ThisIsAnfield
Forumet er livet
Jeg blir sprø! Hvordan skal jeg starte.......
Har i nabolaget ei dame som jeg vanligvis ikke ville hatt noe omgang med i det hele tatt. Etter at jeg gikk ut i permisjon har hun begynt å ta kontakt og komme på besøk. Missforstå meg ikke nå, jeg synes det er kjempekoselig med besøk, men av de rette personene og i normale doser! Denne naboen, for å si det slik, så er hun litt kortere i tankegangen enn de fleste av oss andre, sliter med psyken og eier ikke sosiale antenner! Hun kan sende melding flere ganger i uken og spørre om hun kan ta seg en tur, eller be oss bort til dem. Har ikke lyst til å ha så mye kontakt med henne, men har heller ikke hjerte til å si nei hver gang! For om jeg finner på en unskyldning om at det ikke passer kan hun fort finne ut om dette stemmer siden ungene våres leker i lag stort sett hver dag. Er mange andre som også har hatt problemer med mye besøk av henne. Hun vet jo jeg bare går heme om dagen, så da kan hun finne på å komme rundt 9 på morran og sitte i mange timer, for så å komme igjen på eftan, eller be oss til dem på eftan. Blir litt for mye syns jeg! Synes dette blir litt for mye, men vanskelig å finne på nye unskyldninger hele tiden! Så har jeg ikke helt hjerte til å si nei heller og synes jo litt synd på henne!
Ble mye rot dette, men TAKK for at dere tok dere tid til å lese!
Hva hadde dere ville gjort?
Har i nabolaget ei dame som jeg vanligvis ikke ville hatt noe omgang med i det hele tatt. Etter at jeg gikk ut i permisjon har hun begynt å ta kontakt og komme på besøk. Missforstå meg ikke nå, jeg synes det er kjempekoselig med besøk, men av de rette personene og i normale doser! Denne naboen, for å si det slik, så er hun litt kortere i tankegangen enn de fleste av oss andre, sliter med psyken og eier ikke sosiale antenner! Hun kan sende melding flere ganger i uken og spørre om hun kan ta seg en tur, eller be oss bort til dem. Har ikke lyst til å ha så mye kontakt med henne, men har heller ikke hjerte til å si nei hver gang! For om jeg finner på en unskyldning om at det ikke passer kan hun fort finne ut om dette stemmer siden ungene våres leker i lag stort sett hver dag. Er mange andre som også har hatt problemer med mye besøk av henne. Hun vet jo jeg bare går heme om dagen, så da kan hun finne på å komme rundt 9 på morran og sitte i mange timer, for så å komme igjen på eftan, eller be oss til dem på eftan. Blir litt for mye syns jeg! Synes dette blir litt for mye, men vanskelig å finne på nye unskyldninger hele tiden! Så har jeg ikke helt hjerte til å si nei heller og synes jo litt synd på henne!
Ble mye rot dette, men TAKK for at dere tok dere tid til å lese!
Hva hadde dere ville gjort?