Hva følte du første gang du kjørte

Malla89

Malla89

Finner glede i forumet
Desemberglede 2015
Bil alene etter å ha tatt lappen?
*inspirert av annen tråd*

Selv hadde jeg en intens frihetsfølelse som jeg aldri har følt siden.
 
Var vel en voldoms mestringsfølelse! Hadde aldri trodd jeg skulle få det til:p
 
Euforisk vil jeg vel nesten si! Og litt stressa for d første jeg gjorde var å hente bilen til venninna mi og kjøre i rushen :p
 
Når jeg begynte å kjøre som 18åring var det kun fordi det var forventet av meg, og ikke fordi jeg ville, så følte ikke noe særlig rundt det. Tok ikke engang ferdig lappen.
Men når jeg begynte å kjøre igjen i høst, var det helt grusomt, var livredd, men når jeg var ferdig var det en helt vanvittig mestringsfølese og kjente veldig på friheten og stoltheten over å endelig å ha klart å overkomme frykten :happy:
 
Last edited:
Freedom :D Dro rett til pappas kontor og hentet bilen hans, en liten sportsbil :)
 
Ekstrem redsel, første snødag på østlandet, biler i grøfta overalt :(
 
Jeg var skikkelig redd og usikker. Tok meg vel et par måneder før jeg ble tøff :p
 
Det føltes som om jeg gjorde noe ulovlig. :p Det hadde ikke sunket inn at jeg faktisk hadde fått lappen.
 
K+N=ML skrev:
Når jeg begynte å kjøre som 18åring var det kun fordi det var forventet av meg, og ikke fordi jeg ville, så følte ikke noe særlig rundt det. Tok ikke engang ferdig lappen.
Men når jeg begynte å kjøre igjen i høst, var det helt grusomt, var livredd, men når jeg var ferdig var det en helt vanvittig mestringsfølese og kjente veldig på friheten og stoltheten over å endelig å ha klart å overkomme frykten :happy:
Klikk for å utvide …
Jeg er også kjemperedd! 31 år og redd for å feige ut fordi jeg per i dag ikke har behov for lappen. Nå er det teorien som gjør at jeg ikke kjører mer (må få tatt den først) men jeg er vel innerst inne veldig redd for å kjøre, redd for å ikke huske regler og skilt, og rett og slett redd for å havne i ulykke eller drite meg ut.
 
MaiMamma2015 skrev:
Jeg er også kjemperedd! 31 år og redd for å feige ut fordi jeg per i dag ikke har behov for lappen. Nå er det teorien som gjør at jeg ikke kjører mer (må få tatt den først) men jeg er vel innerst inne veldig redd for å kjøre, redd for å ikke huske regler og skilt, og rett og slett redd for å havne i ulykke eller drite meg ut.
Klikk for å utvide …
Jeg har heller ikke hatt bruk for lappen, klarer meg egentlig fint uten. Men vi bygger hus, på et sted som ikke er så veldig sentralt, så det blir veldig mye enklere med lappen.
For min del er det andre i trafikken jeg er engstelig for. Var i en ulykke for 3,5 år siden hvor jeg ble kjørt ned av en bil i 70km/t i 50 sone. Så det at jeg ikke fikk større skader enn jeg har er bare flaks.
Det å huske regler og skilt er ikke noe problem, for meg er det andre, som kjører som idioter som er problemet.
Men det har gått veldig bra da, kjenner litt på det innimellom når jeg kjører, at redselen er der, men mestringsfølesen er mye større :)
Det viktigste tror jeg, er at du vil det selv og bestemmer deg for det. Her maste alle om det hele tiden og det gjorde det mye verre.
 
Hadde skikkelig angst, følte jeg gjorde noe forbudt og livredd for å kjøre på noen. :p
 
Jeg var livredd og følte jeg kjørte rundt i en dødsmaskin, ha ha! :D
 
Det var så utrolig deilig følelse! Og dagen etter kjørte jeg på hytta som er 3 timer unna, det var digg det :D musikken på full guffe, vinduet åpent og jeg med et stort glis om munnen!
 
Frihet! Fikk nøkler og bil av pappa rett etter bestått og fikk kjøre hjem alene fra byen og hjem. Det var glede og frihet og bare råkult :p
 
Livredd :p fortsatt ikke glad i å kjøre bil 12 år etter.
 
Enorm lettelse. Syns det var helt grusomt å gå igjennom kjøreopplæringen. Var konstant nervøs og forknytt. Oppkjøringen klarte jeg nesten ikke å møte opp på.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp