• Forumet vil være nede på grunn av nødvendig vedlikehold mars 18. juli kl. 00:00 til kl. 02:30.

Hva hadde dere gjort?

Fru Lale

Glad i forumet
Februarbarna 2023
Minstejenta har en genfeil. Ho skal begynne på skolen nå og det skal være felles foreldremøte til uken. Vi må jo si litt om henne tenker jeg.
Ville du sagt noe selv, fått lærer til å si litt eller rett og slett laget en liten bildefremvisning med tekst og musikk der du kort fortalte litt om historien og hvem jenta er?
 
Jeg hadde aldri turt å si noe selv, men det er fordi jeg er livredd for sånt. Om jeg hadde vært en annen forelder hadde jeg syns det var flott om foreldrene fortalte litt selv. En bilde/tekstfremvisning høres supert ut, og kanskje si noen ord først selv?
 
Jeg vet ikke hva jeg ville gjort siden jeg ikke har vært i den situasjonen selv, men dersom det hadde vært en i klassen til en av barna mine ville jeg ha satt pris på om det var foreldrene selv som sa noe siden de ofte vet bedre hva det vil innebære og kan forklare det bedre samt svare på eventuelle spørsmål
 
Vi var i liknande situasjon då gutten min bytta skule. Læraren informerte litt generelt om diagnosen, og så litt meir spesielt om korleis ting er akkurat for oss (vi hadde eit par e-postar fram og tilbake i forkant av møtet for å finne ut kva ho skulle fortelle). Ho kopierte og opp nokre brosjyrer med info som folk kunne ta med seg heim, og så kunne dei som ville stille spørsmål.

Eg kunne fortalt sjølv viss eg ville, men følte meg ikkje heilt komfortabel med det. Synest det er veldig greit å vere open om det, då blir det lettare både for elevane og foreldra å godta det som er annleis.
 
Når jeg gikk på barneskole kom moren til den nye jena i klassen og snakket litt om henne, og hennes utfordringer. Veldig greit :) lærer og foreldre ble også informert, og noen av oss ble "faddere" og passet på at alle var greie og lekte med henne. Hun hadde ADHD og kom fra barnehjem i Russland med vanskelig oppvekst. Veldig greit vite litt så man vet litt om personen(hvordan snakke med vedkommende ol).
Er jo ikke helt det samme, men tror det kan hjelpe mye :) og det gir barn/voksene mulighet til å spørre dere som foreldre:)
 
Da gutten min begynte på skolen i fjor var det sammen med 3 barn med spesielle behov. Den ene mammaen fortalte mye selv om hvilke utfordringer de har, mens foreldrene til et av de andre barna fikk spes.ped. fra barnehagen til å fortelle. Begge hadde med litt bilder, det var veldig greit synes jeg. Jeg likte at jeg kjente igjen de to barna fra starten av, og kunne ta ekstra hensyn. (Det ene barnet bør møtes på en spesiell måte, også av fremmede i garderoben.) Det var også veldig greit å kunne snakke med gutten min om det som var spesielt før han møtte dem, slik at jeg var sikker på at han viste forstålese når disse barna gjør ting andre ikke får lov til. Det tredje barnet ville ikke foreldrene at vi andre skulle vite noe om, så der vet jeg ennå ikke om gutten min vet hvordan han skal møte barnet... Veldig tåpelig valg av foreldrene synes jeg.

For oss andre fungerte det like godt at spes.ped. forklarte som at mor gjorde det, jeg vet ikke hva jeg ville valgt selv. Men helst noen som kjenner barnet, ikke den nye læreren som ikke vet så mye om hva det innebærer, i alle fall ikke hvis det må tas mye hensyn. Sikkert ikke like viktig hvis det ikke er så mye andre må tenke på. (Hos oss er det f.eks. et barn som kan ta andres matpakke, veldig viktig at de andre vet at de ikke skal bli sinte da. :P Og et barn som ingen skal si noe til når det gjør noe galt, fordi barnet bare blir mer forvirret, også veldig greit å vite. )
 
Hadde ærlig talt ikke hatt interesse av å se bilder og vite livshistorien til ei jente i klassen/paralellklassen. Lydbilder med musikk? Det er jo ikke konfirmasjonen henne liksom. Infomøtet handler om skolestart, ikke jenta di. Forklar kort hva som andre foreldre og barn bør vite om, ikke mer enn det.
 
Last edited:
Hadde ærlig talt ikke hatt interesse av å se bilder og vite livshistorien til ei jente i klassen/paralellklassen. Lydbilder med musikk? Det er jo ikke konfirmasjonen henne liksom. Infomøtet handler om skolestart, ikke jenta di. Forklar kort hva som andre foreldre og barn bør vite om, ikke mer enn det.

Enig!!
 
Minstejenta har en genfeil. Ho skal begynne på skolen nå og det skal være felles foreldremøte til uken. Vi må jo si litt om henne tenker jeg.
Ville du sagt noe selv, fått lærer til å si litt eller rett og slett laget en liten bildefremvisning med tekst og musikk der du kort fortalte litt om historien og hvem jenta er?
Jeg ville fått læreren til å si noen ord på første foreldremøte på høsten. Viktig å få fram at bursdagsinvitasjoner er veldig velkomne og at dere evt er med om det er nødvendig. Masse lykke til , det går helt sikkert fint.
 
Jeg synes også det hørtes voldsomt ut med bilder og lydspor. Mye bedre med kort informasjon om det barn og foreldre trenger å vite om barnet. Den som forteller kan være foreldrene selv eller et annet menneske som kjenner barnet.
 
Hadde ærlig talt ikke hatt interesse av å se bilder og vite livshistorien til ei jente i klassen/paralellklassen. Lydbilder med musikk? Det er jo ikke konfirmasjonen henne liksom. Infomøtet handler om skolestart, ikke jenta di. Forklar kort hva som andre foreldre og barn bør vite om, ikke mer enn det.

Tror du misforstår, jeg vil ikke fortelle livshistorien heller. Hadde isåfall blitt en kort bildefremvisning som fortalte godt hvem jenta er. Men mulig det var en dum ide. Takk for inspill.
 
Jeg synes også det hørtes voldsomt ut med bilder og lydspor. Mye bedre med kort informasjon om det barn og foreldre trenger å vite om barnet. Den som forteller kan være foreldrene selv eller et annet menneske som kjenner barnet.
Er nok sant at en liten bildeserie er dum. Tenkte bare at jeg kunne vist det jeg ville si istede for å si det da jeg ikke er så glad i å stå slik å informere. Men jeg har en mann som ikke engster seg for slikt, så han kan få oppdraget ;-)
 
Tror du misforstår, jeg vil ikke fortelle livshistorien heller. Hadde isåfall blitt en kort bildefremvisning som fortalte godt hvem jenta er. Men mulig det var en dum ide. Takk for inspill.
Jeg synes det hørtes ut som en bra ide. Pm du synes det er ukomfortabelt å snakke selv så kan du jo lage en video der du forteller kort om henne og det du vil at klassen skal vite?
 
Syns det absolutt er bedre å ta det før skolestart enn etter! Snakker av erfaring, og skaden kan allerede være gjort første dagen dersom foreldrene ikke snakker med ungene sine rundt dette.

Unger forstår ikke hvorfor noen er "annerledes" viss ikke det blir forklart og viss ikke foreldrene demonstrerer at man skal møte alle mennesker med respekt, men de merker at andre ikke er helt som dem uavhengig av hva foreldrene har sagt/ikke sagt.

For å kunne behandle mennesker med respekt må man tross alt ha kunnskap og forståelse nok til å klare det :) Og da trenger ungene informasjon av foreldrene sine. Det er veldig vondt å se på den som faller utenfor, når man selv ikke kan gå inn å gjøre noe med det...

Så kjør på! Foreldremøtet handler ikke ene og alene om jenta di, men hun skal nå for guds skyld begynne i samme klasse - og da handler det vel så mye om henne, som det handler om alle andre :)
 
Jeg ville sagt kort om hvilken diagnose hu har og veldig kort om hu, og bedt foreldre om å ta kontakt om de lurer på noe!
At du sier det selv viser åpenhet og det er positivt :)
 
Jeg syns det hadde vært fint å få bli "kjent" barnet. Tror også terskelen for å spørre om de lurer på noe er mye mindre hvis du er ærlig og åpen fra start.
Lykke til :)
 
Jeg ville presentert meg og barnet, og sagt at slik og slik er det, sagt hva som er spesielt og hvilke hensyn som må tas i hverdagen hennes og så prøvd å avdramatisere det. Så kanskje læreren kan si litt om tiltak i klasserommet elns :)
 
Er det en veldig merkbar og synlig diagnose da?


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Vi er i samme situasjon selv.

Eller, storebror får en gutt i klassen med dysmeli

På foreldremøtet tidligere så fortalte foreldrene kort om hva det dreide seg om, og nevnte de vanligste spm som unger stiller rundt denne problematikken. De viste også bilder av gutten sånn at de som ikke visste noe om diagnosen fikk se hva det gikk ut på.

Og takk og pris for det, for gutten kom i klassen til min gutt, og bare noen dager før hadde storebror lagt merke til denne gutten da de var på tur med en annen bhg. Så da fikk vi snakket om det og at de kanskje kom i samme klasse og sånn. Så jeg støtter veldig det å informere om sånt.
 
Back
Topp