Hva svarer man?

[Me&mini]

Fikk spm fra et barn i bhg til frøkna om hun var storesøster. De fleste barna der har jo sett at jeg har gått gravid, og jeg hadde med lillebror for å hente noen ganger.

Jeg svarte ja, og jenta godtok svaret og sa ikke noe mer.
Men, hva svarer man om det skulle komme flere spm rundt dette? Jeg kjenner jo ikke disse barna, men sånn generelt sett; vil de da godta at man svarer at han var veldig syk og døde?
Hva om det kommer fler spørsmål etter dette igjen?

 

[Lille Lykke]

De vil godta det svaret og kanskje spørre mer om hvordan det skjedde. Og så kommer de til å synes synd på deg og på datteren din [emoji173] Barn er ofte veldig åpne og ærlige, og faktisk ganske lette å snakke med om sånt. Jeg tror jeg ville sagt at det skjer veldig sjelden, men at din sønn og jenta din sin lillebror var så uheldig som det går an å bli. Så slipper de å bli redd for at det skal skje med deres søsken og sånt. For døden er tøff for de små, samtidig som at de ofte kompliserer det mye mindre.
Jeg har jobbet med barn som pårørende og min erfaring er at det aller beste er å snakke med barn som spør og lurer - også sine egne barn som står aller nærmest. Det kan ta vekk mye frykt og det er med på å bearbeide det som har skjedd. Det kan også hende at det blir lettere for jenta di i barnehagen og alle vet hva som har skjedd, for det kan være vanskelig for henne å svare på spørsmål om det.

Hvordan går det med deg kjære deg? [emoji170][emoji172][emoji169] Jeg tenker ofte på deg.

Sent from my SM-G900F using BV Forum mobile app

 

[Me&mini]

De vil godta det svaret og kanskje spørre mer om hvordan det skjedde. Og så kommer de til å synes synd på deg og på datteren din [emoji173] Barn er ofte veldig åpne og ærlige, og faktisk ganske lette å snakke med om sånt. Jeg tror jeg ville sagt at det skjer veldig sjelden, men at din sønn og jenta din sin lillebror var så uheldig som det går an å bli. Så slipper de å bli redd for at det skal skje med deres søsken og sånt. For døden er tøff for de små, samtidig som at de ofte kompliserer det mye mindre.
Jeg har jobbet med barn som pårørende og min erfaring er at det aller beste er å snakke med barn som spør og lurer - også sine egne barn som står aller nærmest. Det kan ta vekk mye frykt og det er med på å bearbeide det som har skjedd. Det kan også hende at det blir lettere for jenta di i barnehagen og alle vet hva som har skjedd, for det kan være vanskelig for henne å svare på spørsmål om det.

Hvordan går det med deg kjære deg? [emoji170][emoji172][emoji169] Jeg tenker ofte på deg.

Sent from my SM-G900F using BV Forum mobile app

Takk for godt svar ♡
Hun snakker ikke noe særlig, så vil nok ikke tro hun får så mange spm. Men det er jo mye mulig det kommer etterhvert når hun begynner å snakke mer.
Vi har jo bilder av lillebror på veggen, også av de to sammen, så mye mulig hun spør mer her etterhvert og. Foreløpig så interesserer hun seg ikke for bildene.

Går greit her, men må igang med en oppsigelsesprossess her nå. Så kjenner hele jobbsituasjonen stresser meg litt.

 

[Lille Lykke]

Takk for godt svar ♡
Hun snakker ikke noe særlig, så vil nok ikke tro hun får så mange spm. Men det er jo mye mulig det kommer etterhvert når hun begynner å snakke mer.
Vi har jo bilder av lillebror på veggen, også av de to sammen, så mye mulig hun spør mer her etterhvert og. Foreløpig så interesserer hun seg ikke for bildene.

Går greit her, men må igang med en oppsigelsesprossess her nå. Så kjenner hele jobbsituasjonen stresser meg litt.

Uff da... Ble det til at du søkte på den jobben forresten?

 

[Me&mini]

Uff da... Ble det til at du søkte på den jobben forresten?

Jada, jeg søkte, men var nok litt for sent ute dessverre så de hadde allerede ansatt de de trengte :/

Kjenner det er litt slitsomt å sette seg ned å søke flere jobber nå, og vet jo ikke når jeg er klar for å jobbe 100% men.
Får se hvordan det går med evnt forhandlingsmøte osv og, også kan jeg ihvertfall få sykepenger i 3 mnd om jeg blir friskmeldt til arbeodsformidling. Får ta en ting om gangen tror jeg. Først må jeg motta oppsigelsen [emoji14]

 

[Eskimonika]

Synes du fikk et veldig godt svar på hvordan møte spørsmål fra andre barn om lillebror.
Dumt med den søknaden da. Håper alt ordner seg.

 

[Me&mini]

Synes du fikk et veldig godt svar på hvordan møte spørsmål fra andre barn om lillebror.
Dumt med den søknaden da. Håper alt ordner seg.

Helt enig

Håper på det ja. Har fått sendt et par søknader i går og i dag da, så håper på å få noe napp etterhvert.
Tror jeg kan ha godt av å komme igang med noe etterhvert så sant jeg har en arbeidsplass å trives på

 

[Eskimonika]

Veldig viktig med en arbeidsplass man trives på.

 

[Lilth]

Fikk spm fra et barn i bhg til frøkna om hun var storesøster. De fleste barna der har jo sett at jeg har gått gravid, og jeg hadde med lillebror for å hente noen ganger.

Jeg svarte ja, og jenta godtok svaret og sa ikke noe mer.
Men, hva svarer man om det skulle komme flere spm rundt dette? Jeg kjenner jo ikke disse barna, men sånn generelt sett; vil de da godta at man svarer at han var veldig syk og døde?
Hva om det kommer fler spørsmål etter dette igjen?

Jeg jobber i barnehage og trodde først ''mine'' barn var for små til å tenke så mye over det (2-3åringer).
Ungene er ganske herjete av seg og i uke 13 begynte jeg å gjøre de bevisste på å ikke hoppe på magen osv.
Jeg fødte datteren vår i slutten av uke 19, hadde ikke spesielt stor mage, men vi hadde snakket en del om det. Barna var nysgjerrig på om det var en gutt eller jente, hvor stor babyen var, når den kommer ut osv.
7uker etter fødselen begynte jeg å komme tilbake på jobb og fikk ingen spørsmål den første uken (hadde også vært på besøk hver uke, så de hadde hatt en del tid med meg).
Andre uken i jobb kom spørsmålet: Har du baby i magen?
Jeg måtte jo svare sant og sa nei. Er babyen din hjemme? (svangerskapspermisjoner går rimelig fort unna i hodet til en 3åring )
Etter dette har vi samtaler omtrent annenhver dag om babyen min. Det var først en gutt som var veldig opptatt av det, samt en annen gutt som har blitt fortalt hva som har skjedd hjemme (kollegaene mine har bare forklart barna at jeg har vært sykemeldt pga vondt i magen).

Som oftest går det fint å snakke med dem. De graver og spør, lurer på hvor ho er henne (hva i alle dager er en kirkegård?!), hva ho heter osv. Jeg har kjøpt meg et smykke med navnet hennes på og det er ''babyen sin'' i følge et av barna, de lurer på hvorfor jeg bruker smykket.
Sist fredag ble det mye spørsmål og det var en tung tur på vei hjem, men samtidig syns jeg det er veldig deilig at de husker. Voksne rundt meg avfeier det litt, føles det ut som. Ja, jeg mistet et barn, jeg gikk igjennom en sorg, men nå er jeg liksom ferdig fordi jeg er 100% tilbake på jobb.

Svar på de spørsmålene du orker å svare på, allier deg gjerne med de ansatte om du orker. Vi har plan i barnehagen for når noen i familien/nær omkrets dør, uansett om det er søsken, foreldre eller besteforeldre. De fleste barn vil i seg etter et eller to spørsmål første gangen og kanskje spørre litt til neste gang, men det varierer litt utifra hvor trygge de er på deg.

Sender deg en ordentlig god klem <3