Jeg var på duo-test i forrige svangerskap. Jeg fikk tilbud fordi vi har en datter med Downs syndrom (født med tre hjertefeil), så vi har dermed en noe forhøyet risiko for kromosomavvik enn gjennomsnittet.
Grunnen til at jeg valgte å ta duo-test i det svangerskapet var at hvis beregnet sannsynlighet etter test var stor for at barnet hadde Downs syndrom, ville jeg kreve tettere oppfølging i det svangerskapet, særlig med tanke på å følge med på hjertet til babyen i magen (med ekstra UL osv). Og at jeg ville like tanken på å kunne forberede meg mentalt på at barnet evt skulle bli født med kromosomavvik, da min datters syndrom kom som en stor overraskelse på oss noen timer etter fødsel.
I svangerskapet jeg er i nå, har jeg takket nei til duo-test, da jeg ikke likte opplevelsen på fosterdiagnostikk, følte at de var så "voldsomme" med babyen under UL. Og at de prøvde å overtale meg til fostervannsprøve, selv om jeg hadde vært helt klar på forhånd på at jeg ikke hadde lyst til å ta fostervannsprøve. I tillegg får jeg god oppfølging hos gynekolog i dette svangerskap, med jevnlige UL, så jeg håper at det oppdages hvis noe skulle være galt.