Hva sier man til svigers?

Når du har en baby får du litt fri fra eviglange besøk da. Når jeg fikk eldstemann sa jeg enkelt og greit "nå må han ha mat, og det fungerer best for oss på soverommet nå" så da tok jeg med meg babyen og la meg på senga (orket ikke amme med publikum før jeg fikk dreisen på det, andre ammet jeg i sofaen med tilskuere fra dag 1...) og da fikk de underholde seg selv (og mannen var jo der da) mens jeg fikk en time out på senga med den lille :)
 
Når du har en baby får du litt fri fra eviglange besøk da. Når jeg fikk eldstemann sa jeg enkelt og greit "nå må han ha mat, og det fungerer best for oss på soverommet nå" så da tok jeg med meg babyen og la meg på senga (orket ikke amme med publikum før jeg fikk dreisen på det, andre ammet jeg i sofaen med tilskuere fra dag 1...) og da fikk de underholde seg selv (og mannen var jo der da) mens jeg fikk en time out på senga med den lille :)
Ja jeg kommer til å gå på soverommet og amme. Det er jo eneste sjansen til litt fri :-o og føler ikke for å vise alle puppen :-P
 
Ja jeg kommer til å gå på soverommet og amme. Det er jo eneste sjansen til litt fri :-o og føler ikke for å vise alle puppen :-P

Når du får dreisen på ammingen kommer du ikke til å sette deg på soverommet ;) men den første tiden satt hvertfall jeg med puppen ute nesten hele tiden og slet med å få han til å ta tak med en gang osv. Da er det godt å kunne trekke seg tilbake . Når ammingen går seg til vil du kunne gjøre det blant besøket uten å føle deg blottlagt for da klarer du nok å gjøre det mer diskret ;)
 
Når du får dreisen på ammingen kommer du ikke til å sette deg på soverommet ;) men den første tiden satt hvertfall jeg med puppen ute nesten hele tiden og slet med å få han til å ta tak med en gang osv. Da er det godt å kunne trekke seg tilbake . Når ammingen går seg til vil du kunne gjøre det blant besøket uten å føle deg blottlagt for da klarer du nok å gjøre det mer diskret ;)
Jepp, og det går ganske fort, men de aller første dagene med den første babyen var det greit å ha ro.

Senere har jeg ammet mens jeg handlet på kiwi uten at noen merket det, på legekontoret for å holde henne rolig mens jeg var der med broren, vandrende på slektstreff med eldste, og egentlig de fleste steder uten stress
 
Når du får dreisen på ammingen kommer du ikke til å sette deg på soverommet ;) men den første tiden satt hvertfall jeg med puppen ute nesten hele tiden og slet med å få han til å ta tak med en gang osv. Da er det godt å kunne trekke seg tilbake . Når ammingen går seg til vil du kunne gjøre det blant besøket uten å føle deg blottlagt for da klarer du nok å gjøre det mer diskret ;)
Tipper at svigers sier :"næmen du kan da amme her i stua, det er jo naturlig bla bla". Sånt kan eg bli deppa av. -Folk som bremser meg på en måte :-o
 
Tipper at svigers sier :"næmen du kan da amme her i stua, det er jo naturlig bla bla". Sånt kan eg bli deppa av. -Folk som bremser meg på en måte :-o

Skjønner det, og når du blir trygg på ammingen tror jeg ikke du kommer til å synes det er vanskelig å gjøre det heller. Da vil du ikke ha behov for å blotte puppene for å amme for da får du dreisen på det :) men første tiden så er det litt sånn at alt er nytt og puppene er mer ute i det fri enn inne i genseren ;) så da er det naturlig at du trekker deg litt tilbake (eller de??) mens du ammer :)
 
Jeg bare tok babyen og gikk jeg, "det funker best på soverommet nå" da jeg mens jeg gikk, dersom noen ville protestere så fikk de ikke tid.

Men ingen gjorde det da, og det er virkelig bare den første tiden, det blir fort naturlig. Og med nr to gikk det fint fra dag 1 for min del
 
Jeg tror du må restarte hjernen din litt og prøve å ikke se alle problemene som kommer med et slikt besøk. For nå ser det ut som du lager litt problemstillinger rundt det meste.

Tenk det er barnebarnet deres. Hvordan vil du kjenne det om du etter hvert skal bli bestemor men får beskjed om at du må vente en hel måned på å se den lille?

Min mamma kunne ikke komme på besøk før etter en måned da vi fikk Nr to. Da var han ikke sånn ny lenger. Jeg husker jeg syns det var veldig rart og feil at de ikke hadde sett han før. Det syns de også.

Ta med deg bebis på rommet om du er sliten, eller lån den bort og sov en time på egen hånd!

og svigerforeldre kan forandre seg og bli flinkere. Det skjer mer gradvis enn du sikkert kan tenke deg, men det skjer definitivt ikke om du stenger dem ute.
 
Jeg tror mannen hadde tatt hatten sin og gått om jeg hadde våget å forskjellsbehandle hans mor og min i et så viktig spørsmål. Og min rettferdighetssans vrenger seg bare ved tanken, jeg kunne aldri ha bedt farmoren vente i flere måneder!

Nå bor hans mor i utlandet, min 5 minutter med bil herfra. Den første uken eller to, kommer vi alle tre til å bo hjemme hos mine foreldre, fordi mamma vil at jeg skal ha fokus på babyen (og sikkert at hun syns det er fryktelig stas med første barnebarnet). Moren og bestemoren til mannen vil også komme til Norge, og bo hos mine foreldre. Det gleder jeg meg til.

Jeg er også førstegangsfødende. Men jeg kjenner så mange som har født, og de aller aller fleste har vært oppegående ofte samme dagen, at jeg kan på ingen måte tro at det skal bli så annerledes for meg med mindre det oppstår komplikasjoner. En gjenganger har faktisk vært at det er MINDRE jobb med baby enn de fleste hadde forestilt seg, for alt babyen vil er tross alt så godt som spise, sove og kose :D

Sier som en over her, ta deg en restart og se ting fra en annen vinkel. Du lager jo problemstillinger du ikke vet om vil dukke opp, ta det heller som det kommer. Kvinner har født i millioner av år, og har ikke vært 14 dager sengeliggende av den grunn :)
 
Back
Topp