Mye fornuftig der. Absolutt viktig å huske å ta vare på forholdet. Det å få en baby er så altoppslukende at man lett kan glemme å være kjærester. Blikk og berøring hjelper masse.
Viktig også å slippe pappaen til så han kan avlaste mamma og ikke minst skape en relasjon til den lille.
Vi hadde nok relativt realistiske forventninger, og trodde aldri det skulle være så rosenrødt, så vi ble faktisk positivt overrasket. Hjelper selvfølgelig at vi hadde lite søvnproblemer, ikke kolikk og ammingen gikk kjempefint.
Beste rådet vi fikk var å ikke tenke «gleder meg til hun blir større og…» eller «savner da hun var mindre og…». Tenk heller «denne tiden er den beste». På den måten er man mer tilstede, og kan glede seg over det som skjer. For hvert nytt stadie er man faktisk ganske «ferdig» med det forrige.
For oss fungerte det kjempefint.