Hva synes dere om.... Tanker.

  • Trådstarter Trådstarter Sukkerungen
  • Opprettet Opprettet
S

Sukkerungen

Guest
Heia :-)

Hva synes dere om tiden som har gått (i svangerskapet) å hva tror dere om tiden som er igjen?
Synes liksom alt har gått så ulidelig fort.
Det er bare 70 et eller annet, dager igjen å vi har ikke kjøpt inn annet enn småtterier som noen få bodyer og en stellematte hehe.
Tiden går hvertfall fort frem mot termin å snart er jeg tobarnsmor :eek: Mye å ta innover seg hehe :-)
Sånn ellers bytter jeg på litt annenhver dag føles det som, om jeg liker å gå gravid eller ikke. Føler meg ikke som meg selv med magen full av baby og alle forandringene det medfører. Men på den annen side ønsker jeg meg virkelig den skatten jeg bærer på å jeg er mer forberedt denne gangen enn jeg var med nr 1 for 7 år siden ;-)

Bare noen tanker. Håper flere vil dele <3
 
Hei :)

Jeg føler det litt som deg egentlig.
Vi har handlet en del og det meste er klart, men allikevel føler jeg meg stresset.
Så mye jeg føler jeg må gjøre.
Denne skatten var 100% planlagt og vi har gleder oss til nr 2, men denne gangen har jeg sliti noe veldig med kroppen.
Ikke som med nr 1 da alt bare var en drøm.
Ingen som fortalte hvor annerledes det er å gå gravid når man har en fra før.

Nå gleder jeg meg bare til oktober slik at jeg kan bli meg selv igjen :)
Og selvfølgelig til prinsesse nr 2 kommer :D


Sent from my iPhone using BV Forum
 
føler det som deg"
men nå har vi flytta inn i den nye boligen, og i går spontankjøpte vi vogn og bilstol :P da var vi klar:P ja utenom at han bare har to plagg da ;) men nå begynner kosen for min del. Jeg skal på kvisten hos mormor, mamma og svigermor for å se hva som finnes :P Vogga skal males opp(familiearving), og jeg må prøve å finne positive ting. for svangerskapet er høyrisiko for en grunn og det gnager meg. Kontroller hele tiden som stresser meg..

Jeg tar meg selv i å bli lei av at han turner i magen! herregud liksom, jeg skal jo tenke hvor heldig jeg er og nyte hvert sekund, for jeg skal ikke ha fler barn :)
 
Jeg har veldig mange tanker. Det var planlagt og etterlengtet dette her, og jeg koser meg som gravid. Liker at magen strutter, men jeg er såå sliten. Bekkenløsningen tar knekken på meg, og jeg sover så fryktelig dårlig hele tiden. Humøret er som en jojo til tider. Vi gleder oss masse til lillegutt kommer, og vi begynner å få mye inn i hus, samtidig så er alt så skremmende.
Jeg gruer meg til å føde, tenk om det skjer noe alvorlig, tenk om det er noe galt med lillegutt.. Og tiden etterpå, jeg vet virkelig ikke hva som venter meg føler jeg.
Jeg har gått hele svangerskapet å vært redd for å miste han, og selv nå er jeg livredd for det, enda nå er det jo ganske stor sjangs for at det går bra. Mulig det er morsinnstinkt som gjør at jeg er redd og beskymret for junior?
 
Dette svangerskapet var et "velkomment arbeidsuhell" om man kan si det sånn. Hadde vi kunne gått tilbake og valgt, skulle vi nok helst ønska at ikke spira satt før rundt april (dette med barnehageplass osv...)
Jeg har hatt et fysisk fint svangerskap til nå, psykisk ganske tungt. Hva for en mamma kommer jeg til å bli? Klarer vi dette?
Den siste mnd har vært så som så, jeg er stressa fordi vi enda ikke vet om vi skal være her i Østfold fra høsten av, så vi tørr ikke kjøpe bolig ifall vi plutselig må flytte. Mannen er just ferdig med siv.øk mastergrad og er på jobbleting, og det er ikke gitt at han får her. Enn så lenge bor vi her og jobber til han finner ny jobb.
Jeg merker også at jeg har distansert meg litt fra han i magen, alltid så mye aktiviter der at jeg blir sliten. Orker ikke tenke på framtiden, vil bare være. Kanskje angrer jeg litt av og til... vet ikke. Men samtidig så elsker jeg han, våker over bevegelsene og lurer på hvem han er. Mitt håp er at når fødselen er over og jeg endelig får møtt han, så faller brikkene på plass.

Sent from my GT-I9305 using BV Forum mobile app
 
Denne babyen var like mye planlagt og ønsket som storebroren sin og vi gleder oss enormt til å bli småbarnsforeldre igjen.

Svangerskapet hittil har gått veldig bra uten plager eller vondter. Og når jeg ser tilbake har det gått helt vanvittig fort!!! :O Føles ikke lenge siden jeg satt der litt vantro med en positiv graviditetstest i hånda og tenkte at det er en EVIGHET til vi kan fortelle dette til folk! Nå begynner det "haste" litt med å få det praktiske i orden, sånn som søknad om permisjon og papirer og alt det der.

Er heldigvis ikke plaget med vondter enda, men kjenner jo at korsrygg og bekken ikke tåler like mye lenger. Håper de fleste plagene holder seg borte en stund til :)

Når det gjelder praktiske ting her hjemme fikk jeg litt panikk for et par uker siden og tenkte at INGEN TING er på plass eller i orden. Siden storebror er nesten 10 år når knøttet blir født, så regnet jeg med at mye av utstyr etter han var ødelagt (har stått på loftet hjemme hos mor og var usikker på hvor godt jeg hadde pakket det ned).
Jeg fikk dratt det fram og følte nesten at jeg hadde vunnet i Lotto!!! :D Massevis av fine klær, tepper, skinnfeller, til og med ting med merkelapper på! Seng, madrass, kurv og lekegrind, sengetøy, stellebord osv, osv.
Jeg har malt sprinkelsenga og lekegrind og kjøpt nye kantbeskyttere og leketeppe. Det ble som en nytt :D
Så fikk vi ei gammel kommode av svigermor som jeg har pusset og malt og kjøpt nye knotter til. Det ble så fint og vips hadde vi plass til allt babytøyet også!

Det som gjenstår for oss å gå til anskaffelse av nå, av store ting, er vogn, vognpose og bilstol. Ellers er det bare småting - Og nå fikk jeg nettopp beskjed om at venninnene mine at de har planlagt Babyshower og har gitt meg i oppdrag å lage en liste over ting vi trenger. Åh så heldig jeg er!! :D
Lykkelig gravid og tingene bare ramler på plass liksom :)




❤️ venter lillebror i midten av oktober ❤️
 
Vi har snakket om å ville ha baby nå når jeg var ferdig med utdanning, og vi bestemte oss for å prøve. Det var ikke helt planlagt at det skulle bli full klaff på første forsøk for å si det sånn, men jeg er ekstremt glad for at det ble det :) Det eneste er at på grunn av det har jeg blitt nødt til å jobbe mye ved siden av en hektisk sykepleieutdanning, i tillegg til at vi holder på å bygge hus der alt er egeninnsats. Altså har jeg ikke hatt en skikkelig fridag siden i fjor, da vi begynte å bygge hus :p Jeg har heldigvis hatt et utrolig bra svangerskap så langt, ingen plager og har kunnet styrt på slik som jeg har ønsket. Nå derimot kjenner jeg at kroppen begynner å merke at endringer er i gang, alt blir tyngre og jeg blir trettere.. Og likevel kan jeg ikke ta det med ro, for jeg har hatt ryggproblemer som gjør at jeg er helt avhengig av å kunne gå tur i skog og mark for at det ikke skal komme tilbake, huset vi bor i nå er ikke tilrettelagt for barn (gammelt hus med en sykt bratt trapp opp til der soverommene er), og jeg må jobbe det jeg greier for å tene meg opp til nok svangerskapspenger. Med andre ord har dette svangerskapet vært så hektisk at jeg til tider ikke har visst hvor jeg skal gjøre av meg :p Men det har jo ført til at tiden går sykt fort, og vi har fremdeles ikke kjøpt inn verken det ene eller det andre til babyen, da vi har så mange valg og avgjørsler og timer med arbeid i hus og på jobb at vi rett og slett ikke har hatt tid. Det gjør jo meg igjen selvsagt sykt stresset, da ei venninne jeg kjenner har til og med gått til innkjøp av vippestol allerede, mens alt vi har kjøpt er EN body :P

Ber om at babyen heller kommer en/to uker for sent enn to uker før termin.. hehe :p Men nå er det bare noen få måneder igjen å holde ut, til verdens beste gave kommer til verden :) Regner med alt er glemt da.
 
Tiden har gått utrolig fort siden jeg satt med en positiv test i februar :) Har ikke hatt noen svangerskaps plager bortsett fra litt legg kramper og føler meg nesten ikke gravid. Men den lille i magen kjenner jeg hver dag og det er godt :) Har ikke handlet stort enda, men må vel begynne snart, tenker det blir etter bryllupet vårt som er om en uke :) Gleder meg sykt mye til tiden framover <3
 
Jeg har egentlig hatt en veldig fint svangerskap denne gangen også, men jeg må nok si jeg merker stor forskjell på å ha en fra før og å være førstegangs. Vi bygger på huset så det er "litt" kaos hjemme, rommet til babyen er ikke klart og jeg har derfor heller ikke ordna noe som helst...

Babyen har nå en ullue, et babyteppe og en strikka "innedress" (og hv-gaven;) ) Thats it :p

Har masse etter storebror på loftet da men så lenge rommet ikke er ferdig er heller ikke noe ordna. Har vaska understellet på vogna etter storebroren da :p

Kjenner jeg blir fort sliten for tiden, men det "passer ikke" helt fordi min kjære er helt avhengig av å få drive så mye som mulig med huset for å få d ferdig... Gleder meg til oktober :p




Sent from my iPhone using BV Forum
 
Back
Topp