Hva skal jeg si?

L

liss24

Flørter med forumet
Gutten min var veldig avhengig av meg de første måndene, han likte ikke å være lenge sammen med andre. Da han ble ca 3mnd syntes han andre var greie så lenge han ikke var trett eller sulten, og jeg kunne dra fra ham noen timer mens han er sammen med pappaen. Dette har svigers aldri kunne akseptere, og når de er på besøk (som de er ofte) må jeg be om å få ham tilbake, selv om han hyler, og er ikke sikkert at jeg får det heller på første forsøk. Da får jeg gjerne en kommentar som; han skal vel ikke sove/spise nå igjen?, han der er bra mammadalt, vi kan holde ham, han tar ikke skade av å gråte osv. De har også tilbydd seg og tydelig ment at de kunne passe ham fra han var 1,5mnd, for det hadde vært koselig selv om han gråter, deres behov for å være sammen med ham er tydeligvis viktigere enn hans behov. 
 Nå er det slik at vi trenger en del barnevakt fremover, feks at noen kan være med oss til byen og være sammen med ham mens vi handler osv, kun snakk om timer og at vi er i nærheten så vi kan komme raskt, men kjenner at jeg virkelig ikke ønsker at svigers skal gjøre det, da gutten er redd dem og jeg ikke stoler på at de tar kontakt hvis det ikke går bra. Hva skal jeg si til dem, da de ikke kommer til å sette pris på at de ikke blir spurt? Vil jo ikke ødelegge forholdet heller...
 
Ikke enkelt det der... har det på samme måte med mine svigers. bare at de er ikke ofte på besøk heller, likevel mener de at de skal passe henne.. hun kjenner de jo ikke! blir veldig urolig hver gang de holder henne. skal følge med her og se om du får noen gode råd!!
 
Har det litt på samme viset selv, aner ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til det. Har hatt lyst til å dratt på en revy, og da hatt barnevakt noen timer. Da er svigers vært en selvfølge å spurt, siden de bor like ved og mine foreldre et stykke unna (vi har ikke overnattingsmuligeter og de liker ikke og sitte oppe i timesvis for så kjøre hjem sent). Men har virkelig ikke lyst til å la de passe henne, for de sier det samme som dere nevner ovenfor. Mat/sove nå igjen??? Synger, prater og bysser så voldsomt at hun begynner og gråte, og de skjønner ikke når nok er nok! Helt håpløst altså, jeg må også gripe inn innimellom.
 
jeg skjønner hvordan du har det, svigers er litt på samme måte - "svigermor vet best". Ho vil ikke skjønne hvordan kveldsmatinga foregår og mener at han får for mye mat om kvelden og skjønner ikke at man har mindre melk da.at de ikke forstår gjør at jeg ikke vil at de skal passe han før han får grøt osv. Har et veldig sterkt morsinstinkt og liker ikke at andre duller for mye med han for mye heller. Har snakka med svigermor om det, men ho respekterer ikke mine følelser. Kanskje du har mer hell med å snakke ut med dine svigerforeldre om det?
 
Jeg hadde det på samme måte med førstemann, eller kanskje ikke helt så ille, men nok til at jeg synes det var ekkelt. Tror nok det var en blanding av at jeg var litt hønemor og at svigermor gjerne ville fikse ting selv. Tror ikke hun ikke var enig i hvordan jeg gjorde det, men det er jo en ekstra god følelse av at babyen roer seg hos deg og hun ville nok gjerne at det skulle skje :)

Jeg begynte med å ha barnevakt bare litt i det små jeg. Sånn en liten time og sånn og så økte jeg det etter hvert når det føltes trygt. Vi var også mye hos svigers og de var mye hos oss. Merker at det er mye lettere å "gi fra seg" mini enn det var med storesnupp altså!!!

Tror det er viktig å følge magefølelsen, for hvis du er trygg blir barnet trygt også :D
 
Du kan jo forresten si at det er DU som ikke er klar for barnevakt enda. Da går det jo ikke på svigerforeldrene dine, men på deg ;)
 
Mi er super sketisk til andre, surleppa og gråten kommer rask etter....
Der er det litt omvendt enn her, begynner hun å gråte får jeg henne tilbake uten spørsmål.... men jeg vil at hun skal venne seg til at andre har henne, så håper det går over snart!

Dumt at de rett og slett ikke kan forstå det.
 
Skillz: Dette går nok helt sikkert over, gjorde det her i alle fall. Og hvis din er lik min skal du ikke være bekymret over at du får henne tilbake når hun gråter, for de som gav lillegutt til meg når han gråt, de liker han nå, men han gråter enda til de som fortsatte å holde ham uansett hvor mye og hardt han gråt. Tror dette er en modningssak, babyen din blir nok klar for å være sammen med andre en dag, og tror egentlig det som er best er å gi dem tid til å lære verden og ulike mennesker å kjenne fra ett sted de er trygg, og det er nok hos deg!

ASG: ja det kunne jeg sagt hadde det ikke vært for at jeg trenger litt hjelp til å passe ham fremover, og de vil jo få vite om at vi har hatt det, og da virker kanskje den forklaringen mot sin hensikt..
 
Ja merker hun blir mer trygg om folk er rolige til å begynne med... at de ikke kommer rett på henne. Så, det kommer seg vel etterhvert
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp