Hva svarer dere når folk spør hvordan det går?

Den perfekte mor er påan igjen

Forelsket i forumet
Marsboere 2020
Påskekyllingene 2020
Februarlykke 2022❄️
Jeg synes det er litt vanskelig å svare på, for etter forholdene går det jo bra. Dagsformen varierer, noen ganger er jeg bare sliten, lei og nesten depressiv, mens andre dager er magekulen bare litt tungvind og i veien. De nærmeste er en ting, men når det gjelder de jeg ikke kjenner så godt, så vet jeg ikke helt hvor mye jeg skal utlevere? Hvor mye ønsker de egentlig å høre?
 
Jeg svarer at det etter forholdene går det bra (det gjør jo det) og jeg tar en dag av gangen. Noen spør litt mer og da kan jeg svare mer spesifikt hva plagene går ut på.
 
Jeg svarer noe sånt som:
Det går egentlig ganske bra, etter forholdene. Litt plaget med bekkenet, men nå er jeg sykemeldt, så det hjelper på :happy: Nærmer seg jo veldig nå uansett.
 
Jeg deler den mengden/de detaljene jeg føler meg komfortable med, så jeg kan f.eks. da godt svare «Det står veldig fint til med den lille, og jeg koser meg så godt jeg kan med siste del av svangerskapet, men store smerter om natten samt kraftig forkjølelse med bronkitt og vond hals gjør at jeg ikke får god nok hvile, så jeg skal innrømme at jeg er temmelig utslitt og at det er ganske så tøft nå for tiden.» Men sier det gjerne i en tone som viser at jeg likevel holder motet oppe og er optimistisk over at det tross alt ikke er så lang tid igjen og ikke blir til noe som oppfattes veldig negativt (for vet at mange kan synes det er vanskelig å vite hvordan de da skal respondere på det). Da opplever jeg at folk ikke blir ukomfortable.
 
Svarer at det går fint, at jeg har bekkenplager som kommer å går, at jeg begynner å bli lei - men hvem gjør ikke det få uker før terminen. Spør de mer svarer jeg mer :)
 
Svarer som oftest at det går bra, selv om det absolutt ikke gjør det.

Skulle gjerne svart ærlig og si at:
"nei, det går ikke så bra. Har mye smerter i rygg, hofte og bekken og har hatt hodepine daglig i 2 uker. Har også lite energi og blir fysisk dårlig av å gjøre husarbeid. I tillegg sover jeg veldig dårlig på natt, og synet har blitt så dårlig at jeg ikke ser ansikter tydelig på 3 meters avstand lengre. Er også direkte vondt når mini beveger seg og jeg får vonde kynnere av nesten ingenting. Psyken er heller ikke så bra nå på grunn av totalsummen. Skulle gjerne fått ut mini litt før tiden for å slippe de kroppslige plagene"

Men da tror jeg personen som spurte hadde fått litt bakoversveis. Blir jo kanskje litt sånn som når folk ellers spør hvordan det går bare for å være høfflig uten at de kanskje eeegentlig er interessert i svaret?
 
Jeg svarer at det går egentlig litt dritt, også ler jeg. Sier kanskje noe om at jeg ikke sover e.l. Men at det nærmer seg nå ;)
 
Svarer at det går fint, at jeg har bekkenplager som kommer å går, at jeg begynner å bli lei - men hvem gjør ikke det få uker før terminen. Spør de mer svarer jeg mer :)
Jeg svarer nøyaktig det samme som deg:joyful:
 
  • Liker
Reactions: Kka
Jeg har en gang svart at dette svangerskapet er mye tyngre enn de andre fire…. Og da fikk jeg en «humoristisk» kommentar tilbake om at «ja, du er jo ikke 20 lengre.» :bored: Så det svarer jeg ikke en gang til :joyful: (Jeg er 40år.)
 
Pleier å si "det går bra, men begynner jo å bli litt tungt".
 
Jeg sier det som det er; at jeg er ekstra trøtt og sliten, men ellers går det veldig bra.
Fysiske utfordringer og smerter har jeg ikke noe utfordringer med å fortelle om, men psykisk hadde jeg nok heller valgt meg litt mer ut.
Men i forrige barselperiode var jeg faktisk ganske ærlig med deg fleste om at jeg faktisk ikke koste meg de.første 3-4 mnd fordi det var så mye styr med amming lenge og i tillegg med veksten til frøkna første par mnd. Jeg hadde ikke fødselsdepresjon, men syns ting var tungt og kjipt, og når jeg fikk spm om jeg koste meg og nøyt tida så kjente jeg på at jeg syns det var greit å faktisk si sannheten og ikke opprettholde den fasade mange kjenner på at de må holde fordi alle forventer at barseltiden skal være helt fantastisk.

Ble litt mer enn du spurte om kanskje, men noen tanker jeg syns er viktig rundt dette med å normalisere at ikke alle svever på en rosa sky med lykke som nybakte foreldre.
 
Svarer som oftest at det går bra, selv om det absolutt ikke gjør det.

Skulle gjerne svart ærlig og si at:
"nei, det går ikke så bra. Har mye smerter i rygg, hofte og bekken og har hatt hodepine daglig i 2 uker. Har også lite energi og blir fysisk dårlig av å gjøre husarbeid. I tillegg sover jeg veldig dårlig på natt, og synet har blitt så dårlig at jeg ikke ser ansikter tydelig på 3 meters avstand lengre. Er også direkte vondt når mini beveger seg og jeg får vonde kynnere av nesten ingenting. Psyken er heller ikke så bra nå på grunn av totalsummen. Skulle gjerne fått ut mini litt før tiden for å slippe de kroppslige plagene"

Men da tror jeg personen som spurte hadde fått litt bakoversveis. Blir jo kanskje litt sånn som når folk ellers spør hvordan det går bare for å være høfflig uten at de kanskje eeegentlig er interessert i svaret?

Der huket du jo av flere av symptomene på svangerskapsforgiftning, har du snakket med lege/jordmor? Jeg mener absolutt ikke å skremme, og kan jo være helt andre ting, men kanskje lurt å sjekke om du ikke alt har gjort det. Ellers håper jeg formen uansett kommer seg. God bedring!
 
Svarer som oftest at det går bra, selv om det absolutt ikke gjør det.

Skulle gjerne svart ærlig og si at:
"nei, det går ikke så bra. Har mye smerter i rygg, hofte og bekken og har hatt hodepine daglig i 2 uker. Har også lite energi og blir fysisk dårlig av å gjøre husarbeid. I tillegg sover jeg veldig dårlig på natt, og synet har blitt så dårlig at jeg ikke ser ansikter tydelig på 3 meters avstand lengre. Er også direkte vondt når mini beveger seg og jeg får vonde kynnere av nesten ingenting. Psyken er heller ikke så bra nå på grunn av totalsummen. Skulle gjerne fått ut mini litt før tiden for å slippe de kroppslige plagene"

Men da tror jeg personen som spurte hadde fått litt bakoversveis. Blir jo kanskje litt sånn som når folk ellers spør hvordan det går bare for å være høfflig uten at de kanskje eeegentlig er interessert i svaret?

Mulig du har gjort det, men høres ut som en prat med jordmor eller lege kan være lurt. Kanskje du kan få vurdert igangsetting hvis det er såpass mye vondter, utfordringer og psykiske plager pga alt sammen. Ikke godt for deg eller baby at du har det sånn her❤
 
Der huket du jo av flere av symptomene på svangerskapsforgiftning, har du snakket med lege/jordmor? Jeg mener absolutt ikke å skremme, og kan jo være helt andre ting, men kanskje lurt å sjekke om du ikke alt har gjort det. Ellers håper jeg formen uansett kommer seg. God bedring!

Ble sendt til kontroll på føden fra helsestasjonen onsdag forrige uke. Hadde da blodtrykk på 145/100 på helsestasjonen, men det hadde normalisert seg på føden og var 135/80. Var ikke tegn til svangerskapsforgiftning på blodprøvene og kun spor av protein i urinprøven. Var god utslag på både blod, ketoner og leukocytter. Tok nytt blodtrykk i går kveld og da var det 155/80 så er ikke "alarmerende høyt". Er vel helst undertrykket de er bekymret for når det kommer til svangerskapsforgiftning?

Må nevnes at jeg våknet natt til i går med dundrende hodepine, typ bare jeg rørte på tåa så begynte det å dunke i hodet som en skikkelig fyllesyke. Snakket med legevakta den natta og de tilbydde meg å komme inn på en sjekk, men da det ikke hørtes så veldig alvorlig ut (slik jeg tolket det) så valgte jeg å bare bli hjemme. Det gikk over i løpet av kvelden i går og tror nok helst at det kunne vært dehydrering.

Skal til samtale med fødselslege på gynpol på fredag så får høre hva de sier da.
 
Mulig du har gjort det, men høres ut som en prat med jordmor eller lege kan være lurt. Kanskje du kan få vurdert igangsetting hvis det er såpass mye vondter, utfordringer og psykiske plager pga alt sammen. Ikke godt for deg eller baby at du har det sånn her❤

Har time hos lege på gynpol på fredag. Kommer til å forsøke å argumentere godt for å få bli igangsatt før tiden for vet ikke om jeg orker 4 uker til med dette. Man skal jo tross alt fungere etter fødselen også!
 
Svarer som oftest at det går bra, selv om det absolutt ikke gjør det.

Skulle gjerne svart ærlig og si at:
"nei, det går ikke så bra. Har mye smerter i rygg, hofte og bekken og har hatt hodepine daglig i 2 uker. Har også lite energi og blir fysisk dårlig av å gjøre husarbeid. I tillegg sover jeg veldig dårlig på natt, og synet har blitt så dårlig at jeg ikke ser ansikter tydelig på 3 meters avstand lengre. Er også direkte vondt når mini beveger seg og jeg får vonde kynnere av nesten ingenting. Psyken er heller ikke så bra nå på grunn av totalsummen. Skulle gjerne fått ut mini litt før tiden for å slippe de kroppslige plagene"

Men da tror jeg personen som spurte hadde fått litt bakoversveis. Blir jo kanskje litt sånn som når folk ellers spør hvordan det går bare for å være høfflig uten at de kanskje eeegentlig er interessert i svaret?

Jeg synes godt du kunne svart nøyaktig dette når noen spør, jeg hadde ikke hatt noe problem med å få et sånt svar, men så plages jeg generelt lite av det hvis folk velger å faktisk dele slike detaljer, så kanskje jeg er litt spesiell der….? Jeg synes i hvert fall det er lov og helt legitimt å være ærlig, om man ønsker:p

Det høres ikke noe morsomt ut å ha det sånn som du har det nå, forstår veldig godt at du er klar for at den lille skal komme seg ut NÅ:Heartred
 
Jeg sier at det går bra for formen er fin, bortsett fra at svangerskapsdiabetes er litt stress og mye å tenke på i forhold til mat, og at magen er en del i veien nå.

Det blir nok info for de spør av høflighet.
De som er ekstra interessert har ofte oppfølgingsspørsmål, og da kan jeg heller so litt mer.
 
Ble sendt til kontroll på føden fra helsestasjonen onsdag forrige uke. Hadde da blodtrykk på 145/100 på helsestasjonen, men det hadde normalisert seg på føden og var 135/80. Var ikke tegn til svangerskapsforgiftning på blodprøvene og kun spor av protein i urinprøven. Var god utslag på både blod, ketoner og leukocytter. Tok nytt blodtrykk i går kveld og da var det 155/80 så er ikke "alarmerende høyt". Er vel helst undertrykket de er bekymret for når det kommer til svangerskapsforgiftning?

Må nevnes at jeg våknet natt til i går med dundrende hodepine, typ bare jeg rørte på tåa så begynte det å dunke i hodet som en skikkelig fyllesyke. Snakket med legevakta den natta og de tilbydde meg å komme inn på en sjekk, men da det ikke hørtes så veldig alvorlig ut (slik jeg tolket det) så valgte jeg å bare bli hjemme. Det gikk over i løpet av kvelden i går og tror nok helst at det kunne vært dehydrering.

Skal til samtale med fødselslege på gynpol på fredag så får høre hva de sier da.

Så bra det blir tatt tak i, og at du selv tar kontakt med kyndig personell! Da krysser jeg fingrene for at plagene dine gir seg snart, og at de siste gjenværende ukene blir litt bedre for deg.
 
Jeg svarer at min kropp ikke liker svangerskap men at jeg/den er mye flinkere til det som kommer etterpå.:hilarious: De fleste rundt vet at jeg har hatt ganske mye plager og vært sykmeldt siden i sommer, så de skjønner jo hva det er snakk om. Også synes jeg det er «fint» at jeg kan være ærlig og vise at ikke alle gløder og storkoser seg som gravid, til tross for at jeg selv gjerne skulle vært i den kategorien.:angelic: (Tror jeg på det viset fikk mitt 17-årige gudbarn til å forstå at hun burde utsette babydrømmen litt, for har ikke hørt noe babysnakk fra den kanten på ganske lenge nå, men da storebror kom til var hun og kjæresten på besøk og kunne fortelle at de allerede var enige om babynavn mm.:wideyed: Mens vi ikke hadde navnet klart før storebror var nesten fire måneder.:hilarious:)
 
Jeg har en gang svart at dette svangerskapet er mye tyngre enn de andre fire…. Og da fikk jeg en «humoristisk» kommentar tilbake om at «ja, du er jo ikke 20 lengre.» :bored: Så det svarer jeg ikke en gang til :joyful: (Jeg er 40år.)
Teit kommentar. Opplever du selv at alderen har gjort svangerskapet tyngre?
 
Back
Topp