Hva gjør dere når alt føles håpløst?

Tigermor

Gift med forumet
August 2018
Hva gjør dere da?
 
Venter. Det går som regel over om man bare holder tunga rett i munnen og ikke tar viktige avgjørelser i slike perioder. Litt avhengig av hva som er problemet selvfølgelig.
 
Finner meg en jeg stoler på for å snakke med? :) Går alt bra med deg?
 
Når alt føles håpløst ut så tenker jeg at det vil alltid gå oppover igjen, bare jeg holder ut så vil det en dag ikke være like håpløst. [emoji57]
 
Prøver å avlede med TV-serier eller annet til det forhåpentligvis føles bedre.
 
Snakker med noen jeg stoler på så jeg kan få det ut og se hele bildet. Etterpå rømmer jeg nok i TV eller noe annet til jeg orker å ta tak i ting.
 
Løser problemet, så godt det lar seg gjøre. Går det ikke så fokuserer jeg på noe annet. Vært der endel ganger for å si det sånn!
 
Kommer litt an på hva det er. Kontakter gjerne lege , tar det opp med psykologen . Prøver å avlede tankene med noe jeg liker som å strikke, se film , shoppe etc
 
Kommer ann på hva det er, men ofte legger jeg meg og så føles ting litt mindre håpløst når jeg står opp :singing: Men ikke alltid, og da er det godt å snakke med noen andre, venner , lege osv :)
 
prøver å se lyst på ting å evt løse problemet. Ellers så hjelper det å gråte litt, får ut litt frustrasjon med tårene å klarer å tenke litt klarere etterpå :)
 
Har selv sitti en periode her hvor alt har føltes håpløst, men har prøvd å holde meg selv positiv å tenke at det går over, jeg har også en forståelsesfull samboer jeg kan snakke med, som funker ganske bra for min del. Alltid greit å ha noen å snakke med i tunge tider.
 
Konsentrerer meg om å puste, ta en ting av gangen og tenke nøye gjennom avgjørelser så de blir mest mulig riktige. Deretter tar jeg dag for dag/time for time/ minutt for minutt. Alt etter hvilken situasjon det er. Det går over dette også :)
 
Tar meg nok noen minutter og gråter, prøver å holde igjen angstanfallet før jeg biter tennene sammen og tenker at en har ikke noe valg enn å komme seg igjennom det på et eller annet vis. Skyve problemet bakerst i hjernen...
Skikkelig bra oppskrift, jeg vet.
 
Går i kjelleren for en periode, er desverre litt for dårlig til å snakke om det.. Fint å tømme seg her på forumet da :)
 
Lar meg selv kjenne litt på det at alt er håpløst. Det er lov å være fortvilet innimellom.
Så prøver jeg åtenke at jeg har da klart alt til nå, jeg klarer alt enda! Jeg må bare tenke annerledes, finne en løsning. Hva kan jeg gjøre for å løse dette? Ingen skal fortelle meg at det ikke går, jeg er da ikke dårligere enn alle andre.
 
Tar meg en lur. Alt føles bedre når man er uthvilt og fått ting litt på avstand. Det hjelper ikke å være stresset, utkjørt og sliten når man har noe tungt man står overfor.
 
Konsentrerer meg om å puste, ta en ting av gangen og tenke nøye gjennom avgjørelser så de blir mest mulig riktige. Deretter tar jeg dag for dag/time for time/ minutt for minutt. Alt etter hvilken situasjon det er. Det går over dette også :)

Samme her :)

Også prater jeg med sambo eller en venninne om det ikke gir seg med en gang :)
 
Back
Topp