Hva ser dere for dere?


Lykke'i'magen skrev:
Hvordan ser dere for dere at den første tiden blir? Jeg har hørt så mange forskjellige versjoner. Alt fra at det ikke ble som forventet pga amming og depresjon - til en idyllisk tilværelse hvor alt går som smurt. Jeg liker å forberede meg på alle mulige scenarier, så jeg ikke får sjokk :P Håper alt går som det skal, at det blir naturlig ganske raskt og at vi koser oss glugg i hjel i stedet for å stresse over alt det nye :-)

Jeg tenker likt som deg. Drømmer om fantastisk idyll der alt går som smurt, til å se for meg at det kan bli kolikk, våkenetter og jeg ikke orker treffe andre folk.
Aaaner ikke hvordan det egentlig kommer til å bli, mest sannsynlig noe midt i mellom :)
Tenker også litt på hvordan jeg kommer til å føle meg etter fødselen, om jeg kommer til å ha noe vondt fra den og hvor sliten jeg kommer til å være pga den. Og lurer litt på hvor følsom jeg kommer til å være.
Håper virkelig amminga kommer til å gå greit. En venninne gjorde meg nylig obs på at det faktisk kan gjøre vondt, det var noe jeg ikke hadde tenkt over før.

 

Lykke'i'magen skrev:

angara skrev:
Ser for meg (krysser fingrene) at den nye babyen IKKE får kolikk! Og det skal bli så fantastisk å kunne slappe av litt, med en baby som sover og pludrer! :-)

Ser for meg at nattesøvnen kommer til å bli minimal igjen. Sist delte jeg og mannen natta, slik at vi sov noen timer hver, og var noen timer hver med babyen. Det var bedre enn at vi ikke fikk noe søvn noen av oss, mens vi prøvde å roe babyen i senga vår eller i vugga på rommet vårt. Skal re opp seng på gjesterommet så kan vi bytte på å ligge der den første tida.

Ser for meg at jeg kommer til å være i dårlig form etter fødselen, og ikke kunne gå så mange trilleturer etc som sist i begynnelsen, pga keisersnittet. Aner virkelig ikke hvordan formen vil være de første ukene. Det er ikke så hyggelig å tenke på.


Det var jo lurt da, å finne en nattmetode som passet for dere :) Viktig med søvn! Var begge hjemme? Vi diskuterer en del situasjoner på forhånd her i huset, så vi vet hvordan vi skal takle ting som kommer. Hadde første barnet deres kolikk? Satser på at det blir et barn med et godt sovehjerte denne gangen da, og at du er rask til bens like etter keisersnittet :)

Ja, hun hadde kolikk i 5 mnd. Det var kjempekjipt, for å si det sånn. For å få litt søvn om natta, måtte jeg og mannen ligge på hvert vårt rom, og bytte på å være med den hylende ungen. Men jeg klarte ikke å sove uansett, lå bare og lyttet til gråten fra naborommet. Følte meg rett og slett illoyal hvis jeg skulle sove mens barnet mitt hadde det vondt. Men det gikk jo på et vis, det også, utrolig nok. Av og til tok mannen trilleturer midt på natta, da roet hun seg og sov litt. Eller han kjørte litt rundt med henne i bilstol, det gikk også greit. Det var en ganske tøff fødsel der de måtte hale og dra i henne med tang, og hun fikk mange nakkeproblemer, og manuellterapeuten sa dette ofte hadde sammenheng med andre typiske kolikk-plager.

Denne gangen har jeg bestilt en sovebaby! :)
 

Aprilblomsten skrev:

Lykke'i'magen skrev:

Aprilblomsten skrev:
Jeg aner ikke hva jeg kan forvente i og med at dette er førstemann! Men jeg ser jo for meg både gode stunder og dårlige stunder.. prøver å forberede meg på det meste! Men jeg tror nok at det vil gå av seg selv uansett hvordan tilværelsen blir.. får vi en baby med kolikk så får vi ta det som det er, og får vi en baby uten de største problemene så er jo det enda bedre såklart;) Håper vi klarer å få til en fin flyt sammen den første tiden, roe ned alt stress og bare være oss!

Er spent på hvordan det blir når mannen drar tilbake på jobb, da vil jeg være aleine hver dag og han vil bare være hjemme i helgene.. sånn vil det være helt frem til han begynner permisjon 1 sep. (utenom fire uker ferie til sommeren).. kjenner jeg gruer meg litt til det, men samtidig så har vi jo vært klar over dette hele tiden og det er sånn det bare er.. Tror nok vi skal få det til:) Vi er veldig spente, men gleder oss så klart mest!


Vi tenker veldig likt du og jeg :-) Er førstegangsfødende selv og har ikke peiling på hva jeg kan forvente. Hvor lenge blir mannen din hjemme da? To uker? Du er iallefall aldri alene lenger da, når han reiser, da kan du kose deg med din lille babis :-) Det kommer til å gå såå fint :)
Hvis lillemann kommer på termin (som er påskeaften) eller litt etter så er vi jo heldige å får påskeuka sammen først, også i tillegg får han da to uker fra han blir født.. så vi kan få tre uker sammen hjemme:) Men kommer lillemann før påske er jeg litt usikker på om den uka da vil telle med de to ukene som han får fri.. har ikke undersøkt det ordentlig, men det er på en måte ikke nødvendig før vi er oppi det og vet når ting skjer;) Uansett så får vi jo to uker, og det er jo veldig deilig:) 
Det er jo sant at jeg aldri vil være helt alene når han drar igjen:) Vi får det nok til! Men må innrømme at tanken er litt skummel;) Han vil veldig gjerne finne seg en jobb nærmere så han kan være hjemme hver dag, men det blir nok ikke noe av før etter permisjonen hans iallefall.. vi får se hva som skjer og ta det som det kommer:) 


Da satser vi på at lillemann kommer i påska! Du får godsnakke med han og prøve å bli enig om en dato ;-) Hihi. Jeg forteller mi stadig vekk at det er helt ok om ho vil komme noen dager før termin - at jeg da skal samarbeide :P Hva jobber mannen din med? Og hvor langt avgårde reiser han? Tror det skal gå kjempefint - men skjønner det er litt skummelt. Satser på at dere kommer inn i skikkelig gode rutiner før mannen reiser, så du føler deg trygg alene :)
 

DK82 skrev:

Lykke'i'magen skrev:
Hvordan ser dere for dere at den første tiden blir? Jeg har hørt så mange forskjellige versjoner. Alt fra at det ikke ble som forventet pga amming og depresjon - til en idyllisk tilværelse hvor alt går som smurt. Jeg liker å forberede meg på alle mulige scenarier, så jeg ikke får sjokk :P Håper alt går som det skal, at det blir naturlig ganske raskt og at vi koser oss glugg i hjel i stedet for å stresse over alt det nye :-)

Jeg tenker likt som deg. Drømmer om fantastisk idyll der alt går som smurt, til å se for meg at det kan bli kolikk, våkenetter og jeg ikke orker treffe andre folk.
Aaaner ikke hvordan det egentlig kommer til å bli, mest sannsynlig noe midt i mellom :)
Tenker også litt på hvordan jeg kommer til å føle meg etter fødselen, om jeg kommer til å ha noe vondt fra den og hvor sliten jeg kommer til å være pga den. Og lurer litt på hvor følsom jeg kommer til å være.
Håper virkelig amminga kommer til å gå greit. En venninne gjorde meg nylig obs på at det faktisk kan gjøre vondt, det var noe jeg ikke hadde tenkt over før.



Det er så mange ting jeg aldri har tenkt på før, som at amming faktisk av og til ikke går og at det gjør vondt som du sier. Og depresjon er sånn alle tenker: det skjer ikke meg. Vet at mamma hadde det, og jeg har slete med hormoner i svangerskapet - så føler meg litt utsatt. Men er iallefall forberedt og tror det er viktig å værerlig og åpen om det så det kan snu til det bedre :-) Uansett så vil det gå bra i lengden :) Vi blir supermammaer :P
 
Angara: Åh, hjelpes! Det hørtes ut som en tøff begynnelse. Hvis det hadde sammenheng med fødselen, er det jo gode sjanser for å få en sovebaby nå da :-) Tipper den første tiden blir en "lek" for dere som har vært gjennom noe sånt. Godt å høre at alt gikk bra iallefall - og det hørtes ut som dere var veldig flinke på å samabeide :-)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp