Hva mener dere??

[Cicilie85]

Dere er jo nøytrale.. men kvinner:-P hehe jeg spør alikevell..

Jeg og samboeren min har vært sammen i snart 4 år.. men nå har det vært slutt i en mnd.. men vi bor fortsatt sammen fordi vi vil fikse probleme.. I det siste har han vært veldi behjelpelig for x´n til kompisn sin.. kjørt henne og dattra til plasser og tydeligvis vært hjæmme hos henne.

De er bare venner og det har jeg ikke tvilt på.. men hær en kveld fortalte xn min at hun hadde sagt hun hadde blitt forelsket i han:-S han nevne ett elr anna om at de er så like og at det er så lett og prate om følelsene han sitter m etter bruddet med meg..men han elsker meg enda sier han..

Jeg ble veeeeldi sjalu. Nå tenker jeg på hvor mye de snakker i tlfn.. om hn er med henne når han er ute og kjører osv. Jeg sa jeg helst ikke ville at han skulle ha kontakt med henne om hun har blitt forelsket i han men han vil fortsatt ha henne som venn.. er så redd han kommer til og kjøre noe med henne. Får jeg vite d pakker jeg og tar med gutten vår idag...

Er jeg heeelt på jordet? Bør jeg ikke være beskymret når hun er forelsket i han og han vil fortsatt ha henne som venn? Bør jeg bare kaste inn håndkle og gi opp alt.. Tankene går konstant:-( Takk for at jeg fikk muligheten til og lette på hjertet:-)

 

[2x 24November]

dersom dere fortsatt bor sammen og virkelig prøver å finne tilbake til hverandre og begge vil det, syns jeg han har INGENTING å gjøre sammen med henne. Virkelig!! Og jeg skjønner veldig godt reaksjonen din, og jeg hadde nok reagert på samme måte om ikke værre!
Du får gi han et ultimatum. Om han vil prøve å ordne opp med deg får han "dumpe" henne.. burde være et lett valg da..

 

[siggen]

ORIGINAL: SistemannIMagen

dersom dere fortsatt bor sammen og virkelig prøver å finne tilbake til hverandre og begge vil det, syns jeg han har INGENTING å gjøre sammen med henne. Virkelig!! Og jeg skjønner veldig godt reaksjonen din, og jeg hadde nok reagert på samme måte om ikke værre!
Du får gi han et ultimatum. Om han vil prøve å ordne opp med deg får han "dumpe" henne.. burde være et lett valg da..

sign. denne akkurat hva jeg tenkte også

 

[Benjamin sin mamma]

Han kan vere venn med henne, men kun venn... Gi hun beskjed hva han føler...

eg ville iallefall ikkje gitt han det valget, deg eller hun.... det er fort å ta helt feil valg når du får eit sånn ultimatum... eg veit iallefall at vist eg måtte ha velget mellom 2 stk, så hadde eg ikkje valgt den som gidde meg eit sånn problem..

men sett deg ned og snakk med han.. si hva du føler, og at du er litt redd for at hun kan ta skrittet videre nå som hun er forelsket i han.

 

[Sukkertopp]

Jeg synes det høres ut som om det er han som er helt på jordet, men forstår heller ikke helt hvorfor du bor sammen med ham visst det er slutt?

I alle fall mener jeg at hvis man vil jobbe med et forhold, så går man ikke for å få masse trøst hos venner av motsatt kjønn. Spesielt ikke hvis den samme vennen har mer enn vennskapelige følelser. Hvis man vil jobbe med et forhold så tenker jeg tvert i mot at man kutter alle kontakt med slike venner, og fokuserer på den man er sammen med.

Jeg ville stilt et ultimatum. Enten så kutter han kontakten, og dere oppsøker profesjonell hjelp sammen. Ellers så hadde jeg flyttet, og prøvd å komme meg videre i livet. Det kreves to for å jobbe med et forhold, og hvis han ikke gjør sitt beste, så må du bare gi opp.

 

[Cicilie85]

Vi går til familieverns kontoret.. + at jeg har begynt m alene timer for å få bukt på probleme mitt.. er konfliktsky...:-S Hjelper ikke akkurat.. men jeg har blitt flinkere;-) et ultimatium ja.. han mener forelskelsen ikke er alvorlig fra hennes side.. hun er 18.. vi er 25.. og hun ser bare etter en far til barnet sitt på 5 mnd.. hmm.. jeg vet vikerlig ikke.. jeg vil jo være sammen med han 100% ikke bare 90% liksom...

 

[Pigita]

Jeg hadde blitt gæærn. Hadde blitt skikkelig skuffa om det hadde vært min mann[:(] Jeg hadde bare sagt til han at jeg setter stor pris på om han kutter henne ut og heller konsentrerer seg om forholdet, framfor å fly rundt med ei annen kjerring. Og om det ikke hadde gått igjennom så hadde jeg vell tatt hatten min og gått, og latt han få vite hvor skuffa jeg hadde vært...

ORIGINAL: Cicilie85

Vi går til familieverns kontoret.. + at jeg har begynt m alene timer for å få bukt på probleme mitt.. er konfliktsky...:-S Hjelper ikke akkurat.. men jeg har blitt flinkere;-) et ultimatium ja.. han mener forelskelsen ikke er alvorlig fra hennes side.. hun er 18.. vi er 25.. og hun ser bare etter en far til barnet sitt på 5 mnd.. hmm.. jeg vet vikerlig ikke.. jeg vil jo være sammen med han 100% ikke bare 90% liksom...

Vell... Det var en dårlig unnskylning. Jeg og mannen ble sammen da jeg var 18 og han 25... Vi har vært sammen i 10 år- synd å si det, men den må han lenger ut på landet med!!