Hva gjør man når man gruer seg til ultralyd?

[Spent05]

Hei alle sammen,

Neste torsdag er jeg 10 uker på vei med vårt lille mirakel og vi skal i den anledning på tidlig ultralyd. Var på ultralyd i uke 6 og vi fikk da se et lite og sterk hjerte slå. Nå gruer jeg meg imidlertid veldig til ultralyd og lurer på om dere har noen tips angående denne frykten? Jeg har jo vært dum og lest om flere som har opplevd MA og først fått dette bekreftet på ultralyd, og dette er så klart noe som skremmer meg veldig..

Hvordan tenker dere at man kan komme over denne frykten? Har dere noen tips?

Riktig godt nytt år til dere alle!

 

[liillemyy]

Jeg prøvde å fokusere på dem som har vært på ultralyd og sett at alt er fint , og ikke fokusere så masse på dem det ikke har gått bra med. Er heldigvis mer sjangs for at alt ser bra ut en det motsatte. Og om det skulle gå galt så er det noe du kan ta når den beskjeden er motatt, nå skal du glede deg over lille spiren i magen! Og jeg leste at sjangsen for MA når du allerede har sett et bankende hjerte er minimalt. Lykke til fra meg

 

[Spent05]

Jeg prøvde å fokusere på dem som har vært på ultralyd og sett at alt er fint , og ikke fokusere så masse på dem det ikke har gått bra med. Er heldigvis mer sjangs for at alt ser bra ut en det motsatte. Og om det skulle gå galt så er det noe du kan ta når den beskjeden er motatt, nå skal du glede deg over lille spiren i magen! Og jeg leste at sjangsen for MA når du allerede har sett et bankende hjerte er minimalt. Lykke til fra meg

Tusen takk for en så fin tilbakemelding fra deg. Det setter jeg virkelig pris på! Det var veldig gode råd som jeg absolutt skal følge. Tusen takk! <3

 

[liillemyy]

Tusen takk for en så fin tilbakemelding fra deg. Det setter jeg virkelig pris på! Det var veldig gode råd som jeg absolutt skal følge. Tusen takk! <3

Alt går nok helt fint skal du se

 

[Migica]

Jeg blokkerte ut alle tanker den dagen jeg skulle dit. Hadde opplevd både ma og sa før. Turte ikke å se på skjermen med det samme heller. Lå bare å så på utrykket til gynekologen. Før jeg turte å spørre. Det gikk bra og er nå 23 uker på vei. Kommer nok til å gå like bra for deg og som for meg nå!

 

[Spent05]

Jeg blokkerte ut alle tanker den dagen jeg skulle dit. Hadde opplevd både ma og sa før. Turte ikke å se på skjermen med det samme heller. Lå bare å så på utrykket til gynekologen. Før jeg turte å spørre. Det gikk bra og er nå 23 uker på vei. Kommer nok til å gå like bra for deg og som for meg nå!

Så godt å høre at alt har gått bra for deg! Jeg har opplevd en SA før, så nervene ligger ganske tykt utenpå nå...
Men alt skal vel helst gå bra, må bare roe tankene og ikke stresse for mye.

 

[Migica]

Så godt å høre at alt har gått bra for deg! Jeg har opplevd en SA før, så nervene ligger ganske tykt utenpå nå...
Men alt skal vel helst gå bra, må bare roe tankene og ikke stresse for mye.

En gang må det gå bra vet du! Dette er nok gangen for deg! Lykke til!

 

[Spent05]

En gang må det gå bra vet du! Dette er nok gangen for deg! Lykke til!

Tusen takk! <3

 

[Terne]

Hadde samme frykten med storebror og lillebror etter oppdaget MA i uke 12. Har aldri gledet meg til en ultralyd siden, og med lillebror var det mange pga SD.

Min løsning (ikke å anbefale) var å forvente det verste, forberede meg på den grusomme meldingen og lukke øynene frem til jeg følte legen visste om der var liv eller ikke. Følte det verste med MAen var at jeg ikke var godt nok forberedt på å få en trist beskjed - men slik er JEG skrudd sammen.

 

[Wachita]

Hadde samme frykten med storebror og lillebror etter oppdaget MA i uke 12. Har aldri gledet meg til en ultralyd siden, og med lillebror var det mange pga SD.

Min løsning (ikke å anbefale) var å forvente det verste, forberede meg på den grusomme meldingen og lukke øynene frem til jeg følte legen visste om der var liv eller ikke. Følte det verste med MAen var at jeg ikke var godt nok forberedt på å få en trist beskjed - men slik er JEG skrudd sammen.

Slik er jeg også.
Første graviditet endte opp i MA, oppdaget uke 10, men gikk galt i uke 6 ellernoe. Var ikke forberedt i det hele tatt, så med nestemann forberedte jeg meg på at de kunne gå galt, og det samme gjør jeg nå.
Mini er 20 mnd, så det gikk jo fint sist

 

[Kakaoo]

Jeg kjenner meg igjen i din beskrivelse, jeg var også kjemperedd for å oppdage noe galt ved TUL i uke 9. Jeg prøvde prøvde å ikke tenke på det men når jeg ble skikkelig frustrert så jeg på statistikk over sannsynlighet for at det går bra når jeg var så og så langt i svangerskapet. Det beroliget meg en del, og husk at sannsynligheten er jo på din side at det går bra det kan også være en fordel å snakke med partner om hva du føler, jeg prøvde å ‘forberede’ mannen på realiteten at det kunne gå galt og derfor snakket vi om det og det var støttende for meg før og under ultralyd.

Jeg ‘forventet’ det verste ved hver sving i graviditeten og det var slitsomt, men jeg ble roligere etter OUL. Alt gikk bra under graviditeten her og nå ligger jeg ved min vakre lille jente, sannsynligheten er størst for at du kommer til å gjøre det samme om under et år

Lykke til

 

[Anlipa]

Aner ikke, jeg er akkurat på samme måte Men ville bare ønske deg masse lykke til

 

[Spent05]

Hadde samme frykten med storebror og lillebror etter oppdaget MA i uke 12. Har aldri gledet meg til en ultralyd siden, og med lillebror var det mange pga SD.

Min løsning (ikke å anbefale) var å forvente det verste, forberede meg på den grusomme meldingen og lukke øynene frem til jeg følte legen visste om der var liv eller ikke. Følte det verste med MAen var at jeg ikke var godt nok forberedt på å få en trist beskjed - men slik er JEG skrudd sammen.

Så forferdelig det må ha vært..kan ikke en gang forestille meg det. Det svinger veldig fra dag til dag hvor bekymret jeg er, og føler det kommer til å gjøre det frem til uke 12 Denne gangen føles graviditeten helt annerledes enn forrige gang da alt gikk galt, men det er fremdeles ikke noen garanti. Håper alt går bra med deg nå! <3

 

[Spent05]

Slik er jeg også.
Første graviditet endte opp i MA, oppdaget uke 10, men gikk galt i uke 6 ellernoe. Var ikke forberedt i det hele tatt, så med nestemann forberedte jeg meg på at de kunne gå galt, og det samme gjør jeg nå.
Mini er 20 mnd, så det gikk jo fint sist

Huff, så fælt at du måtte gå igjennom dette Veldig glad for å høre at det har gått bra andre gangen for deg, og forstår godt hvordan du tenker og forbereder deg på det verste. Masse lykke til videre!

 

[Spent05]

Jeg kjenner meg igjen i din beskrivelse, jeg var også kjemperedd for å oppdage noe galt ved TUL i uke 9. Jeg prøvde prøvde å ikke tenke på det men når jeg ble skikkelig frustrert så jeg på statistikk over sannsynlighet for at det går bra når jeg var så og så langt i svangerskapet. Det beroliget meg en del, og husk at sannsynligheten er jo på din side at det går bra det kan også være en fordel å snakke med partner om hva du føler, jeg prøvde å ‘forberede’ mannen på realiteten at det kunne gå galt og derfor snakket vi om det og det var støttende for meg før og under ultralyd.

Jeg ‘forventet’ det verste ved hver sving i graviditeten og det var slitsomt, men jeg ble roligere etter OUL. Alt gikk bra under graviditeten her og nå ligger jeg ved min vakre lille jente, sannsynligheten er størst for at du kommer til å gjøre det samme om under et år

Lykke til

Tusen takk for svar, ja det er nok veldig lurt å ha en ordentlig prat med mannen om dette. Jeg har heldigvis en veldig forståelsesfull forlovede som alltid lytter til meg, selv når jeg er så håpløs og redd. Så glad for å høre at alt har gått bra med deg og din lille jente, det er så flott med slike historier. Tusen takk <3

 

[Spent05]

Aner ikke, jeg er akkurat på samme måte Men ville bare ønske deg masse lykke til

Huff, ja enda godt det ikke bare jeg som er slik! Hehe, vi får bare prøve å senke skuldrene og ta en dag av gangen. Det er imidlertid ikke alltid like lett ;-) Masse lykke til du også! <3

 

[:)Solsikke:)]

kjenner igjen frykten, har kjent på den ved hver ultralydd til og med når jeg er 37 uker på vei, men dere har sett et bankende hjerte og frykten du kjenner på påvirker ikke om du får ma eller ikke... den er bare irriasjonel litt plagsom men også fordi du så gjerne vil det skal gå godt...

 

[Spent05]

kjenner igjen frykten, har kjent på den ved hver ultralydd til og med når jeg er 37 uker på vei, men dere har sett et bankende hjerte og frykten du kjenner på påvirker ikke om du får ma eller ikke... den er bare irriasjonel litt plagsom men også fordi du så gjerne vil det skal gå godt...

Ja, det er veldig sant..er så synd at man skal gå rundt og grue seg for noe som egentlig bare bør være hyggelig og fint. Det går jo aller helst bla i de fleste tilfeller, så må jo bare prøve å tenke på det

 

[SoriaMoira]

Hei alle sammen,

Neste torsdag er jeg 10 uker på vei med vårt lille mirakel og vi skal i den anledning på tidlig ultralyd. Var på ultralyd i uke 6 og vi fikk da se et lite og sterk hjerte slå. Nå gruer jeg meg imidlertid veldig til ultralyd og lurer på om dere har noen tips angående denne frykten? Jeg har jo vært dum og lest om flere som har opplevd MA og først fått dette bekreftet på ultralyd, og dette er så klart noe som skremmer meg veldig..

Hvordan tenker dere at man kan komme over denne frykten? Har dere noen tips?

Riktig godt nytt år til dere alle!

Ultralyden skal jo skje uansett om du gruer deg eller ikke, så hva hjelper det å grue seg?
Lett å si, ja, men tenk litt over om den følelsen er matnyttig, eller om den bare gjør et problem som kanskje ikke eksisterer verre.
Du har tid til å ha det vondt etter UL om det viser seg å, mot all formodning, ikke ha gått bra. La den følelsen ligge litt på is til du vet om den trenger å være der. <3

 

[Spent05]

Ultralyden skal jo skje uansett om du gruer deg eller ikke, så hva hjelper det å grue seg?
Lett å si, ja, men tenk litt over om den følelsen er matnyttig, eller om den bare gjør et problem som kanskje ikke eksisterer verre.
Du har tid til å ha det vondt etter UL om det viser seg å, mot all formodning, ikke ha gått bra. La den følelsen ligge litt på is til du vet om den trenger å være der. <3

Veldig sant, å ta sorgene på forskudd kommer ingen til nytte uanset. Takk for gode råd! <3