Hva overrasket deg mest?

  • Trådstarter Trådstarter Moderator Irene
  • Opprettet Opprettet
Med fødselen: At jeg glemte at jeg kunne be om epidural denne gangen! :o Neste gang skal jeg huske å spørre om det. ;)

Tiden etterpå: Hvor mye jeg egentlig koser meg med lillebabyen denne gangen! Var ikke i nærheten av slik med første.
 
Hvor ulik både fødsler og ettertid oppleves, og hvor utsatt man er for å bli syk etter fødsel
 
Ikke egentlig overrasket, men hyggelige observasjoner:

At denne fødselen ble så annerledes enn den første! Deilig å ikke holde på å dø...

At jeg skulle være så mye dårlig... Og at det går ann å ha en barseltid uten depresjon :)
 
Hvor ulik både fødsler og ettertid oppleves, og hvor utsatt man er for å bli syk etter fødsel

Signerer denne jeg.
9 mnds svangerskap frisk som en fisk, etter fødselen har det ene avløst det andre og jeg har vært konstant syk. Og så med rare ting jeg aldri har opplevd før.
 
Med fødselen ble jeg overrasket over at en setefødsel kunne gå så fort (aktiv fødsel på under 1t).

Er egentlig ikke noe som har overrasket meg i tiden etterpå, men hadde ikke forventet å få sikkelig sovebaby denne gangen også.
 
Signerer denne jeg.
9 mnds svangerskap frisk som en fisk, etter fødselen har det ene avløst det andre og jeg har vært konstant syk. Og så med rare ting jeg aldri har opplevd før.
Huff.. ja ikje kjekt!
 
Fødsel: At det tok så lang tid og hvor mye vann som kom hele tiden etter det gikk.

Første tiden: At alle gravideplager bare forsvant og hvor naturlig det føltes å ha lille her.
 
Med fødsel: hvor smertefullt det var med rier, og at det gjorde så hinsides vondt i rompa etterhvert som babyen kom lenger og lenger ned. Overrasket over hvor lite vondt det var i selve skjeden/skjedeåpningen, men kan hende det var pga epiduralen.

Første tiden etter: at blæra skulle bli helt satt ut av epiduralen sånn at jeg måtte gå med kateter i halvannet døgn... [emoji37] Men best av alt; hvor raskt jeg ble helt forelska i det lille mennesket som hadde kommet ut av meg [emoji173]️
 
- sprøyteskrekken min var mye verre enn jeg trodde. Prøvde fortvilet å diskutere meg fra å få veneflon (måtte pga igangsetting). Vi møttes på midten og jeg fikk krangla meg til å få oxytocin i veneflonen istedetfor i låret, så jeg slapp unna med ett stikk :p
 
Fødsel: at det ikke var så vondt som jeg forestilte meg og alt fostervannet som kom underveis.

Tiden etter: at det var mer slitsomt enn jeg noensinne kunne forestilt meg og at gravidplagene forsvant nesten i det sekundet han ble født.
 
Fødsel: At kroppen ordnet opp helt selv. Har jo sett på Fødeavdelingen på TV at folk blir bedt om å trykke eller å holde igjen. Hadde ikke en sjanse til å kontrollere det, det var bare å jobbe med kroppen. Ble og overrasket over hvor fort riene ble veldig tette og intense, hadde trodd det skulle ta mye lenger tid (under 7 t fra vannet gikk til han var ute, herav halvannen time pressing)

Etterpå: At ammetåka er skikkelig tåkete ;-) At jeg sliter med ammingen, og at jeg nesten ikke får gjort noen ting i løpet av en dag. Å komme seg ut av døra er et dagsprosjekt.
 
At vannet aldri ville gå av seg selv ved noen av mine fødsler og at de slet med å få hull på fosterhinnen begge ganger, lager vist super sterke. Alltid tenkt at vannet går av seg selv på et eller annet tidspunkt :)
 
At vannet aldri ville gå av seg selv ved noen av mine fødsler og at de slet med å få hull på fosterhinnen begge ganger, lager vist super sterke. Alltid tenkt at vannet går av seg selv på et eller annet tidspunkt :)

Minner meg om at jeg og ble veldig overrasket over fødselen startet ved at vannet gikk. Hadde liksom tenkt den ville starte med rier. Plasket ut over badegulvet så jeg bare ble sittende på do og le.
 
Minner meg om at jeg og ble veldig overrasket over fødselen startet ved at vannet gikk. Hadde liksom tenkt den ville starte med rier. Plasket ut over badegulvet så jeg bare ble sittende på do og le.
Haha :) Kom på nå at eg hadde jo dobbel hinne med storebror og den første gikk jo av seg selv, rakk akkurat inn på badet før det rant litt IT i en dam på gulvet :)
 
Trodde fødselen skulle være verre.Den klarte jeg uten problem.Mer styr med amminga, å få den helt til.Ammeskold til å begynne med ,pumping,og melk på flaske itillegg til amming.Syns det var mer en lærte om fødselen på fødselskurse enn amming og det jeg hadde trengt å vite( nå i etterkant ser jeg det iallefall).Så alltid fødselen som det jeg regnet med ble verst.
 
Er positivt overrasket over at alt, både fødsel, amming og babystell kan gå så mye greiere med nummer to!

For øvrig hadde jeg jo hørt at etterriene er vondere hos flergangsfødende, så jeg burde ikke være overrasket, men de var verre enn jeg trodde. Lå og vred meg i smerte :-/
 
Minner meg om at jeg og ble veldig overrasket over fødselen startet ved at vannet gikk. Hadde liksom tenkt den ville starte med rier. Plasket ut over badegulvet så jeg bare ble sittende på do og le.
Haha høres ut som meg! Jeg hadde aldri tenkt på at fødselen kunne starte med at vannet gikk, selv om jeg selvfølgelig visste det var mulig. Men jeg lo ikke så mye... Jeg gråt vel heller av overraskelse [emoji28] Mannen spurte omsorgsfullt hvorfor jeg gråt, men jeg visste ike helt selv [emoji28] Var vel bare i sjokk over at fødselen var i gang så plutselig uten rier i forkant[emoji23]
 
Mest overasket over vond riene var. Vannet gikk ikke av seg selv, så de måtte ta det, etter det var det bedre :)
Hadde ingen Smertelindring..
 
Back
Topp