Hva skjer a?

lenemor

Forumet er livet
Her inne er det jo ikke noe liv i det hele tatt.. enda vi er jo en del som har termin i september...

Lurer på litt ting jeg... ettersom mange ligger 3-4 uker foran meg i utviklingen så har dere jo litt mer erfaring... har dere vært til første kontroll? Hva skjedde der? Noen som har fått se babyen, eller høre den??

Hvem har dere fortalt om svangerskapet, evt. har dere tenkt å holde det hemmelig til etter uke 12 (eller lenger)?

Har dere begynt å handle klær og utstyr?

Har dere begynt å få mage?

Er dere lei av spørsmålene mine?[;)]
 
Hei lenemor!

Ja her inne er det rimelig stille....
Skal prøve å svare på spørsmålene dine jeg, så godt jeg kan.
Nå er ikke jeg kommet noe særlig lengre enn deg i svangerskapet da, men...

Jeg har ennå ikke hatt min første legetime. Har bestilt time 14. februar.
Vil da være litt over 9 uker ut i svangerskapet.
Skal da ha en innvendig UL, fordi jeg vil ha det pga. komplikasjoner ved forrige
fullgåtte svangerskap + at vi mistet sist jeg var gravid. Vil ikke klare å slå meg
til ro, før vi får bekreftet at alt er som det skal være.

Ved første kontroll, blir det tatt blodprøver + at man avleverer en urinprøve som sjekkes.
Så måles blodtrykk og vekt, og termin bestemmes (fram til en eventuell UL i uke 17-18, som
fastsetter termin mer eksakt). Enkelte leger vil foreta en vaginal undersøkelse, der de kjenner
etter om alt er som det skal være... og kanskje tar de en celleprøve!? Men vet at mange leger
ikke utfører vaginal undersøkelse lengre.

Foreløpig har vi bare fortalt noe svært få meget gode venner om svangerskapet.
Bor i utlandet for tiden, og har derfor valgt å fortelle det når vi reiser nordover
på påskeferie. Vil da være 17 uker ut i svangerskapet, og ha en søt liten mage fram til da.
(Vi mistet i uke 11 sist, og har derfor valgt å vente lenge med å "offentliggjøre" nyheten denne gang.)

Når det gjelder utstyr, så tror jeg faktisk vi har det meste. Trenger riktignok en ekstra seng, og om det
blir en gutt denne gangen, må vi nok kjøpe inn ny garderobe. Ellers har vi det aller meste etter
vår yngste datter som ble ett år i slutten av desember. Kommer nok til å handle endel små-ting etter
vi har fått påvist kjønnet til den lille... forhåpentligvis rett før påsken.

Har nok ennå ikke begynt å få mage nei... litt tidlig ennå, når jeg bare er 7 uker på vei.
Men med minste-jenta kunne man se bittelitt mage da jeg var i uke 10.
Kjekt å ha mage, men håper magen lar vente på seg litt lengre denne gangen.
For vi vil vente med å fortelle det til den eldste datteren vår, som er 9 år.
Vi vil vente til vi iallefall er over "den magiske grensen" på 12 uker.

Og neida lenemor, vi er ikke lei av spørsmålene dine![:)] Bare fyr løs flere du!!


Med vennlig hilsen
Lehcar
 
Hyggelig med et svar. Er det jentene dine som er på bildet forresten - det er kjempesøtt!!!

Jeg skal ikke til lege jeg, men til jordmor (det er sånn det fungerer her... først jordmor, og så lege), men jeg regner med at den første timen vil bestå av det samme.. Jeg har time den 7. februar jeg, og vil da være 7+2.. gleder meg så jeg blir helt yr!

Jeg har to svigerinner som fødte i september '05, og begge to har sagt at de ikke skal ha flere, så jeg vet at vi kommer til å arve litt utstyr og klær der, og det gleder jeg meg masse til - å vaske og gjøre klart en bitteliten garderobe.[:D]

Gleder meg masse til magen kommer jeg, men det skjer vel ikke med det første. Her har vi fortalt nyheten til mamma, søsteren min og svigerforeldrene mine. Andre får vente til uke 12 (uke 13 skal jeg på studiereise til tallin og riga, så da må vel klassen få vite det også, for jeg regner med at det blir noen fester på turen).

Er det Italia du bor i? På grunn av jobb, kjærligheten, eller andre grunner?

Du får ha lykke til videre Lehcar!
 
Det går helt sikkert bra Twini! Må ha vært spennende hos legen, og så greit når du får svar på alle spørsmål, og ikke føler at han sitter og ser på klokka!!!
 
Jeg kan bråke litt her jeg! HER ER JEG! nå er det ikke stille lenger....neida!

1.Jeg har fortalt de nærmeste om babyen, klarte ikke vente lenger.

2.Har ikke handlet noen ting, for jeg har jo alt jeg trenger. Det eneste er noen gutteklær hvis det blir gutt, men det vet vi jo ikke på en stund. Jo også trenger jeg en voksipose til...ellers har vi alt.

3.Magen er blitt litt stinn, men den er ikke stor enda. Det ser forøvrig ut som om jeg får mage mye tidligere denne gangen. Forrige gang hadde jeg nesten ikke mage før 5 mnd.

4.Nei, det skal mer til for at jeg blir lei!
 
Hei!
Jeg er vel bant de som er kommet lengst av oss med september termin. Jeg har ikke vært hos lege enda, men skal på tirsdag. De anbefalte å vente lengst mulig ettersom det var en relativ omfattende undersøkelse, tilfelle en har en SA etter på. Gleder meg jo selvfølgelig litt til det, men har hørt at en ikke får så mye ut av det så jeg prøver å ha lave forventninger.

Vi har bar fortalt det til noen få. Jeg har sagt til noen venninner som er gravid, greit å ha noen å snakke med det om. Merker at jeg på ingen måte er helt sikker på at dette skal gå bra selv om det ikke er noe som tyder på noe annet. Har tenkt å fortelle det til foreldrene våre neste uke for da skal mannen min vekk i tre uker og da kan det være greit at de nærmeste vet det tilfelle det går galt. Er veldig spent på reaksjonene deres.

Når det gjelder klær og utstyr og har jeg nesten ikke tenkt på det enda. Vi er midt i flytting også så det er om å gjøre å dra minst mulig inn i leiligheten. Men jeg må innrømme at jeg har sett litt på gravid klær. Prøver å syke meg opp til at jeg må gå med slike klær, synes ikke det er så veldig mye fint.

Innbiller meg at jeg har fått litt mage. Pleier å ha et lite søkk mellom hoftebeina mine, men det har jevnet seg litt ut. Leste på en annen side at når en er 8 uker på vei er livmoren på størrelse med en appelsin og da er det vel ikke rart at magen står litt ut. Men magen min er ikke helt som den var før så det kan være bare luft. Er det andre enn meg som har problemer med magen. Også raper jeg mye mer, føler meg som et spedbarn.

Oi dette ble langt. Håper det var nyttig for noen.
 
Ja det er jentene våre på bildet!

Bor i Italia pga. min manns jobb.
Han jobber i sjøforsvaret, og i den forbindelse fikk vi muligheten
til en beordring hit ned, for 3 år. Har 1 1/2 år igjen nå.
Planen var å få de ungene vi skulle ha, mens vi er her nede.
For jeg er hjemmeværende uansett, så og si umulig for meg å få meg jobb her.
Så nå er nr. 3 under "utvikling"! Håper det går bra denne gangen.
Morro å tenke på, da vi reiste, var vi tre, og om alt nå går bra, vil vi være
5 stykker som flytter tilbake[:D]

Vi gleder oss også til UL, kan da endelig begynne å slappe litt av da!
Samtidig er det stor stas å få se den lille da... selv om den ser litt umenneskelig og rar ut da.
Er utrolig spent på om det blir jente denne gangen også... men har en liten følelse av at det blir
gutt denne gangen! Når den lille blir stor nok, og kjønnet kan sees, har vi snakket om at vi vil
vite kjønnet!

Lykke til videre du også lenemor!
 
Celleprøven er ingenting å grue seg til Twini.... men... på den andre siden,
hvem liker å ligge i gyn.stolen da? INGEN!

Godt at du har funnet en hyggelig lege da!
Føler mange ganger at det er en mangelvare.

Kan forresten anbefale en annen bok også, med mange flotte bilder.
Boken heter "Et barn blir til" av Lennart Nilsson og Lars Hamberger.

Lykke til videre i svangerskapet!
 
Back
Topp