokse sammen å etter d. men d har vært endel kampa ja.
 
så lenge en kan prate ut så går d som regel bra
 
fordelan e så mange æ ikkje kan ramse opp[;)]
 
 
lykke t m valget, å d beste e væl at dåkk bi enie
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp