hva hadde dere tenkt???

mmtekea

mmtekea

Forelsket i forumet
jeg hadde for 3 år siden kreft i livmora med litt spredningut i vevet.
hadde strålebehandlinger og cellegift kurer.
etter dette har høyre nyre blitt ødelagt og denne må fjernes pluss ene urin lederen.
 
nå for en drøy uke siden hadde jeg feber og lungebetennelse, da ble sendt inn på akutten.
nå viser det seg at jeg har fått kreft svulst i den "friske" nyra mi, og 2  kreft svulster på høyre lunge.
 
må jo si at jeg håper på det beste, men tror alikevel ikke jeg vil klare det[:(]
 
er syyyyyyyyyyyyykt redd for og dø fra barna mine.
man blir sliten og ganske knekt av dette.
ikke meningen å plage dere med dette.
OG VIL IKKE HA NOE SYMPATI. BARE SÅ DET ER SAGT.
 
sorry måtte bare få det ut. og oxo høre hva dere selv hadde tenkt.
 
Så trist! Hadde levd i håpet om at det skulle gå bra, og KJEMPET, fordi jeg nettopp ikke ville forlate barna mine.

Lykke til, håper du klarer det!
 
ORIGINAL: Vesle_mor

Så trist! Hadde levd i håpet om at det skulle gå bra, og KJEMPET, fordi jeg nettopp ikke ville forlate barna mine.

Lykke til, håper du klarer det!

 
takk for det, det er det jeg selv tenker oxo.
jeg må kjempe for barna mime, men etter det jeg har lest er sjansene små igrunn[:(][:(][:(]
 
Uff får helt vondt av deg jeg[:(]
Jeg aner faktisk ikke hvordan jeg selv hadde reagert, om jeg hadde klart å være positiv eller ikke. Håper du klarer å bevare håpet om å bli frisk, både for deg selv og barna dine sin del.

Sender mange klemmer din vei.
 
ønsker deg all mulig lykke til - å skal krysse alt jeg har for at dette skal gå bra!![:)][:)]
 
Føler ikke jeg kan stemme noen av valgene.
Hadde nok innsett at døden kanskje ikke var så langt unna, levd dag for dag og planlagt å gjøre ting jeg virkelig vil gjøre i nærmeste fremtid.

Ville gjort mitt beste for å være positiv i så stor grad som mulig, men innfunnet meg med at muligheten for å dø fra familien var stor, så derfor prøve å gi flest mulig gode minner mens jeg fortsatt hadde kunnet.

Lykke til!
 
Huff[:(] Du ville ikek ha sympati,men du får litt likevel..[:(][:(] Får helt vondt jeg..

tror jeg hadde med en gang vært veldig negativ..men etetrhvert kanskje sett fremover og levd i nuet for alle sin del. mest for ungene så de ikek huster evt siste tiden med meg som kun negativt. men hadde alltid levd i håpet[:)][:)]
 
hadde tenkt at jeg må kjempe for barna sin del...
Du skriver at sjansene dine er små, men jeg hadde PRØVD å tenkt: Ja, men der er en sjanse....
Enkelt å skrive/si nå når jeg ikke er i din situasjon, men det er det jeg tenker[:)]

sender deg mange klemmer, og ønsker deg lykke til....[:)]
 
uff, dette var virkelig helt forferdelig trist å høre altså! tenker så på deg nå!!! skjønner utrolig godt at du lett tenker det verste. det finnes mange historier på folk som mirakuløst har overlevd når sjansene har vært utrolig små, så ALT KAN SKJE! hva sier legene? hva er prognosene? sender mange mange juleklemmer til deg og skal tenke på deg og be! klem
 
dem i fredrikstad sykehus har jo sagt at det er håp.
men jeg skal inn på radiumhospitalet allerede på tirsdag og begynne med stråling.
 
jeg har vært inne på nett og lest en del, og etter det jeg har skjønt så er jo sjansene ganske små.
 
Håp er så viktig!!! Må aldri miste håpet. Masse lykke til og HÅPER Du blir frisk. masse klemmer til deg
 
ORIGINAL: mmtekea

dem i fredrikstad sykehus har jo sagt at det er håp.
men jeg skal inn på radiumhospitalet allerede på tirsdag og begynne med stråling.

jeg har vært inne på nett og lest en del, og etter det jeg har skjønt så er jo sjansene ganske små.

Svigersøstra mi fikk samme beskjed.. Sjansene var små å hun hadde ikke lang tid igjen.. dette fikk hun beskjed om i mai... Etter mange kurer på cellegift har det trukket seg mye tilbake... Hun har i tillegg vært hos healer.. Hun hadde i lungene, nyrene, skjelettet og brystet.. Nå er det litt igjen i nyra og lungene..
Jeg personlig og familien min har stor tro på healing.. Broren min fikk hjernesvulst for noen år siden, han fikk 1/2 år å leve..Han gikk også til healer, og når han skulle i MR var det borte..
Man må ha håp!!
 
jeg tror ikke selv det vil gå bra, men jeg vskal kjempe til det siste. jeg har små barn og vil ikke dø ifra dem, dem trenger mammaen sin.
så jeg gir ikke opp selvom sjansene er små.
 
men jeg er liten og "svak" veier 38 kg å har ikkke så mye å gå på.
 
Det er så vanskelig å sette seg inn i en sånn situasjon. Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort, tanken på å forlate barna sine er enhver mors mareritt.

Du vil ikke ha sympati, jeg forstår det på en måte, men kan vi si det slik at du har min empati da. Jeg kommer til å tenke masse på deg og virkelig håpe at det går bra, at du blir frisk og at det ikke blir altfor hardt for dere.
 
huff dette var jo trist å høre[&o]

jeg vet ikke selv åssen jeg ville reagert. har ofte lett for å gi opp, men man vet jo ikke før man selv havner der.
håper det virkelig går bra med deg.
lykke til.
 
Eg tror eg hadde blitt sinnsykt redd.
Min bror døde av kreft i 2006.
Men hadde nok prøvd å hatt ett håp iallefall.

Lykke til, kreft er jævligt og det vet eg.
 
Du vil ikke ha sympati, men d skal du få fra meg likevel[:(]
Aner ikke hva jeg ville gjort..[:(]
 
Men forsøk å holde håpet oppe..
 
Husker jeg såg en dokumentar om en mamma som hadde kreft, og d såg veldig mørkt ut.
Hun laget en videodagbok for ungene sine, handlet bursdagsgaver for dem helt t de nesten var 18 år tror jeg (altså mange gaver) + at hu hadde en "bursdags"hilsen for hvert år..
Kjempetrist, men dog så fint gjort..[:(][:)]
 
ORIGINAL: Vesle_mor

Så trist! Hadde levd i håpet om at det skulle gå bra, og KJEMPET, fordi jeg nettopp ikke ville forlate barna mine.

Lykke til, håper du klarer det!

 
signerer deg jeg!
 
uff så utrulig trist[:(][:(]

Først av alt ville jeg sluttet å lese på nett! Leser man på nett kan man være "dødelig syk" av å ha smerter i en lilletå (for å sette  det veldig på spissen.)

Så ville jeg kjempet!! Kjempet med nebb og klør. Ikke gitt opp før jeg hadde ligget i graven. Kanskje lettere sagt enn gjort når man ikke er i den situasjonen og uten smertene og behandlingen. Men jeg hadde aldri aldri gitt opp håpet om å se barna mine bli voksne.
Håper du klarer å tenke positivt og at kroppen din reagerer godt på stråling og medisin og at du blir frisk igjen.

Masse lyjkke til uansett!!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp