Hva gjør du for å slappe mere av?

[Bl0mst3r]

Hva gjør du for at du skal slappe mest mulig av i denne bekymringsfulle tiden?
Jeg vil gjerne gå på do uten å være livredd for blod hver gang. Ikke tenke hele tiden at det kanskje ikke går. Men jeg klarer ikke å se helt lyst på det heller for da blir fallhøyden enda høyere hvis det går galt igjen.

Hva er dine tips for å prøve å gjøre dette til en fin tid likevel?

 

[Kiwi86]

Kjenner til den følelser, prøver å være flink til å slappe av i sofaen under teppe med en kopp kakao og tv når jeg kan men ikke alltid like lett når pulsen og stresset øker når man har to stk på 3 og 4år som løper rundt og skal ha med mamma på et eller annet med engang jeg prøver å slappe av

 

[Marix2]

Hva gjør du for at du skal slappe mest mulig av i denne bekymringsfulle tiden?
Jeg vil gjerne gå på do uten å være livredd for blod hver gang. Ikke tenke hele tiden at det kanskje ikke går. Men jeg klarer ikke å se helt lyst på det heller for da blir fallhøyden enda høyere hvis det går galt igjen.

Hva er dine tips for å prøve å gjøre dette til en fin tid likevel?

Vi har jo fulgt hverandre fra juli, til SA til Oktober, så forstår godt hvordan du føler det..
Jeg nevnte det for fastlegen min da jeg var på første kontroll forrige uke. Han henviste meg til gyn så jeg har fått time til ekstra tidlig ul når jeg er 7+4. han målte også hcg, så vi kunne se at alt utviklet seg som det skal.

Utover det prøver jeg så godt jeg kan å tenke på at oddsen for at det går bra jo faktisk er større enn oddsen for at det går dårlig. Og at det ikke er noe særlig jeg kan gjøre fra eller til annet enn å spise sunt og krysse fingrene. Jeg vet at det kommer til å være helt jævlig hvis jeg mister igjen, men på ett eller annet vis har jeg klart å overtale hjernen min til å ta den sorgen når den eventuelt skulle komme. Nå vet jeg jo også at jeg kan bli relativt raskt gravid igjen, så hvis det ikke skulle gå denne gangen skal jeg tvinge legen min til å hjelpe meg å få sjekket om det er noe galt, hvis ikke går jeg privat.

Til slutt - venninna mi pleier å si «det kan jo fort gå bra», og det prøver jeg å fortelle meg selv når jeg kjenner at de negative tankene tar overhånd.

 

[Fiffii]

Jeg tester stigning i første fase (til 3+, som kom 4+5), så er det ultralyd for bekreftelse av liv, ny ultralyd i uke 8+5 (til onsdag) er alt bra da er det som å være i uke 12 uten ultralyd og sjansen for sa er bare 3%. Det er min oppskrift, men blir ganske dyr «avslapning», så funker en kopp kakao er det å foretrekke

 

[Kjærringa96]

Jeg stoppet å teste meg når testen var sterk. Jeg har hatt lyst til å ta en test eller to, men det gjør meg ikke bra og vil sannsynligvis gi meg masse bekymringer.

I dette svangerskapet har jeg ikke hatt noe blødning enda, noe jeg hadde i de to det gikk dårlig i. Så jeg prøver å tenke positivt om det og sier til meg selv at jeg ikke trenger å bekymre meg fordi jeg blør ikke.

Jeg skal på tidlig UL. I morgen er jeg 6+4 og skal på ultralyd privat. Står alt bra til der og det er hjerteaktivitet, så tror jeg at jeg klarer å senke skuldrene litt mer.

Det er krevende å ha mistet tidligere og er gravid på ny, men hvis man ikke prøver, så får man ihvertfall ikke barn

 

[Alma<3]

Nå har jeg mistet 4 på rad siden januar i fjor, dette er min 5. graviditet.

Jeg sliter med å tro på at jeg faktisk er gravid og at det skal gå, men samtidig tror jeg slapper mer av nå fordi jeg har innsett at det går som det går uansett om jeg stresser eller ikke, og helst vil det jo gå bra. Og hvis det går bra så har jeg ikke lyst til å ha brukt så utrolig mye tid på å være redd og stresse når jeg kunne vært lykkelig. Og jeg blir ikke noe mindre lei meg av å miste selvom jeg ikke har gledet meg. Så jeg prøver å puste med magen, ta en dag av gangen, og håpe med hele meg at denne gangen så *går* det. Uflaksen er brukt opp! Bare flaks igjen hehe.

Hjelper også med jevnlig oppfølging fra gynekolog hvor hun i starten målte hCG-stigningen hos meg og nå hyppige UL.

Og går hodet helt avgårde med meg så prøver jeg å fokusere på noe annet, som å sette på tv og fylle hodet med tull en liten stund, eller fokusere 100% på datteren min og å leke med henne og være i nuet. Lettere sagt enn gjort, men der er jeg da

 

[Friluftsjente]

Jeg føler meg roligere denne gangen enn første gang. Tror det er fordi nå har jeg opplevd en gang før at kroppen min fakrisk klarte å lage en baby og alt gikk bra og jeg kjente ingen symptomer eller noe til babyen før nærmere uke 20 sist. Men jeg er litt trøtt og sliten. Det var jeg sist og, hadde mye dårlig samvittighet ovenfor meg selv og dyrene mine, at jeg burde ha trent og ikke sittet på sofaen. Til det er jeg faktisk flinkere denne gangen, tenker at kroppen gjør faktisk en viktig jobb nå. Det jeg har gjort den siste uken er at jeg faktisk legger meg sammen med 3 åringen. Får nok søvn og står heller opp grytidlig og trimmer hund på morgenen før jobb.