Surrehøna
Glad i forumet
Fra sist barseltid har jeg noen sånne små øyeblikk jeg tenker tilbake på med glede. F.eks. så lå jeg mye med gutten på brystet og vi sov gjerne begge to. Da hadde jeg ham tett opp mot ansiktet og det føltes som om vi hørte sammen. Jeg husker også at jeg kunne bli sittende oppe midt på natta og studere ansiktet hans når han hadde sovnet med melken i munnvikene. Han så ut som om han var ruset og sovnet med et fårete smil om munnen. Selv om jeg var så trøtt, så trøtt så klarte jeg ikke å legge ham fra meg.
Nå gleder jeg meg til å oppleve nye sånne øyeblikk med en ny baby. Denne gangen vet jeg jo at det er de små øyeblikkene som er verdt mest.