Hei. Har ei på 2,5 år som har gått på Movicol lenge. Det har vært dager/perioder med hard avføring og andre ganger løs. Hun bæsjer om ikke hver dag, men i hvert fall annen hver dag i barnehagen. Men hjemme bæsjer hun kun på kvelden/natta når hun sover, ikke i våken tilstand. Hun driver og drar i bleia ved rompa ofte, og hvis vi spør så kan hun si at hun har vondt. Vi prøver å si at det er fint og normalt å bæsje.
Vi hadde et tilfelle for 9 mnd siden at hun gikk uten bleie for å lufte rumpa, og bæsjet da på gulvet. Hun var på vei for å ta på med hendene sine, og da løftet jeg henne fort opp og sa «nei nei» og satt henne på potta. Var ikke sint når jeg sa «nei, nei» og sa etterpå at det gikk helt fint at hun bæsjet på gulvet. Hun begynte å gråte. Trøstet henne og gjentok at det ikke gjorde noe. Men det er etter dette forstoppelsen begynte.
Det er første gang på flere måneder at hun bæsjet i våken tilstand hjemme her om dagen. Da satt hun på fanget mitt og sa «jeg bæsjer» med litt sår/forsiktig stemme.
Tenker at det kanskje ligger noe psykisk bak det? Og føler jo da at det er vår skyld, og at hun ble redd av den episoden med bæsjen på gulvet Kjenner oss litt rådville, for vil ikke at dette skal plage henne mer.
Hva kan vi gjøre? Noen som har vært i samme situasjon?
Vi hadde et tilfelle for 9 mnd siden at hun gikk uten bleie for å lufte rumpa, og bæsjet da på gulvet. Hun var på vei for å ta på med hendene sine, og da løftet jeg henne fort opp og sa «nei nei» og satt henne på potta. Var ikke sint når jeg sa «nei, nei» og sa etterpå at det gikk helt fint at hun bæsjet på gulvet. Hun begynte å gråte. Trøstet henne og gjentok at det ikke gjorde noe. Men det er etter dette forstoppelsen begynte.
Det er første gang på flere måneder at hun bæsjet i våken tilstand hjemme her om dagen. Da satt hun på fanget mitt og sa «jeg bæsjer» med litt sår/forsiktig stemme.
Tenker at det kanskje ligger noe psykisk bak det? Og føler jo da at det er vår skyld, og at hun ble redd av den episoden med bæsjen på gulvet Kjenner oss litt rådville, for vil ikke at dette skal plage henne mer.
Hva kan vi gjøre? Noen som har vært i samme situasjon?