Hva gjør jeg?

H

Hjeeeeelp

Første møte med forumet
Først, jeg er egentlig en gammel bruker, men jeg vil ikke gå ut offentlig med dette enda..
 
Jeg sitter bare å gråter og aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har fått beskjed om at jeg må få samboeren min til å falle for meg på nytt, med andre ord, stor sannsynglihet for at det kan bli slutt og jeg blir alenemor.
 
Hva gjør jeg?[:(]
 
Nei uff [:(]
Jeg aner ikke hva jeg skulle ha gjort...

Du burde jo ikke forandre på den du er... Hva mener han egentlig??? kan du si litt mer
 
ORIGINAL: Tuten

Jøss, var det kun det han sa?? Det er jo helt forferdelig, men det høres ut som om han legger alt over på dine skuldre... Og om jeg ikke tar helt feil, så er han sikker ganske skyld i ting selv også!
Har dere hatt det vanskelig eller kommer dette som et sjokk på deg?

Sender deg en stooor klem!!!

 
Han sa mer også, men ønsker ikke å brette ut alt.. Vi har hatt våre oppturer og nedturer.. Det kom som et lite sjokk, men han har gitt små tegn en stund nå så han og forklarte hva og da skjønte jeg det, men vil ikke skjønne, hvis du skjønner.. [:(]
 
Vanskelig å forklare også..
 
ORIGINAL: Billo

Nei uff [:(]
Jeg aner ikke hva jeg skulle ha gjort...

Du burde jo ikke forandre på den du er... Hva mener han egentlig??? kan du si litt mer

 
Nei, han ønsker ikke at jeg skal forandre meg i den forstand, men at jeg skal bli som før, den han forelsket seg i[&o]
 
Det går ikke an å være forelsket hele tiden heller da.
Det er som tuten sier 2 stk i ett forhold, og ting forandrer seg og iallefall når det er barn med i bildet.

Vi har møtt på motgang hele vegen men vi har kommet oss gjennom det, og i den perioden da det var verst så var vi begge smålig deprimert og klarte ikke å ha tid til å tenke på hverandre... Men nå løsmer det seg, og jeg tror at når små ting, irritasjonsmoment osv løsner seg, så klarer en å ha tid til å tenke på hverandre og da kommer forelskelsesfølelsen tilbake igjen.
 
ORIGINAL: Hjeeeeelp

Først, jeg er egentlig en gammel bruker, men jeg vil ikke gå ut offentlig med dette enda..

Jeg sitter bare å gråter og aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har fått beskjed om at jeg må få samboeren min til å falle for meg på nytt, med andre ord, stor sannsynglihet for at det kan bli slutt og jeg blir alenemor.

Hva gjør jeg?[:(]

Kjære deg, så vondt du må ha det nå! [&o] Skjønner at du ikke kan si så mye om saken, men man er alltid to i et forhold, og det jeg har uthevet er definitivt ikke noe man kan kreve av noen. Men, det som slår meg umiddelbart, er vel det som ofte skjer når man får barn, at balansen i forholdet forandres. Nødvendigvis er det barnet som kommer i fokus, og man glemmer ofte å være kjærester og blir foreldre eller "samarbeidspartnere" i stedet for.  Jeg tipper at det er dette mannen din kjenner på. Du har blitt mor, og er ikke lenger "bare" den han forelsket seg i. Det første halvannet året etter at man har blitt foreldre er ei krisetid, det er visstnok da svært mange samlivsbrudd skjer. Men det tror jeg er fordi man glemmer seg og ikke tar tak i ting. Man er naturlig nok slitne, konstant trøtte, og det meste dreier seg om barnet og å få hverdagen til å gå rundt.

Han kan som sagt ikke kreve at du skal sørge for at han skal falle for deg. For en tåpelig ting å si [:@] (Men det må du ikke si til ham [:D]). Dere er helt nødt til å snakke sammen, det er mitt råd. Få noen til å passe ungen/ungene en kveld, bestem dere på forhånd for at dere skal snakke om hvordan hver av dere har det i forholdet. Menn liker visstnok ikke å bli tatt på senga og fortalt at "nå skal vi snakke sammen, kjære". Dette stemmer definitivt på mannen min, han blir dritsur og innesluttet [8|][;)]

Tips: Menn hater også å bli avbrutt mens de snakker. Finn en gjenstand dere kan bruke som "mikrofon". Den som har mikrofonen kan snakke, den andre må lytte. Lurt at den andre etterpå oppsummerer kort hva den andre har sagt, med egne ord. Slik unngår man misforståelser, samtidig som at den andre vet at han/hun blir lyttet til. Snakk ut fra hva du føler, og be ham om å gjøre det samme. Anklager fører ingensteds hen. Dette er en start hvor dere i det minste kan prøve å finne ut hvor landet ligger, og så ville jeg anbefalt familierådgivning og ta det videre derfra.

Jeg tipper han savner kjæresten sin! [:)] Men hva tenker du selv om situasjonen? Kom dette som lyn fra klar himmel? Får ikke skrevet noe mer nå, men kan gjerne svare i kveld, her eller på pm. Stor klem til deg!
 
ORIGINAL: siven79

Falle for på nytt?

Jeg tror det er noe av det teiteste og rareste jeg har hørt.
Falle for er en ting man gjør helt i begynnelsen og ikke kjenner hverandre så godt.

Hvis man inbiller seg at ingenting forandrer seg når man får barn og livet får andre svingninger så trenger man er virkelighetssjekk. Som andre sier, man er to i ett forhold. Så om han vil fikse på noe så får han sørge for å ta i ett tak selv og.
Han får invitere til middag og hjelpe til med barnevakt. Det skal da ikke falle på deg alene, det høres bare egoistisk ut [>:]

Nå er det sikkert mer info i dette, men som de andre sier: dere er TO om dette. Han får gjøre litt av jobben han og.

Ønsker dere lykke til og håper alt ordner seg for dere. *klemme*


Her sa Siven så og si alt det jeg ville si. Det finnes ulike stadier i et forhold, og "faller" gjør man nok kun i begynnelsen. Så går selvfølgelig forelskelsen opp og ned, og noen ganger føler man seg nyforelsket og andre ganger sitter man og drømmer om singellivet og alt DET fører med seg. Synes det er umodent av samboeren din å si noe sånt, dere har barn! Han kan liksom ikke bare forvente at du skal være som før, en slik opplevelse gjør noe med oss, du kommer jo aldri til å bli den samme igjen! Selvfølgelig kan man sikkert gjøre noe, altså pynte seg mer eller gå litt mer ut eller noe, men det er jo noe begge bør ta tak i.
 
ORIGINAL: Snekka

ORIGINAL: siven79

Falle for på nytt?

Jeg tror det er noe av det teiteste og rareste jeg har hørt.
Falle for er en ting man gjør helt i begynnelsen og ikke kjenner hverandre så godt.

Hvis man inbiller seg at ingenting forandrer seg når man får barn og livet får andre svingninger så trenger man er virkelighetssjekk. Som andre sier, man er to i ett forhold. Så om han vil fikse på noe så får han sørge for å ta i ett tak selv og.
Han får invitere til middag og hjelpe til med barnevakt. Det skal da ikke falle på deg alene, det høres bare egoistisk ut [>:]

Nå er det sikkert mer info i dette, men som de andre sier: dere er TO om dette. Han får gjøre litt av jobben han og.

Ønsker dere lykke til og håper alt ordner seg for dere. *klemme*


Her sa Siven så og si alt det jeg ville si. Det finnes ulike stadier i et forhold, og "faller" gjør man nok kun i begynnelsen. Så går selvfølgelig forelskelsen opp og ned, og noen ganger føler man seg nyforelsket og andre ganger sitter man og drømmer om singellivet og alt DET fører med seg. Synes det er umodent av samboeren din å si noe sånt, dere har barn! Han kan liksom ikke bare forvente at du skal være som før, en slik opplevelse gjør noe med oss, du kommer jo aldri til å bli den samme igjen! Selvfølgelig kan man sikkert gjøre noe, altså pynte seg mer eller gå litt mer ut eller noe, men det er jo noe begge bør ta tak i.

 
 
Signerer disse to jeg!
 
 
ORIGINAL: nate85

Uff, jeg vet ikke hva jeg skal skrive jeg[&o] ble ordentlig lei meg på dine vegne, men en ting skal du iallfall vite, det er IKKE bare din feil om det skjærer seg. Det er like mye hans feil!!
Sender deg en stoooor klem, og håper det ordner seg til det beste for deg og den lille!


Sier det samme som nate jeg...
 
ORIGINAL: siven79

Falle for på nytt?

Jeg tror det er noe av det teiteste og rareste jeg har hørt.
Falle for er en ting man gjør helt i begynnelsen og ikke kjenner hverandre så godt.

Hvis man inbiller seg at ingenting forandrer seg når man får barn og livet får andre svingninger så trenger man er virkelighetssjekk. Som andre sier, man er to i ett forhold. Så om han vil fikse på noe så får han sørge for å ta i ett tak selv og.
Han får invitere til middag og hjelpe til med barnevakt. Det skal da ikke falle på deg alene, det høres bare egoistisk ut [>:]

Nå er det sikkert mer info i dette, men som de andre sier: dere er TO om dette. Han får gjøre litt av jobben han og.

Ønsker dere lykke til og håper alt ordner seg for dere. *klemme*


Synes kloke Siven sa det veldig godt her, så jeg må bare signere.

Jeg håper at det løser seg på beste måte for dere alle sammen! Sender en drøss med klemmer din vei.
 
Å, kjenner jeg blir skikkeliog provosert på dine vegne her! [:@]
Er ikke første gangen jeg hører om slikt, at mannen plutselig synes familielivet ikke er noe særlig, og vil ha dama slik som før.
Selv vet jeg ikke engang om jeg hadde hatt gidda til å jobbe med forholdet hvis jeg hadde fått en slik beskjed.
Jeg hadde følt meg så usikker hele tiden at det hadde ikke vært verdt det..
MEN det er MEG, og som andre her oppe skrev, så hadde kanskje terapi vært noe?
For dette skal så absolut ikke stå på kun deg!!
 
En kort rask uppdate (kommer litt mer på mandag)..
 
Fått snakket sammen og vi skal begge jobbe sammen.. Bli flinkere til ting (skrevet liste) og gi det en ny sjanse med nytt mot og alt..
 
Vi har snakket og vi har begge innsett av vi har hatt fødselsdepresjoner begge to.. Å vi er begge i en veldig stor dump som vi skal hjelpe hverandre opp av. Så håper det løsner etterhvert nå.. [:)]
 
Jeg er villig til å gjøre ALT for å beholde han, for jeg VET hvor fint vi har hatt og kan ha det.. [:)]
 
Tusen takk for alle oppmuntrende ord og klemmer..[:D]
 
ORIGINAL: nate85

Uff, jeg vet ikke hva jeg skal skrive jeg[&o] ble ordentlig lei meg på dine vegne, men en ting skal du iallfall vite, det er IKKE bare din feil om det skjærer seg. Det er like mye hans feil!!
Sender deg en stoooor klem, og håper det ordner seg til det beste for deg og den lille!
 
Ser du har fått mange gode tips og råd. Håper det løser seg for dere! Stor klem. [:)]
 
Så godt å høre at dere har fått snakket sammen! Det er en god start [:)]

Jeg slenger vel ut av meg selvfølgeligheter, men likevel: Når man er sliten, trøtt, irritert, stressa eller langt nede, er det lett å si eller gjøre mye dumt, eller at det man sier kommer ut på en annen måte enn man hadde tenkt. Det er ingen unnskyldning, men det gjør det forståelig. Selv om ord og handlinger kan såre, tror jeg det er lurt at man har en tabbekvote i et forhold - innenfor rimelighetens grense, selvsagt. Ja, man skal selvsagt vise hverandre gjensidig respekt, men raushet og gjensidig forståelse kan gjøre hverdagsgnisninger lettere å takle.

Gjøre noe hyggelig sammen, med eller uten barn. Få et "pusterom" fra familiehverdagen og gjøre noe på egenhånd. Skvære opp før man legger seg - eventuelt i senga, [;)] ha en god tone når man drar hver til sitt om morgenen og si skikkelig hei til hverandre når man møtes igjen. Være voksne og venner og kjærester for hverandre, ikke bare et foreldreteam [:)] Osv.

Om dere er eller har vært deprimerte, er det desto større grunn til å oppsøke hjelp, enten via fastlege eller familievernkontoret [:)]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp