Bkno5855130
Andre møte med forumet
Vi har to barn, som vi tar med til fjernere slektninger to/tre ganger i året. På et ukeslangt besøk. Vi har lite familie, og har derfor prøvd å bygge opp denne relasjonen. Men det går trått, og jeg er usikker på hva vi bør gjøre. For å eksemplifisere:
De viser lite interesse for barna. De forteller ofte at de ikke forstår seg på småbarn. Foretrekker jobb hvor man "slipper" å ha noe med barn å gjøre. Overser barna under middag. Sjelden med på aktiviteter med barna (men flittig i å legge dem ut på Facebook). Jeg har sagt at vi ikke trenger å lage spesialtilpasset barnemat, men maten vi får er OVERHODET ikke tilpasset barn, og det virker ikke som om de tar et hint når barna nekter å spise middag hos dem samtlige dager gjennom besøket.
Kjølig holdning overfor barna. For eksempel hadde vi en episode der treåringen gråt på grunn av et klistremerke som var borte, og fikk beskjed om å be om hjelp heller enn å "grine "
Når vi er på overnattingsbesøk blir vi oppfordret til å ta dagsturer ut, slik at de får hentet seg inn (helst i fem/seks timer). Når vi først er samlet, sitter de mye med ipad eller lydbok. Ber barna ikke forstyrre når tv er på.
På den positive siden, så kan de også tøyse med barna, lese kortere bøker, og kan tidvis være med på sang og dikt.
Jeg heller mot å være åpen om at overnattingsbesøkene ikke fungerer så godt, og at vi heller bør gå for dagsbesøk. Samtidig tror jeg ikke det blir tatt vel imot. De har utad gitt inntrykk av å være stolte "reservebesteforeldre" og vil nok ikke like å bli nedgradert. Ellers så har vi lite familie, og jeg vil bevare relasjonen sålangt det lar seg gjøre.
Tanker?
De viser lite interesse for barna. De forteller ofte at de ikke forstår seg på småbarn. Foretrekker jobb hvor man "slipper" å ha noe med barn å gjøre. Overser barna under middag. Sjelden med på aktiviteter med barna (men flittig i å legge dem ut på Facebook). Jeg har sagt at vi ikke trenger å lage spesialtilpasset barnemat, men maten vi får er OVERHODET ikke tilpasset barn, og det virker ikke som om de tar et hint når barna nekter å spise middag hos dem samtlige dager gjennom besøket.
Kjølig holdning overfor barna. For eksempel hadde vi en episode der treåringen gråt på grunn av et klistremerke som var borte, og fikk beskjed om å be om hjelp heller enn å "grine "
Når vi er på overnattingsbesøk blir vi oppfordret til å ta dagsturer ut, slik at de får hentet seg inn (helst i fem/seks timer). Når vi først er samlet, sitter de mye med ipad eller lydbok. Ber barna ikke forstyrre når tv er på.
På den positive siden, så kan de også tøyse med barna, lese kortere bøker, og kan tidvis være med på sang og dikt.
Jeg heller mot å være åpen om at overnattingsbesøkene ikke fungerer så godt, og at vi heller bør gå for dagsbesøk. Samtidig tror jeg ikke det blir tatt vel imot. De har utad gitt inntrykk av å være stolte "reservebesteforeldre" og vil nok ikke like å bli nedgradert. Ellers så har vi lite familie, og jeg vil bevare relasjonen sålangt det lar seg gjøre.
Tanker?