Hva gjør pappa? :)

F

Friele

Glad i forumet
Hva gjør de kommende fedrene om dagen??? Noen som har fått noen reaksjoner på det å skulle bli pappa?

Jeg måtte le litt av min i går. Han hadde funnet frem gamle barnetv serier fra når han var liten! Og dette var han virkelig ivrig på! Jeg spurte om dette kunne være en reaksjon på den kommende tittelen hans, og han kunne ikke benekte det;) Dette er vår første gang, så blir vel et par slike episoder. Syntes det er gøy å se at de tenker på det, allerede så tidlig :) 
 
Her er ikke pappa så veldig forskjellig fra vanlig egentlig. Vi er vel heller begge der at, å ja, vi skal ha en unge til-hæ er du gravid?? akkurat ja... Vi vet det er noe på gang, men vi har ikke helt koblet ferdig enda:D

Men han sier godnatt til lille reka i magen vær kveld, og hade om morgenen når vi skilles. Han sa at det føles litt annerledes denne gangen, han er jo allerede pappa :D sist var det litt større overgang, og da var det nok fler tanker som styrte rundt i hjernen, både hans og min.

Men super stas at de er med og engasjert da!!!
 
Tror d nettopp har begynt og gå opp for både han og meg:)mn tror d er mest skremmende og uvirkelig enda..masse og forholde seg til og tenke på:)tror han er litt overveldet! Hehe;)
 
Ååå, jeg er litt misunnelig på dere som opplever å være gravid for første gang. Både jeg og mannen er egentlig litt likegyldige til denne graviditeten sammenlignet med sist. Da leste vi høyt fra bøker om fosterets utvikling hver uke, snakket masse om fremtiden, etc, begynte tidlig å tenke på mulige navn.

Denne gangen er det så travelt med ei lita jente i huset fra før, og oss to i full jobb, har liksom ikke tatt det inn over oss ennå. Kanskje pga at vi mistet i uke 8-9 sist, og derfor er litt avventende til det hele...

Blir nok mer forventning i heimen vår også når det går litt mer tid, når vi får vite kjønnet, se på ultralyd at det virkelig er et menneske som er på vei til oss...
 
Han er veldig glad og sier hver dag at han gleder seg veldig til å bli pappa og fortelle det til alle vi kjenner. Han vil gjerne kysse magen og er veldig tålmodig med mine gravidsymptomer.

Tror allikevel ikke det har gått helt opp for oss enda. Magen må vel bli litt større før vi virkelig skjønner det :)
 
Her er det vell egentlig jeg som gleder meg mest.. Var jeg som hadde lyst på en til,mens han klarte seg fint med guttungen =) Tror det vil gå mer opp for han når han kjenner bevegelser selv =) Med guttungen kunne han ligge lenge om kvelden og dytte på magen og lo godt når Nicklas sparket hardt tilbake :P
 
Like ivrig denne gangen som sist! Vi var ute å spiste før ul på mandag og da innrømte han at han ikke klarte å holde seg lengre og at han hadde sagt det til sin kvinnelige kollega. Som ble veldig ivrig :-p I går sa han det til mange fler på jobb. Jeg har kun sagt det til sjefen og er fornøyd med det på min jobb. Sier god natt hver kveld og koser med magen. Synes han er veldig søt! 
 
Da vi fant ut at jeg er gravid ble han satt ut og glad, og begynte å lese noe om fosters utvikling og greier på nettet, men fram til i går snakket han ikke mye om baby, babyting og annet, fordi jeg bærer det og ikke han at han kunne ikke føle noe selv. Han var reservert, engstelig og beskyttende, mens samtidig sa jeg at alt er bra for å få ham til å slappe av. I går dro vi til sykehuset på tidlig UL (jeg var 13 uker), han var veldig uvel og blek, og ville ikke si noe. Jeg lot ham være sånn fram til vi var klare for å se den lille på skjermen. Jeg holdte ham i hånda, så fikk vi sett den lille med et bankende hjerte! Han ble helt oppslukt, og koste seg så det ut som. Jeg ble lettet på våre vegner, og da vi gikk derfra med to bilder av den lille. Han sa "tøøøft!" og brukte bildet som bakgrunn på mobilen hans, og smilte hele veien hjem! Han sendte mms til hele familien hans, og gikk bort til besteforeldrene for å vise dem bilder osv. Jeg syns det er endelig å se at det gikk opp for ham no som vi har fått en bekreftelse på at den lille var perfekt <3 Vi har begynt å se etter vogn, bilsete og greier. *Gleder oss* :) :)
 
Han oppfører seg ikke akkurat som en "drømmepappa"..
Han sier at han klarer ikke glede seg, fordi det føles så uvirkelig.. Han er bekymra for seg selv på grunn av det, men han tror at det kommer til å bli annerledes når vi har vært på ultralyd. Han var litt sånn sist gang også. Men han sier at han gledet seg mer da.

Han fikk liksom ikke den "pappa-reaksjonen" før fødselen startet :) Håper bare at han begynner å glede seg, ellers blir det trist :(
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp