Hva gleder og gruer dere dere til?

[Mammali]

Hvilke ting gruer dere dere til mest, i forbindelse med tida framover - og hva gleder dere dere mest til?

Jeg er så overvelda glad over i det hele tatt å være gravid og ha fått det til, at det nesten har vært umulig å tenke framover langsiktig på en virkelig baby...

Nå som jeg begynner å få en stor gutt som kan stå opp og gå på do sjøl, til og med finne seg mat og skru på Barne-TV (!) på egenhånd, er jeg så lykkelig over endelig mer søvn, og kjenner skikkelig frykt over det å plutselig ikke skulle få sove ordentlig igjen på flere år, med ny baby. Er 39 år nå, og tror virkelig det er en grunn til at man helst bør få barn når man er yngre... så manglende søvn er høyt opp på min grueliste!

Jeg gleder meg voldsomt til å gå gravid i andre trimester, være i god form, ha fin mage og å få tilbake sexlysta.. det var skikkelig fint å være i andre trimester forrige gang, og jeg håper på det samme nå.

Og så gleder jeg meg til barseltida, å få være i den bobla, det lille store livet; trille, amme, snuse på den gode lukta av mitt eget barn. (Innser at jeg har prøvd å fortrenge alle ammesmertene fra sist, og hvor mye jeg hata å trille i tjukk snø når lille nekta å sovne inne i egen seng på dagtid...!).

Vi fikk sovebaby sist, og noe av det jeg frykter mest, er kolikk og flere måneder med våkenetter.

Men aller mest gleder jeg meg!

Hva med dere andre?

 

[Tekopp]

Jeg gleder meg veldig til formen blir bedre, og jeg ikke er like oppblåst.
Gleder meg til bevegelser og til å være tydelig synlig gravid, ikke bare blubbete følte meg så fin sist

Jeg hadde ikke sovebaby sist, og gruer meg til babyperioden i tilfelle denne blir like ille.

 

[Hjertemor]

Jeg gruer meg til hele svangerskapet, gleder meg til fødsel og få lov til å få et barn. Gruer meg til hvordan sorgen min over min første fødte blir etter jeg får lov å være praktiserende mamma for andre fødte. Gleder meg til å ha et sted å gi all den kjærligheten som samler seg opp i et svangerskap til noen. Gleder meg til våkenetter, amming, høre barne skrik fra mitt barn, få se øynene til mageboeren, generelt gleder meg til å være utslitt og få lov å klage over alle tingene andre mammaer klager over

 

[Solosupah]

Som førstegangsgravid gleder jeg meg over alle milepælene. I det hele tatt å få oppleve et svangerskap er stort. For tiden gleder jeg meg til formen blir bedre (at kvalmen forsvinner mest mulig) og til å trene mer. Ellers gleder jeg meg skikkelig til å få mage, nå for tiden (10+2) føler jeg meg ganske kvapsete/oppblåst. Ser også frem til ordinær ultralyd. Når det gjelder fødsel gleder jeg meg mer enn jeg gruer meg, tror barseltiden blir fin, men også slitsom. Det får bli som det blir

 

[Fenomen]

.

 

[Sommernurkftw]

Gleder meg til spark i magen og virkelig kjenne at det er noen der! Gleder meg til jeg virkelig begynner å tro at alt er bra med spiren og at jeg slutter å bekymre meg..
Gleder meg til fødsel og spesielt amming (amming er fantastisk)
Gruer meg virkelig til hvordan bekkenet kan komme til å bli etter 2 svangerskap til nå med nesten invalidiserende bekkenløsning..
Gleder meg til å kunne handle inn bittesmå bodyer og bittesmå sokker

 

[Toffifee]

Gleder meg til å kjenne bevegelse! Og jeg gleder meg masse til å se hvordan storesøster reagerer på småsøsken Gleder meg masse til å være hjemme med to små, men det er også noe jeg gruer meg til Håper nr 2 blir en sovebaby som storesøsteren sin. Da skal alt gå fint
Gruer meg til utrøstelig gråt. Gruer meg til fødsel om det blir prematurt igjen. Gleder meg til fødsel om jeg kan gå til termin! Litt selvmotsigende her, ja

 

[Mamma_s]

Gleder meg til spark og bevegelse også gleder jeg meg til å se storebror og babyen sammen Grugleder meg til permisjon

Gruer meg til om babyen blir som storebror var når det kommer til søvn..han har alltid vært ett mareritt med søvnen. Sov aldri mer enn 1,5 time sammenhengende, sov bare på meg og på puppen, eller hvis han ble vugget i vogn. Sov ikke en eneste natt gjennom før han var 2 år og 4mnd, da bråvåknet jeg og var redd noe hadde skjedd han Krysser fingrene for sovebaby denne gangen

 

[Mamma M(i)ra]

Håper på og ev. Gleder meg til å bli mindre kvalm. Vært kvalm hele de andre svangerskapene,men det har gitt seg litt i andre trimester.

Gleder meg til fin mage og fortelle familie om baby i magen.
Gleder meg til å finne ut om det er gutt eller jente. Har navn klare, så blir artig å få et tettere bånd med navn til babyen også.

Og så små gruer litt litt til fødsel. Hadde en ganske røff styrtfødsel med baby som ikke pusta, men fikk en utrolig god samtale med jordmor som har gjort at jeg faktiske turte å føde igjen og ikke er redd ,selvom jeg har fått beskjed at det mest sannsynlig blir styrtfødsel igjen.

 

[Mamma x 2 jenter]

Jeg gleder meg til å dele nyheten sånn at jeg slipper å holde inne magen ved mange anledninger. Gleder meg og gruer meg til TUL i uke 13, er redd for at noe skal være galt. Gleder meg aller mest til å kjenne bevegelse der inne! Gleder meg til å finne ut kjønn så jeg kan begynne å handle dette bittelille tøyet <3 Gruer meg til fødsel og GLEDER meg til amming! Syns det er helt fantastisk Er også spent på dette barnet da de to andre har vært engler i forhold til søvn veldig tidlig, tenker det blir kolikk denne gangen, da det umulig går å være så heldig 3 ganger

 

[Chiki]

Gleder meg til å bli skikkelig gravod og ikke nare se chubby ut. Gleder meg til å få vite hvem som bor inni magen og til å se hvordan søskene reagerer.

Gruer meg litt til fødsel.
Akkurat nå gruer jeg meg litt i tilfelle jeg har tatt meg vann over hodet med å få enda rt barn. 3 barn på ferie og gravid mamma med lite energi har tatt på!

 

[Mrs_F]

Gleder meg til tul nr 2 om 24 dager
Klarer ikke roe meg helt ned før det... Ellers gleder jeg meg til magen kommer og bevegelse.
Hadde en tøff slutt på svangerskapet sist, med fødsel i uke 30 og veldig syk baby, så spent på følelser osv rundt det etterhvert som ukene går.

 

[Snart2barnsm0r]

Jeg gleder meg til å være ferdig med 1.trimester. Syntes nå som sist at tia bare snegler seg avgårde. Også gleder jeg meg til ä kjøpe gravidklær, og til spark i magen. Jeg fikk svangerskapsforgiftning sist, så jeg gruer meg til slutten av svangerskapet, for da kommer jeg kanskje til å være veldig bekymret over at jeg kan få det igjen.

Men aller mest tror jeg alt kommer til å gå bra og jeg gleder meg til vi blir en fullkommen familie❤❤

 

[Månelilje]

Jeg tør nesten ikke å glede meg helt enda, men hvis jeg skal tørre å glede meg litt allikevel, så gleder jeg meg til å kjenne spark i magen. Og så gruer jeg meg til fødsel, og til hvordan kroppen min kommer til å være etterpå- jeg kjenner flere som har fått diverse skader/problemer i ettertid.

Men aller mest så gleder jeg meg til å få en baby! Jeg gleder meg til å holde han/henne, til amming, byssing, trøsting, kosing, våkenetter, til å se på at han/hun sover, til det første smilet, til lyden av en pludrende baby og til å se han/hun vokse opp

 

[Prøverpåbabynr3]

Jeg tørr ikke helt å glede meg men mine milepæler blir vel:
Bli 12 uker den 7. August.
Spark og bevegelser
Å få vite kjønn
Handle inn ting
Få babyen på brystet

De tingene jeg gruer meg veldig til er å ha 2 barn med bare 2 år og 7 mnd mellom For det høres ganske tøft ut
Gruer meg også til å være ferdig da dette mest sannsynlig (Alrså VELDIG sannsynlig!!!) blir mitt aller siste barn!
Gruer meg også til å måtte gå gjennom bleie perioden (som forsåvidt er greit), og ammeperioden og den risken ved at det kan være et kolikk barn.... Jeg krysser ALT jeg har for at det ikke er det!

Utenom det så tar jeg det som det kommer Blir deilig å ha nyfødt tida igjen da

 

[Poppi]

Gleder meg til å kjenne spark gleder meg til permisjon. Gruer meg til å gå høygravid på vinteren mht. klær, sist gikk jeg høygravid på sommeren, da var det enkelt med shorts og t-skjorte. Men var varmt da

 

[Blomst_95]

Gleder meg til bevegelse, og å begynne på baby strikk varierte følelser i forhold til barseltiden men håper det blir en fin tid med ammingen og at jeg greier å be om den hjelpen jeg trenger. Gleder meg masse til å se første bli storesøster

Gruer meg ikke direkte til noe men er redd for å få fødselsdepresjon igjen og vil være veldig var for tegn som jeg sist bare undertrykte og prøvde å ignorere.

 

[FrkVerpesyk]

Jeg tørr ikke helt å glede meg men mine milepæler blir vel:
Bli 12 uker den 7. August.
Spark og bevegelser
Å få vite kjønn
Handle inn ting
Få babyen på brystet

De tingene jeg gruer meg veldig til er å ha 2 barn med bare 2 år og 7 mnd mellom For det høres ganske tøft ut
Gruer meg også til å være ferdig da dette mest sannsynlig (Alrså VELDIG sannsynlig!!!) blir mitt aller siste barn!
Gruer meg også til å måtte gå gjennom bleie perioden (som forsåvidt er greit), og ammeperioden og den risken ved at det kan være et kolikk barn.... Jeg krysser ALT jeg har for at det ikke er det!

Utenom det så tar jeg det som det kommer Blir deilig å ha nyfødt tida igjen da

Døtrene våre er født på dagen 2 år og 7 måneder mellom hverandre, og vi syns det er helt topp som aldersforskjell!!! De har utrolig mye glede av hverandre og leker masse sammen samtidig som det er stor nok aldersforskjell til at de får ha hver sine interesser og venner osv. Det var litt tøft i en periode da yngste var 3-4 måneder fordi eldste da var i en utforskermodus og nok også var litt sjalu (kunne ikke la henne være alene med lillesøsteren), men det gikk seg utrolig fort til og nå er de utrolig gode venner Anbefaler ellers boka «Søsken - konkurrent eller kompis» av Elisabeth Gerhardsen på det varmeste, den er veldig lettlest og har masse gode tips til hvordan man forebygger og håndterer søskensjalusi for den aldersgruppen

 

[FrkVerpesyk]

Jeg gleder meg til å finne ut kjønnet, fortelle nyheten til de kommende storesøstrene, gå på OUL, kjenne liv i magen, og generelt til ny barselpermisjon

Jeg gruer meg ikke egentlig til noe spesielt, og tar det generelt som det kommer både når det gjelder fødsel og spedbarnstiden; «this too shall pass» er mantraet vårt når det kommer til de kjipere periodene som småbarnsforeldre, alt går seg til