Hva om far ikke rekker fødselen?? Og litt tanker om dagene etter...

Annwi

Andre møte med forumet
Jeg har termin 4 juli, NESTE UKE!!!!!
Men er veldi bekymret for at far ikke skal rekke fødselen!! Søsteren min har kommen og skal være her i tilfelle, slik at jeg ikke er aleine den siste tiden.
Far jobber i Kirkenes og vi bor i Alta, så avstanden er STOR!!! Han tar ferie på fredag, men jeg eeer så bekymret for at han ikke skal rekke fødselen VIS den starter disse dagene før fredag.

Hvordan har dere gjort det hjemme uken FØR fødselen vedr. far og planlegging av fødselen?

Vi har snakket med jordmor som har sagt hun ønsker at vi begge overnatter på føden i minimim to dager på familie rom. Presisterte at det var VIKTIG at far også overnattet slik at jeg har mulighet for å sove når det ikke er amme tid!!
Og at det er viktig at vi er strenge og sier i fra til venner og familie at de IKKE trenger møte opp på føden (selvf.kan besteforeldre og søsken komme å si hei)
(Jeg er litt bekymret for at svigermor skal "flytte" inn på føden etter at lillingen er født, hun gleder seg sånn :D  ) Har bestemt meg for at jeg skal være streng og si bl.a at NÅ er det amme tid, da må dere gå!!
 
for min del hadde det vært helt topp om han ikek er her under fødselen. jeg vil ikke ha noen dær, så om han blir med har han fått klar beskjed om å gå ut når jeg sier det !

skulle gjærne vært alene fra det starter til noen dager etterpå jeg :p
 
Både far og jeg er lærere, og har dermed ferie i disse dager, så det har aldri vært noen problemstilling for oss. Men jeg har tenkt mye på de første dagene. Svigers bor et stykke unna, slik at det normalt vil være naturlig at de overnatter når de er hos oss. De vil oss alt vel, men det kan bli temmelig intenst, spesielt med svigermor. Heldigvis synes mannen det er verre en meg, så det er en kamp jeg slipper å ta. De vil jo selvfølgelig komme og besøke barnebarnet sitt, og har sagt at de mener de har "rett" til det siden foreldrene mine kommer til å se henne mye siden de bor så nærme oss. Jeg tenker vel at de gjerne må komme på besøk så lenge jeg er på sykehuset, og da kan de også overnatte, men så fort babyen og jeg kommer hjem er det ikke mulighet for overnatting, kun dagsbesøk den første tiden fram til vi kommer inn i en rutine.
 


proudmummy skrev:
..hvorfor det om jeg tør spørre.....?


egentlig et godt spm.. men jeg bare er slik.. er ikke redd for noe av det fysiske med å føde, men liker ikke tanken på å miste kontrollen eller noe av den psykiske blottleggingen.. den tanken ødelegger hele gleden for meg, og er egentlig veldig skremmende... dette enda jeg vet at han aldri ville gått å sett rett i "stjerna" uten lov etc.. han vil være dær for min del, ikke sin sier han.. så må innrømme at jeg skulle ønske jeg greide ønske ha han dær..og håper innerst inne jeg greier ville det når det gjelder... akkurat nå, og hele tiden frem til nå er jeg helt sikker på at jeg vil være alene...  kanskje jeg er sær.. men greier ikke roe den måten jeg gruer meg på psykiskt.. skikkerlig dritt egentlig siden smerten ikke skremmer meg overhodet.. :S
 
Hvis ikke far kan komme så er jo søsteren din der da, og det jm sier er bare anbefalinger som skal beskytte deg og den lille familien så godt som mulig. Det er ikke alfa omega med x antall dager på barsel evt. barselhotell liksom og mange er der alene om natten uansett pga eldre søsken hjemme og sånn som med meg på barsel der far ikke fikk være der på natta rett og slett.

Jeg tror du skal senke skuldrene og bare ta alt som det kommer jeg! Alt faller som regel på plass så snart en kommer hjem uansett, jeg følte det var mer stress å være på barsel i alle fall :-)

Men en ting er jeg veldig enig med jm'en din i, og det er å sette tydelige grenser når det kommer til besøk! :-)
 
Back
Topp