Min mor har to eldre søsken, begge de to har to navn. Da mamma var lita var hun overbevist om at foreldrene elsket henne mindre, fordi hun "bare" hadde fått et navn, mens søsknene fikk to. Hun har jo forstått etterhvert som hun ble eldre/ voksen at dette ikke stemmer på noe vis, men det var veldig sårt for henne som barn. Mitt første barn har to navn, vi bruker kun det ene. Jeg kommer nok til å gi neste barn to navn også, uten at vi trenger å bruke det i hverdagen.
Jeg har forresten et veldig uvanlig navn selv, og har aldri likt navnet mitt. Som voksen går det veldig bra, og jeg har lært meg å sette pris på mitt sjeldne navn, men som barn var det ganske vondt når andre barn "mobbet "/ kommenterte navnet mitt.
Men alle gjør som de selv føler er riktig
Og jeg tror nok det kommer til å gå bra uansett om du bestemmer deg for å gi barnet et eller to navn
Jeg følte bare for å dele mine "erfaringer"! Lykke til med navnevalget, det er ikke enkelt!
Det skal forresten sies at hun senere fikk flere søsken, disse fikk også "bare" et navn