Hva hadde dere tenkt?

hissigproppen

Forumet er livet
Det er sikkert noen her inne som er i denne situasjonen, men de fleste ikke.
 
Men hva hadde du gjort om du fikk vite at din mann/sambos små svømmere ikke fungerer. Sjansen for å få et barn som er hans er lik 0,1%...
 
Hva hadde vært dine tanker rundt saken?
 
Har et familiemedlem som sliter med akkurat det, og det gjør meg veldig vondt [:(]
 
Huff nei jeg vet ikke hva jeg hadde gjort da..
 
ORIGINAL: Tvilling74

Huff nei jeg vet ikke hva jeg hadde gjort da..

Men hadde du begynt å tenkt at dere skulle vurdere å forbli barnløse?
Donorsæd?
Adopsjon?
 
ORIGINAL: svimsa

Jeg hadde blitt fryktelig lei meg selvfølgelig. Og så hadde jeg måttet snakke med ham om hans tanker om å få ett barn alikevel, med donor. (Vi hadde nok mest sansyneluig ikke fått adoptere) Og uansett hvor stygt det er, så må jeg ærlig innrømme at sjangsen hadde vært stor for at jeg hadde gå¨tt fra ham hvis han ikke ønsket det. [:(][&:][:-] Jeg elsker ham, men å få barn var/er viktig for meg.

Uff, det må være en forfedelig situasjon, både for ham og henne [:(] Og alle andre som sliter med slikt.

 
sign!
 
min mann sliter med svømmerene...å vi har gått gjennom 1 prøverør uten resultat. så plutseligt blei eg gravid med 1 mann, sander er i dag 4 år, å nå venter vi nr 2,,,, syns det er litt dumt da de seier null sjans, for der er alltid en mulighet å der finnes mirakler.ønsk an mye lykke til fra meg:)
 
Vi og fikk beskjed om at det var veldig liten sjangse for at vi kunne få barn på den naturlige måten. Men det var ikke så ille som 0,1% da. Men under halvparten var vel levedyktige hvis ikke jeg husker feil. Så da var liksom neste skrittet prøverør. Men vi måtte vente til jeg var 25. Så var jeg inne til undersøkelse bare for å sjekke at alt var i orden med meg, og noen mnd senere var jeg plutselig gravid! Kom jo som en overraskelse det da når vi hadde fått beskjed om at det var veldig liten sjangse for det. Men etter vi fikk den beskjeden så var jo jeg litt nedfor og jeg sa til sambo at jeg ikke visste om jeg orket å gå gjennom det prøverørsgreiene... Men slapp jo det da.[:)][:D]
 
Jeg har var gravid i desember-07 men mistet. Vet ikke om vi klarer å lage fler - hvem vet egentlig det? Før man event. er utredet. Aldri om jeg går fra mannen min hvis det skulle vise seg at vi bare hadde ekstrem flaks i november.
Ville ikke vurdert donorsæd men adopsjon.
 
Jeg sier bare at undere kan skje. Min bror fikk samme beskjed om at han ikke ville kunne bli far på naturlig måte, derfor skulle de begynne med prøverør. Det fantes nemlig en liten mulighet for at det ville fungere. Men før de rakk å få føreste behandlingen var svigerinna mi jammen gravid og mest utrolig av alt....18 mnd etter at de fikk første jenta kom jammen nr 2 også[:D]
 
Det er ikke så lett å si hva jeg hadde tenkt, for vi har aldri vært i en sånn situasjon. Priser meg lykkelig over at vi kan få barn selv, noe jeg er utrolig takknemlig for.
 
Men både jeg og sambo har snakt om hva vi hadde gjort om vi ikke hadde kunnet få barn, og vi er begge enig om at vi hadde adoptert.
 
Vet at det er lett for oss å si, for det er ikke en realitet for oss, men jeg håper det ordner seg for de!!
 
Aner ikke, er jo i den situasjonen nå at gubbens svømmere skal testes til uka. Har ikke streifet tanken om å gå fra han. Da må vi heller tenke alternativer, eks adopsjon, fosterfamilie...
 
Back
Topp