hva måtte til, eller hvor lenge sku du ha vært singel, før du...

No håpar eg inderlig at eg ikkje blir singel igjen, men eg er faktisk ikkje så skeptisk. Har heile 5 venner som har truffe sine partnera på sider som sukker og møteplassen som fremdeles er sammen etter mnd og år. Bror min traff kona si der.
Om eg hadde gjort det sjølv veit eg ikkje, men er mykje mindre skeptisk enn tidligare med så mange solskinnshistoriar i nær krets :-)
 
jaja, er vel helt sinnsykt desperat jeg da. meldte meg nemlig inn, så en interessant profil, sendte en mld, møttes en uke etterpå og nå er vi gift ;-) Sikkert ikke mange det skjer med,  men ro ned litt før dere legger ut om hvor desperat det er. Er helt vanlig nå. selv sitter dere her dag ut og dag inn og snakker med folk dere ikke kjenner... Var til opplysning ikke desperat, har alltid hatt lang rekke med ''friere'' og er veldig sosial, er svært lite på nett.Men anbefaler nettdating jeg :) 
 

PersilleLille skrev:

Mrs Lutz skrev:
har ingenting med hvor lenge man er singel. kommer helt ann på om man ønsker seg kjæreste eller ikke. noen har fått litt nok av å være i forhold og trenger tid for seg selv, etter en stund kan de savne kjæreste mens noen på den andre siden trives med å være singel. noen hater å være singel og har ikke behov for å være alene i det hele tatt fra nesten rett etter et brudd. Jeg synes både det er deilig å være singel men innimellom savnet kjæreste uansett hvor lenge det er siden et brudd...
Ja det er jeg enig i.. Men ville du hatt en profil på en slik side for det om?



ser ikke noe negativt med det. men for meg funker det dårlig da jeg må møte personen irl for å vite om det er noe kjemi. men for de som synes dette er en grei måte å komme i kontakt med folk på så ser jeg ikke på det som desperat eller harry eller noe sånt
 
Vel - jeg har vært i den situasjonen.

Etter 15 år sammen med min kjære, ble jeg forlatt (det man kaller singel!)
Det første året tenkte jeg ikke tanken på å møte noen andre.
Det neste året begynte jeg så smått om senn å savne noen...og ca 2 år etter bruddet meldte jeg meg inn på Møteplassen.

Var der et par ukers tid - skrev en fire-fem brev med en hyggelig og kjekk fyr - og møtte han til en kaffe en søndag. PANG! Vi fant kjemien med en gang kan du si, og nå har vi vært kjærester i 3 måneder. Har det kjempefint, og er sååå glad for at jeg meldte meg inn på en slik nettside (som IKKE opprinnelig var noe for meg) og sååå glad for at jeg torde å møte han "i virkeligheten"!!!

Jeg er typen som er sjelden ute på byen...og de man møter der er ikke nødvendigvis kjæreste-emne heller...ikke kommer det rekker av unge single kjekke menn og ringer på dørene våre heller - så hvorfor ikke nettdating?
Der kan man krysse av for ting som er viktig for en (eks ønske om flere barn/ikke ønske om flere barn) og på den måten "sile ut" menn man ikke er interessert i å bygge noe videre med.

Ja til nettdating - det er nåtidens sjekkemetode, og absolutt ikke noe galt i det!

Jeg er suuuperglad jeg tok sjansen!
Og nå skal jeg ringe min kjære og skravle litt :)
 

Jegogde2guttamine skrev:
Vel - jeg har vært i den situasjonen.

Etter 15 år sammen med min kjære, ble jeg forlatt (det man kaller singel!)
Det første året tenkte jeg ikke tanken på å møte noen andre.
Det neste året begynte jeg så smått om senn å savne noen...og ca 2 år etter bruddet meldte jeg meg inn på Møteplassen.

Var der et par ukers tid - skrev en fire-fem brev med en hyggelig og kjekk fyr - og møtte han til en kaffe en søndag. PANG! Vi fant kjemien med en gang kan du si, og nå har vi vært kjærester i 3 måneder. Har det kjempefint, og er sååå glad for at jeg meldte meg inn på en slik nettside (som IKKE opprinnelig var noe for meg) og sååå glad for at jeg torde å møte han "i virkeligheten"!!!

Jeg er typen som er sjelden ute på byen...og de man møter der er ikke nødvendigvis kjæreste-emne heller...ikke kommer det rekker av unge single kjekke menn og ringer på dørene våre heller - så hvorfor ikke nettdating?
Der kan man krysse av for ting som er viktig for en (eks ønske om flere barn/ikke ønske om flere barn) og på den måten "sile ut" menn man ikke er interessert i å bygge noe videre med.

Ja til nettdating - det er nåtidens sjekkemetode, og absolutt ikke noe galt i det!

Jeg er suuuperglad jeg tok sjansen!
Og nå skal jeg ringe min kjære og skravle litt :)


Ikke for å være frekk, men jeg syns tre mnd er for tidlig til å begynne å juble liksom..Man kjenner ikke hverandre etter bare tre måneder..
 
At det ikke fantes single mannfolk andre steder eller no sånt...
 
Er gift med drømmemannen, som er shoppet på nett.

Ikke desperat, men alenemor da bosatt i en skog for seg selv, DER er det lite menn for å si det slik:)
 
Jeg hadde nok vurdert det etter ca et år om jeg ikke ble bedt ut på en eneste date i løpet av et år, men om jeg hadde turt å møte noen derfra irl er en annen sak, sannsynligvis ikke, mem hadde nok hatt det morro på kveldene med flørtingen.

Ser ikke ned på folk som finner hverandre slik Selv om jeg nok hadde syntes det var litt flaut om det var slik jeg fant mannen min.
 

Miss Claymore! skrev:

Jegogde2guttamine skrev:
Vel - jeg har vært i den situasjonen.

Etter 15 år sammen med min kjære, ble jeg forlatt (det man kaller singel!)
Det første året tenkte jeg ikke tanken på å møte noen andre.
Det neste året begynte jeg så smått om senn å savne noen...og ca 2 år etter bruddet meldte jeg meg inn på Møteplassen.

Var der et par ukers tid - skrev en fire-fem brev med en hyggelig og kjekk fyr - og møtte han til en kaffe en søndag. PANG! Vi fant kjemien med en gang kan du si, og nå har vi vært kjærester i 3 måneder. Har det kjempefint, og er sååå glad for at jeg meldte meg inn på en slik nettside (som IKKE opprinnelig var noe for meg) og sååå glad for at jeg torde å møte han "i virkeligheten"!!!

Jeg er typen som er sjelden ute på byen...og de man møter der er ikke nødvendigvis kjæreste-emne heller...ikke kommer det rekker av unge single kjekke menn og ringer på dørene våre heller - så hvorfor ikke nettdating?
Der kan man krysse av for ting som er viktig for en (eks ønske om flere barn/ikke ønske om flere barn) og på den måten "sile ut" menn man ikke er interessert i å bygge noe videre med.

Ja til nettdating - det er nåtidens sjekkemetode, og absolutt ikke noe galt i det!

Jeg er suuuperglad jeg tok sjansen!
Og nå skal jeg ringe min kjære og skravle litt :)


Ikke for å være frekk, men jeg syns tre mnd er for tidlig til å begynne å juble liksom..Man kjenner ikke hverandre etter bare tre måneder..

Alle begynner en plass ;)
 
jah, kunne godt ha meldt meg inn på en sånn side jeg! Jeg er av den typen som ikke klarer å være alene, så hadde nok ikke ventet lenge! Men hadde jo sett utenfor Internett også.... Men nå er jeg godt gift, så håper jeg slipper det!
 

PersilleLille skrev:

Amourica skrev:

Signa meg inn ca 2 uker etter bruddet.. men meldte meg fort ut igjen...

Meen traff kjæresten på facebook 3 mnd etter bruddet.. helt ut av det blå :)


hvorfor meldte du deg fort ut derfra?

meldte meg ut fordi det kostet penger å skrive på Møteplassen.. og der og da hadde jeg ikke råd til å bruke masse penger på det.. 


 

Fluttershy  skrev:

Miss Claymore! skrev:

Jegogde2guttamine skrev:
Vel - jeg har vært i den situasjonen.

Etter 15 år sammen med min kjære, ble jeg forlatt (det man kaller singel!)
Det første året tenkte jeg ikke tanken på å møte noen andre.
Det neste året begynte jeg så smått om senn å savne noen...og ca 2 år etter bruddet meldte jeg meg inn på Møteplassen.

Var der et par ukers tid - skrev en fire-fem brev med en hyggelig og kjekk fyr - og møtte han til en kaffe en søndag. PANG! Vi fant kjemien med en gang kan du si, og nå har vi vært kjærester i 3 måneder. Har det kjempefint, og er sååå glad for at jeg meldte meg inn på en slik nettside (som IKKE opprinnelig var noe for meg) og sååå glad for at jeg torde å møte han "i virkeligheten"!!!

Jeg er typen som er sjelden ute på byen...og de man møter der er ikke nødvendigvis kjæreste-emne heller...ikke kommer det rekker av unge single kjekke menn og ringer på dørene våre heller - så hvorfor ikke nettdating?
Der kan man krysse av for ting som er viktig for en (eks ønske om flere barn/ikke ønske om flere barn) og på den måten "sile ut" menn man ikke er interessert i å bygge noe videre med.

Ja til nettdating - det er nåtidens sjekkemetode, og absolutt ikke noe galt i det!

Jeg er suuuperglad jeg tok sjansen!
Og nå skal jeg ringe min kjære og skravle litt :)


Ikke for å være frekk, men jeg syns tre mnd er for tidlig til å begynne å juble liksom..Man kjenner ikke hverandre etter bare tre måneder..

Alle begynner en plass ;)

Jepp, alt begynner en plass. Etter tre mnd hadde mannen min alt fridd :-D Det er over tolv år siden nå.
 
en venninne laget min profil... vi er nå gift med hver vår mann fra nettet.. :) vi har begge to barn... og vi venter nr tre nå.. :) vet om flere som har hatt suksess på nettet faktisk! :)
 
Det hadde jeg aldri gjort, 99% freaks og ubrukelige menn der...hørt om så mange skrekkhistorier!

Skal jeg ha meg ny mann får jeg finne han blandt venner/bekjente og jobb.
 
Er samboer med en mann jeg traff på nett. Veldig synd å se at folk anser alenemødre som aldri har barnevakt og heller ikke så stor vennekrets som "desperate" og som kvinner som ikke kan få mannfolk andre steder. Vi har bare ikke mulighet til å lete andre steder enn nett faktisk...

Så lenge man bruker sunn fornuft og fanger opp signaler, klarer man å skille klinten fra hveten. Har også blitt kontaktet av et par menn jeg skjønte var opptatt, selv om de ikke avslørte seg på noen klar måte, og styrte unna disse.

Hvis jeg ikke hadde meldt meg på denne siden, hadde jeg enda sittet her singel og miserabel :)
 
Viss jeg skulle ha blitt singel nå, boende på bygden med alenemor til en og en på vei og den eneste brukbare mannen i mils omkrets hadde dumpet meg, så hadde det ikke vært graden av desperat som avgjorde om jeg hadde registrert meg på slike nettsider, men det hadde nesten vært eneste mulighet til å treffe folk.....

Når det er sagt, så var jeg en liten tur innom sukker, men jeg fungerer rett og slett ikke til nettdating og chatting, fungerte ikke for meg.
 
var på en sånn side etter det ble slutt med meg og BF :P Mest for å snoke igrunn.. :P Men mannebenet dukket opp en helt annen plass Plutselig viste det seg at bestekompisen min var en utmærket kjæreste og stepappa ^^
 
Meldte meg på nettdatingside noen måneder etter at jeg ble singel. Var på noen dater omtrent et halvår etter at mannen gikk.
Har ikke vært medlem siste par årene (fant ut at jeg ikke hadde LYST på kjæreste), før jeg meldte meg inn igjen nå nylig.

Eneste fornuftige måten for singelmammaer å treffe nye menn på, med mindre de har mange venner/bekjente med hyggelige, single venner.
De fleste single menn jeg kjenner er dessverre single av god grunn. ;)
På byen er jeg aldri lenger, på jobb er det bare unge kvinner og middelaldrende familiefedre, og hvor skal jeg ellers treffe single mannfolk når jeg løper mellom jobb og barnehage? :p

Forøvrig kjenner jeg - direkte og mer perifert - MANGE par som har funnet hverandre på nett.
Og så har jeg som policy å ikke forelske meg i et "internettpersona", men å avtale en kaffetreff med de som virker likandes først som sist; ikke noe er tristere enn å forelske seg i en du chatter med, for så å oppdage at det ikke finnes kjemi mellom dere IRL. :/
 

Rebecca85 skrev:
Det hadde jeg aldri gjort, 99% freaks og ubrukelige menn der...hørt om så mange skrekkhistorier!

Skal jeg ha meg ny mann får jeg finne han blandt venner/bekjente og jobb.

Som her...

"Jeg forsker på rommvesen! hjemme fra min egen stue! Jeg googler om romvesen! og etter hva jeg har kommet fram i min forskning så får vi snart kontakt!"

"du er så vakker og jeg har så lyst til å kysse deg"
ehhhm, hvordan faan vet du det når du aldri har sett meg før, tard!

NEVER EVER AGAIN!
 

Fluttershy  skrev:

Rebecca85 skrev:
Det hadde jeg aldri gjort, 99% freaks og ubrukelige menn der...hørt om så mange skrekkhistorier!

Skal jeg ha meg ny mann får jeg finne han blandt venner/bekjente og jobb.

Som her...

"Jeg forsker på rommvesen! hjemme fra min egen stue! Jeg googler om romvesen! og etter hva jeg har kommet fram i min forskning så får vi snart kontakt!"

"du er så vakker og jeg har så lyst til å kysse deg"
ehhhm, hvordan faan vet du det når du aldri har sett meg før, tard!

NEVER EVER AGAIN!

Det er akkurat like mange freaks og idioter der som en lørdagskveld på fylla på byen.
Men det er veldig mye lettere å huke av for "ignorer" på idiotene på nettet, enn det er å bli kvitt dem på byen. ;)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp