Hva gjør jeg når ungen slår og klyper???

A

ActionPaction

Elsker forumet
Bare så det er sagt: jenta vår er stort sett verdens snilleste unge.

Meeen, noen ganger slår hun eller klorer oss. Særlig når hun er trøtt og lei, men noen ganger virker det som om hun gjør det bare fordi hun syns det er morsomt.

Vi har forsøkt å ignorere det. Det hjelper litt, men ofte gjør det så vondt når hun klyper at hun likevel merker at vi reagerer.

Ellers sier vi nei. I bestemt toneleie, eller i sint toneleie. Da smiler hun bare og gjør det en gang til. Hvis vi bruker skikkelig sint stemme kan hun klukkle - syns åpenbart det er urkomisk med sinte foreldre [&:]

Så hva gjør vi? Hvordan skal vi få henne til å skjønne at det gjør vondt? Og hvordan få henne til å slutte?

Trenger gode råd....
 
Tuva har/hadde en periode der hun knep eller slo fordi det var gøy å få reaksjon fra meg.
Begynte rett og slett og å si nei, det er ikke lov så bærer jeg henne inn på rommet sitt setter henne på gulvet og går ut. Lar døren stå åpen så hun kommer ut igjen med en gang og allerede da er jeg ikke "sint" lengre, er rett og slett sånn bare for å skjønne at gjør hun det så blir hun tatt vekk fra situasjonen. Kliping og slåing skjer mye sjeldnere nå. Husker ikke sist faktisk,
 
Vår gut hadde ein periode med biting, klyping og slåing, da tok eg han opp, såg han inn i augene og forklarte at det ikkje var lov å slå eller bite, og satt han i krok og ba han sitte der til han blei snill gut, det funka for oss og no har han ikkje slått eller bete meg på ei stund.. [:)]
 
Men er det ikke litt tidlig å bruke sånne time-out metoder på en jente på halvannet år?
 
Vi setter vår gutt i lekegrinda i 1min og det sa hs at vi skulle gjøre,etterhvert vil han forstå det sa hun[:)]
 
Siden hun fortsatt er såpass liten ville jeg bare fortsatt med det dere gjør nå..
Det er nok bare en fase som vil gå over etterhvert....
Er nok slitsomt nå mens det står på..
 
jeg bruker ikke timeout da.. tar henne bare vekk fra situasjonen så gøyen i det blir borte.
timeout synes jeg det er litt tidlig med ja. min er bare 14mnd,.
 
De få gangene han har lugget meg har jeg faktisk lugget tilbake [8D] Ikke sånn kjempehardt seff, men nok til at han fikk litt store øyne[8D] Så har jeg forklart at det gjør vondt og sånn gjør man ikke, det er mye finere å gjøre sånn her, kose hverandre, stryke på kjaken. Han er aldri "slem" med meg lenger, nå bare koser vi [:D]

Eller, så har jeg sagt strengt nei, det gjør vondt. Og fortalt hva han heller kan gjøre-altså kose..
 
Jeg setter meg ned, tar tak i begge armene hennes og ber snuppa mi se meg inni øynene og forteller veldig alvorlig og konsekvent om hva jeg synes om slik adferd. Hun MÅ se meg inn i øynene hele tiden.
Har ikke mye erfaring med at hun ler meg opp i ansiktet, tror aldri at det har skjedd faktisk[8|].. Hun har alltid skjønt det at når jeg sier noe så mener jeg det..
 
Jr. er godt inne i denne fasen han også - og det er stort sett bare meg det går ut over. Hender han hytter med neven etter andre, eller "dytter" folk bort med håndbaken - men meg slår, klorer og sparker han på.
Tar tak i hånden hans og sier med alvorlig stemme at "Det er ikke lov", "Ikke slå", "Nå får mamma vondt" eller tilsvarende mens jeg prøver å holde blikket hans med alvorlige øyne.
 
Har flere ganger enten reist meg og gått min vei, eller løftet ham opp og satt ham ned et annet sted (ikke time-out, tror ikke han vil skjønne det, men nettopp den "fjerne ham fra den morsomme situasjonen").
 
Ble spesielt ille når vi var isolert hjemme en uke med feilaktig svineinfluensadiagnose - han gikk på veggene av frustrasjon og ubrukt energi, og tok det ut på meg. Ga beskjed i barnehagen da han kom tilbake om at de måtte være på vakt så han ikke begynte med det der også, har ikke hørt noe derfra. [:)]
 
Hvis han sitter i fanget mitt når han slår så setter jeg han bestemt ned på gulvet og sier at dette er ikke lov. Om vi holder på på gulvet så tar jeg tak i han og ser morskt på han og sier dette er ikke lov! Har faktisk blitt mye bedre. Er lenge siden han har slått nå heldigvis[:)]
 
Jeg er veldig plaget med at Vesla slår .. jeg har prøvd ALT!
Men hun fortsetter bare mer og mer. Dette skjer både hjemme og i Bhg, Og ellers andre steder.
Hun kan bare gå bort til andre barn hun ikke kjenner, bare for å slå.
Og det som er , er at hun slår faktisk hardt også.
hun har holdt på sånn i over 1 år, å jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lengre ! [&o]
 
ORIGINAL: ActionPaction

Bare så det er sagt: jenta vår er stort sett verdens snilleste unge.

Meeen, noen ganger slår hun eller klorer oss. Særlig når hun er trøtt og lei, men noen ganger virker det som om hun gjør det bare fordi hun syns det er morsomt.

Vi har forsøkt å ignorere det. Det hjelper litt, men ofte gjør det så vondt når hun klyper at hun likevel merker at vi reagerer.

Ellers sier vi nei. I bestemt toneleie, eller i sint toneleie. Da smiler hun bare og gjør det en gang til. Hvis vi bruker skikkelig sint stemme kan hun klukkle - syns åpenbart det er urkomisk med sinte foreldre [&:]

Så hva gjør vi? Hvordan skal vi få henne til å skjønne at det gjør vondt? Og hvordan få henne til å slutte?

Trenger gode råd....

Skulle tro det var Jenny du skrev om her, følger med på denne tråden, trenger råd selv..
Jeg har kloremerke på nesa akkuratt nå...
 
Litt egenerfaring fra da jeg var barn. Jeg var 3-4 år og kasta stein på noen nabounger flere ganger. Mora mi prøvde nok alle trixa i boka på den tida tror jeg uten at jeg ga meg. Til slutt så tok hun meg inn I gangen sammen med et par litt eldre venninner og ga meg er par klaps på baken, jeg husker akkurat den situasjoen veldig godt kan du si. Men husker ikke det med steinkastinga[:D]. Men i dag er det jo ikke "lov" å klapse unga på baken.. Slutten på historia er i hvert fall at jeg ga meg med å kaste stein på detta viset[:)].
 
Takker for alle svar.

Problemet er vel at jeg ikke er helt fan av timeout (iallefall ikke på henne ennå), og verken jeg eller pappaen klarer å snakke til henne på en måte som hun skjønner. Jeg tar meg i å tenke at jeg har aller mest lyst til å klipe tilbake, slik at hun skal skjønne at de faktisk gjør vondt. Men å fordrive vold med vold har vel visst seg å være bare sånn middels vellykket pedagogikk....

Alle andre innspill mottas med stor takk!
 
ORIGINAL: CogJ

Måtte faktisk ringe til mamma for råd nå..

Amalie hadde slått moren til et annet barn  midt i ansiktet ... Blir helt fortvilet jeg..

Det beste er vel å ikke gi det noe reaksjon i det hele tatt.. Da blir det ikke gøy..

Amalie slår meg, også ser hun på meg etterpå for å vente på en reaksjon.. Så må rett og slett lære meg å ikke reagere. Bare sette hun fra meg og gå..


Huff og huff...

Snuppa vår slår heldigvis ikke andre - foreløpig. Det må da finnes noen lure teknikker for å få de til å skjønne at de gjør foreldre eller andre barn lei seg når de slår/kliper/biter. Skjønner jo på en måte at de ikke skjønner det av seg selv også...
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp