Hva mener dere er "best"?

pustle

Gift med forumet
En far som stiller opp sånn dann og vann (uregelmessig), som ungene har det kjempegøy med -
eller å ikke ha noe med han å gjøre?

Må legges til at barna er veldig glad i han, han er veldig glad i de, lover mye, men lite skjer - mao mye skuffelser.

Så, er det best å bli skuffet, men allikevel ha han der, eller er det best å bare kutte han ut og bare måtte leve med det med tanke på ungenes følelser rundt det?
 
Jeg synes det er viktigst at han er til stede, uansett om han ikke holder alle avtaler. Da bør heller du være litt tilbakeholden med å fortelle at han skal komme, slik at de ikke blir så skuffet.. [:)]
 
Den er synes jeg er litt tricky faktisk. Men på en side så tenker jeg at det er kjempe trist når barnet blir skuffa gang på gang. Når barnet selv blir eldre, så tenker jeg at det kanskje er litt greit at barnet får velge litt selv. Om hun/han har lyst til å møte pappaen eller om barnet er lei av å bli skuffa.

Dette var ikke så mye svar så jeg nå[&o]
 
Så lenge faren ikke er ute av stand til å ta seg av barna når han har dem, så synes jeg det er mest riktig å opprettholde kontakten. Når de blir større kan de bli bitre for at de ble frarøvet muligheten til å knytte bånd til faren sin i oppveksten. Men er enig i at det kan være lurt å ikke bygge opp forventningene så mye, før du VET at han kommer.. Barna har jo rett til å være sammen med pappan sin også. [:)]
 
Ville latt han møte ungene.. men ikke bygget opp forventningene ved å fortelle om evt planer..
 
Problemet er desverre ikke at jeg bygger opp forventningene, men han sier det til de selv, når han snakker med de på telefon o.l.[&o]
JEG har vett til å ikke bygge opp forventnignene, jeg vet hvor lite som skal til før de går i grus [&o]
 
Uff.. kjedelig situasjon der der...

Nevøen min har en sånn pappa.. Han har dukket opp i dann og vann.. aldri noen avtaler.. plutselig bare sto han der.. også så han ikke sønnen sin på lang lang tid igjen..

Nevøen min er i dag 26 år.. og har ingen savn etter pappaen sin..

Har ikke noe godt svar egentlig.. men håper dere finner ut av det[:)]

Klem til deg!
 
min far har vært en sånn som har kommet og gått som han ville.. Han holder sjeldent avtaler osv.. Spesiellt min lillebror har blitt mye skuffet.
Men jeg er glad jeg har en pappa likevel.. Jeg er veldig glad i faren min selvom han er uforutsigbar..

Jeg ville ikke droppet kontakten, men vært streng på at han ikke skal si at han kommer ting ungen osv..
 
Ingen av delene er bra, men heller en far barna har kontakt med fra tid til annen en en de ikke aner hvem er.

Tror det er bedre å bli skuffet enn å sitte med spørsmål som: har ikke jeg en pappa? Hvorfor vil ikke pappa være med meg? Tror at barnet da blir mer usikker på seg selv og tror det er h*n det er noe i veien med..

Misunner ingen som er i en slik situasjon. Det må være utrolig vanskelig begge deler![&o]
 
nei, ingen av de er særlig gunstig som siri91 sier..
for meg er det lett å si til deg at den lille kontakten er bedre,
men vet ikke om det er det jeg ville gjort selv [8|][8D]

lykke til uansett [:)]
 
Back
Topp