Hva sier dere på jobb?

C

*Carrie*

Forelsket i forumet
Hei!
 
Vi skal snart i gang med vårt første forsøk, og lurer litt på hva jeg skal si på jobb. Vil jo bli borte en del med ultralyder, uttak og innsetting. Vet jeg får sykemelding for uttak og innsetting, men vet ikke om jeg gjør det for ultralydene? Og det kommer uansett til å bli litt spørsmål. Hvordan har dere andre løst det? Jeg ønsker ikke at noen andre enn sjefen min skal vite om det. Han har jeg allerede fortalt det til så det er greit.
 
ORIGINAL: Apple

Jeg er student, så for meg var det ikke noe problem å komme unna. Mannen min var med på alle kontroller, så han fortalte det like godt til ledelsen og de nærmeste kollegaene sine hva vi holdt på med. Da ble det ikke noe problem for ham heller. [:)]

 
Vi har virkelig ikke lyst til å fortelle det så jeg håper vi kan finne noen troverdige unnskyldninger som kan brukes. Sambo er spesielt opptatt av at han ikke vil at noen skal vite det, og det må jeg respektere.
 
jeg hadde en del bivirkninger av medisinene,så jeg følte at jeg ville fortelle det på jobb, vi er en liten personalgruppe så tenkte det var riktig. vært fall når jeg ble sint som en tyr til tider, og på slutten av puregonen var jeg så dårlig og fikk ikke på meg skikkelige klær for eg var så oppblåst. så jeg fortalte det til de og de vet om det nå også. og jeg syntes at det er helt greit. så nå slipper jeg slike tunge ting på jobben for de løper for meg hihi[:D]
 
På mitt første forsøk ville ikke jeg heller at de andre enn sjefen skulle vite noe, men jeg følte at de så på meg som en skulker, så derfor ba jeg sjefen fortelle de andre det også, å det ble veldig godt mottatt. Fikk god oppbakking fra dem, ikke for mye og ikke for lite.
Følte en stor byrde falt av meg med at jeg fortalte det.
 
Dette var meg da!
 
ORIGINAL: enlitenen

ORIGINAL: Carrie_81

Hei!

Vi skal snart i gang med vårt første forsøk, og lurer litt på hva jeg skal si på jobb. Vil jo bli borte en del med ultralyder, uttak og innsetting. Vet jeg får sykemelding for uttak og innsetting, men vet ikke om jeg gjør det for ultralydene? Og det kommer uansett til å bli litt spørsmål. Hvordan har dere andre løst det? Jeg ønsker ikke at noen andre enn sjefen min skal vite om det. Han har jeg allerede fortalt det til så det er greit.


Dette lurer jeg også på! Har ikke lyst å fortelle det til personalet.

 
Sign denne. Vi har samme problemstilling, siden ingen andre i familie el nær omgangskrets vet dette er det veldig rart å skulle fortelle en sjef det. Men, vi har kommet frem til at jeg må fortelle det når det nærmer seg. Dette for at h*n ikke skal tro at jeg skulker, jeg har jo vært borte endel enkelt dager gr. utredning og AIH og har da forklart det med store menssmerter som utredes og behandles, men etter 2 år i denne jobben og samme unnskyldning er det kanskje best å legge alt på bordet, men h*n skal IKKE fortelle det til noen andre.. Dette er bare for å få forståelse for fraværet og evt at jeg ønsker å ta det i ro i etterkant også i håp om at spira skal få ro til å grave seg langt ned der inne.. Lykke til uansett hva dere velger å gjøre.. Egentlig er det ingen andre som har noe med dette å gjøre, tenker jeg egentlig. For dette er noe mellom meg og min partner og vi bestemmer selv akkurat hvordan vi velger å løse det. Følg hjertene deres når det gjelder dette. [:)]
 
ORIGINAL: Sarah

Sign denne. Vi har samme problemstilling, siden ingen andre i familie el nær omgangskrets vet dette er det veldig rart å skulle fortelle en sjef det. Men, vi har kommet frem til at jeg må fortelle det når det nærmer seg. Dette for at h*n ikke skal tro at jeg skulker, jeg har jo vært borte endel enkelt dager gr. utredning og AIH og har da forklart det med store menssmerter som utredes og behandles, men etter 2 år i denne jobben og samme unnskyldning er det kanskje best å legge alt på bordet, men h*n skal IKKE fortelle det til noen andre.. Dette er bare for å få forståelse for fraværet og evt at jeg ønsker å ta det i ro i etterkant også i håp om at spira skal få ro til å grave seg langt ned der inne.. Lykke til uansett hva dere velger å gjøre.. Egentlig er det ingen andre som har noe med dette å gjøre, tenker jeg egentlig. For dette er noe mellom meg og min partner og vi bestemmer selv akkurat hvordan vi velger å løse det. Følg hjertene deres når det gjelder dette. [:)]

 
Det er vanskelig dette. Kom fram til at jeg måtte bare fortelle det til sjefen av samme grunn, vil ikke han skal tro at jeg skulker. Men vil ikke fortelle noe til de andre, og vet enkelte kommer til å spørre hvorfor jeg har vært sykmeldt og slik. Vi har ukeplan på jobb hvor alt blir skrevet opp slik at alle skal vite hvor alle er og slikt, så da blir det veldig tydelig. Huff, vanskelig dette!!
 
Vi har bare fortalt det til foreldrene våre og min sambo søsters..det hadde vært enklere for meg på jobben om jeg fortalte det til sjefen,men er redd hun ikke forstår og stoler ikke på hun..
(hun kan si det til de andre og det ønsker jeg ikke) sjefen min synes at jeg er mye syk...vært sykemledt litt pga SA og enkelte bivirkninger ved fryseforsøk,innsetting og ultralyder..men viss jeg blir i jobben skal jeg vise henne at jeg plutselig ikke er syk lengre...[;)]
 
Jeg ba om ett møte med sjefen min og butikksjefen.
Der fortalte jeg alt. Men sa at jeg ønsket ingen sp.mål.
Sa at hvis jeg villa prate om det, så gjorde jeg det.
 
Samboer fortalte det også på jobben. Pga at han var med meg på alt.
Så vi har vært ganske åpne om det til alle.
 
Vi har valgt å være helt åpne om at vi skal gjennom prøverørsbehandling. Så her vet de aller fleste det. Synes det er helt greit. Begynte med at vi fortalte det til medlemmene i koret etter en uhelding opplevelse der, hvor jeg satte en støkk i dem alle (tok pergo uten mat på ene øvelsen og gikk ned for telling [&:]). To andre damer i koret har selv vært gjennom prøverør og vet dermed hva vi går gjennom. På jobben har jeg også fortalt hva som foregår. Utredningene har jo tatt litt tid, og her vi bor må vi reise langt for å komme til spesialister (Karasjok, Hammerfest og Tromsø), så en time hos gyn medfører jo fravær en hel arbeidsdag. I tillegg har jeg jo ekstreme menssmerter, så synes det var like greit å være åpen overfor sjefen og koillegaene om hvorfor jeg i perioder kan være mye borte fra jobb, og hvorfor jeg ikke bare kan bruke p-piller for å hindre mens [;)]
 
Mannen har også valgt å være helt åpen om dette på sin arbeidsplass, noe som har ført til at han ikke har problemer med å bytte bort vakter for å kunne følge meg til lege, eller for å dra selv.
 
Flere har sagt at de er glad for at vi er åpne om dette, og at det er viktig at noen tør å stå frem og gi ufrivillig barnløse et ansikt.
 
ORIGINAL: babyT?

Vi har valgt å være helt åpne om at vi skal gjennom prøverørsbehandling. Så her vet de aller fleste det. Synes det er helt greit. Begynte med at vi fortalte det til medlemmene i koret etter en uhelding opplevelse der, hvor jeg satte en støkk i dem alle (tok pergo uten mat på ene øvelsen og gikk ned for telling [&:]). To andre damer i koret har selv vært gjennom prøverør og vet dermed hva vi går gjennom. På jobben har jeg også fortalt hva som foregår. Utredningene har jo tatt litt tid, og her vi bor må vi reise langt for å komme til spesialister (Karasjok, Hammerfest og Tromsø), så en time hos gyn medfører jo fravær en hel arbeidsdag. I tillegg har jeg jo ekstreme menssmerter, så synes det var like greit å være åpen overfor sjefen og koillegaene om hvorfor jeg i perioder kan være mye borte fra jobb, og hvorfor jeg ikke bare kan bruke p-piller for å hindre mens [;)]

Mannen har også valgt å være helt åpen om dette på sin arbeidsplass, noe som har ført til at han ikke har problemer med å bytte bort vakter for å kunne følge meg til lege, eller for å dra selv.

Flere har sagt at de er glad for at vi er åpne om dette, og at det er viktig at noen tør å stå frem og gi ufrivillig barnløse et ansikt.

 
Du sier noe der i din siste setning...men så er det, det at det er ikke mange som forstår og føler med oss i denne tunge tiden vi er prøvere...det er jo lett for andre og si: jeg forstår....
men jeg tror ikke mange forstår jeg..hmm...men glad noen kan være åpne..jeg må bare respektere at min mann ikke vil at vi skal si noe..da vi sliter med dårlig sædkvalitet..
 
Det er bare sjefen min som hvet hva jeg holder på med, de andre tror jeg støtt o stadig er på utredning pga migrenen min, det skal de fåløv til å tro til jeg er 12 uker på veg regner jeg med.
 
ORIGINAL: ElinR

ORIGINAL: twinanne

Det er bare sjefen min som hvet hva jeg holder på med, de andre tror jeg støtt o stadig er på utredning pga migrenen min, det skal de fåløv til å tro til jeg er 12 mnd på veg regner jeg med.

 
???? hehe [:D][:D][:D]


 
[&:][8D] OK da mente 12 uker, men er litt susete idag skal rette opp i posten min jeg, så kan de andre se på posten din hva jeg skrev[:o]
 
ORIGINAL: CiZzYeN

ORIGINAL: babyT?

Vi har valgt å være helt åpne om at vi skal gjennom prøverørsbehandling. Så her vet de aller fleste det. Synes det er helt greit. Begynte med at vi fortalte det til medlemmene i koret etter en uhelding opplevelse der, hvor jeg satte en støkk i dem alle (tok pergo uten mat på ene øvelsen og gikk ned for telling [&:]). To andre damer i koret har selv vært gjennom prøverør og vet dermed hva vi går gjennom. På jobben har jeg også fortalt hva som foregår. Utredningene har jo tatt litt tid, og her vi bor må vi reise langt for å komme til spesialister (Karasjok, Hammerfest og Tromsø), så en time hos gyn medfører jo fravær en hel arbeidsdag. I tillegg har jeg jo ekstreme menssmerter, så synes det var like greit å være åpen overfor sjefen og koillegaene om hvorfor jeg i perioder kan være mye borte fra jobb, og hvorfor jeg ikke bare kan bruke p-piller for å hindre mens [;)]

Mannen har også valgt å være helt åpen om dette på sin arbeidsplass, noe som har ført til at han ikke har problemer med å bytte bort vakter for å kunne følge meg til lege, eller for å dra selv.

Flere har sagt at de er glad for at vi er åpne om dette, og at det er viktig at noen tør å stå frem og gi ufrivillig barnløse et ansikt.


Du sier noe der i din siste setning...men så er det, det at det er ikke mange som forstår og føler med oss i denne tunge tiden vi er prøvere...det er jo lett for andre og si: jeg forstår....
men jeg tror ikke mange forstår jeg..hmm...men glad noen kan være åpne..jeg må bare respektere at min mann ikke vil at vi skal si noe..da vi sliter med dårlig sædkvalitet..

 
Her er jo også det ett av problemene. Vi har riktignok ikke valgt å i hva som er årsaken til at vi må ha prøverør. Det trenger ikke folk å vite, det er nok at de vet det blir prøverør.
 
Back
Topp