Gruer meg til å fortelle mamma, mormor og svigers at jeg er gravid igjen, for jeg vet at de kommer til å mase høl i hodet på meg om "den høyst etterlengtede jenta i familien". "Åååh, nå må vi krysse alt vi har for at dere får ei jente denne gangen!", "vi får virkelig håpe jenta kommer nå", "nå må bare jenta komme, det unner jeg deg så veldig!", "man får ikke den samme relasjonen til sønner dessverre, og nå har du jo to av de, så nå må du endelig få ei datter!" Gi meg styrke.... Vil bare ha barnet mitt, jeg - akkurat det barnet som kommer. Gutt eller jente. Frisk eller med sykdom og utfordringer. Ønsker selvfølgelig at barnet skal være friskt, men det hadde ikke blitt mindre elsket om det ikke var det. Spørsmålet mitt er; hva skal jeg svare disse velmenende masekråkene (som forøvrig er fantastiske beste- og oldeforeldre til de to sønnene jeg har), når de begynner det berømte "jeg unner deg en datter"-maset?