Livse
Andre møte med forumet
Jeg kjenner at jeg har behov for å fortelle noe.. . Jeg lagde et innlegg hvor jeg som førstegangsgravid var «unødvendig» urolig og lurte på om andre hadde tips eller like følelser. Da spesielt mtp at alt var som det skulle med den lille. til alle som har opplevd alt det vonde i graviditeten. Jeg er forferdelig lei meg for det og jeg håper virkelig at ingen av dere opplever noe slikt igjen. Jeg ønsker alle gravide her absolutt alt godt! Men ved å dele alle de forferdelige opplevelsene i et innlegg hvor gravide som er urolige ved førstegangs graviditet vil ha råd, skaper det enda mer frykt og uroligheter og jeg syns det er forferdelig trist. Målet mitt med dette innlegget som det er snakk om var å få gode tips og råd, eventuelt at folk i LIK situasjon kunne dele sine følelser, ikke bli 1000 ganger mer skremt. og jeg håper man kan tenke på det, for dette innlegget ble absolutt ikke hva jeg tenkte da jeg spurte.. det burde være egne støtteinnlegg til de som har behov for å prate om det grusomme, ikke at man deler i hytt og pine på et innlegg som tydelig er fra en som er gravid for aller første gang. Jeg ønsker ikke å starte noe diskusjon eller krangler, jeg håper som sagt alle har det godt og at de får den hjelpen de trenger! <3 kanskje virker jeg slem eller krass, men jeg vil gjerne bevisstgjøre hva slags effekt man kan ha på andre. jeg håper bare man tenker på dette neste gang man ser et slikt innlegg. Ønsker dere alle absolutt alt godt 



Jeg er førstegangsgravid også, og får jo litt småpanikk av og til her og der
men statistikken er jo på vår side, sjansen for at noe går galt er veldig liten. Noen her i forumet skrev til meg en gang om at kongen sa at han ikke er bekymret for at noe kunne gå galt med landet, fordi hvis noe skjer, så er det mye bedre at han er uthvilt og opplagt til når det faktisk skjer noe. (ikke eksakt det man sa, men du skjønner poenget) 