Hva følte du da du fikk positiv test ?

[Mamma2021]

Helu!
Jeg kom til å tenke på den følelsen jeg fikk da testen ble positiv!!

jeg satt utover dagen mensen skulle kommet, uten noe antydning til blod. Og tenkte at nei nå går jeg bare og tisser den på denna pinnen!
Og jeg hadde jo et håp om at den skulle være positiv, men ville heller ikke bli skuffet om den ikke var det, da denne eggløsningen var første gang vi ikke hoppet av i svingen
Så jeg tenkte det ville være for godt til å være sant at første forsøk skulle holde haha!
Men da jeg satt der og så begge strekene komme, fikk jeg helt ut av meg sjæl opplevelse og visste jo at herregud det var dette jeg ønsket jo! Men på samme tid fikk jeg små panikk for at nå er det for sent og snu! Nå skal livene våres snus opp ned! Og vi skal bli foreldre for første gang!
jeg måtte løpe ned til samboer mens jeg nesten snublet i trappa og kastet pinnen i fanget hans haha! Det var han som fikk roet og meg sa «dette går fint, dette får vi til»
Og fra da jeg fikk roet meg og det sank inn at jepp, her er det en liten spire! Så har tankene mine og dagene mine kun gått til telling av uker + dager og følge med i apper hvordan fosteret utvikler seg!

herregud! Tenk så heldig vi er som har et liv inni magen!
Kjenner nå daglig liv fra lille jenta mi og føler meg enda nærmere henne og kan ikke vente nok til april kommer

 

[Hulder]

"Here we go again.."

Tredjegangs, på første PP, så litt sjokka over at det faktisk slo til så fort. Bekymra meg over alt som evt kan gå gale, og kvidde meg til monster-kvalmen skulle sette inn Men hadde jo også eit lite håp om at det faktisk blei baby i april

 

[tjukkebolla^^]

Tok en strimmeltest morgenen tre dager før jeg forventet mensen, egentlig bare for å avkrefte at det var skjedd noe den gangen også.. Men kom jo opp to synlige streker, teststreken var veldig svak, så trodde ikke helt på det.. Men fikk ikke slått fra meg tanken iløpet av dagen, sa heller ingenting til mannen, ville ikke gi forhåpninger av så lite.. På kvelden måtte jeg prøve igjen, å da kom en hakket sterkere strek, å jeg tok rett frem den digitale.. Der sto det klart og tydelig gravid 1-2! Ubeskrivelig glede i det øyeblikket, og litt sjokkert over at det skulle klaffe så fort (mensen 2 ganger etter pilleslutt, første ordentlige PP).. Gleden gikk altfor fort over til bekymring for at noe skulle gå galt, som igrunn fortsatt vedvarer nå, over 16 uker på vei.. Mannens reaksjon var også å bli kjempeglad, når han først så på testen jeg bare la igjen på badet (måtte se om han så det, og skjønte det selv).. Han har vært totalt ubekymret fra første dag da

 

[Mamma1612]

Sjokk og ufattelig glede!
Satt i gynstolen for celleprøve da vi oppdaget det. Legen bare «men du er jo gravid!» Seks uker på vei. Hadde hatt litt smerter i eggstokkene dagen før og tok det opp med henne. Hun tenkte kanskje at en eggløsning var på vei. Men den hadde allerede vært der, gitt
Har pcos og prøvd i to år. De siste åtte månedene før positiv test har jeg ikke hatt mensen. Så en gang i begynnelsen av sommeren så har eggløsning kommet og vi hadde helt tilfeldig sex akkurat da.

Hadde en lignende hendelse med nr 1, men da hadde jeg vært uten mensen to måneder.

Så både nr 1 og denne lille spiren er våre mirakelbabyer, som vi kaller det. Mannen hadde tilfeldigvis bursdag samme dagen som jeg var hos gyn, og jeg var på posten og hentet gaven hans. Kjøpte et kort og putta inn ul-bildene. Han trodde ikke sine egne øyne da han åpnet kortet. Kunne kimte litt våte øyne da. «Hvordan er det mulig?!?» var hans første reaksjon haha. Sommerferien hadde akkurat startet, en vilter fireåring og to voksne hjemme gjør ikke akkurat lysten så stor, så lysten var ikke så ofte til stede. Men akkurat den ene gangen....

Vi er heldige, damer

 

[Lillepersille21]

Jeg var veldig avslappet i forhold til positiv test, for jeg visste det på en måte. Hadde følt meg gravid og kjente igjen symptomene jeg hadde helt i starten ved forrige. Ble likevel veldig overrasket over at det var mulig å få det til på første forsøk to ganger. Jeg trodde seriøst ikke at det gikk an, og at denne gangen måtte vi nok prøve flere ganger. Så vi tok med andre ord denne positive graviditetstesten med mye mer fatning enn første Blir stas med vårbaby da

 

[SaraB]

Det var litt av en sjokk!
Jeg har vangligvis ganske uregelmessige mensen, og var nettopp tilbake fra en lang og stressende reise, så var ikke altfor beskymra. Men etter noen uker hadde jeg noen blodninger som jeg ikke kunne forklare, samt magesmerter og var veldig trøtt hele tida. Gikk noen dager til til jeg bestemte meg at kanskje var bedre å ta en test, bare for å sjekke... og det var positiv!
Som første reaksjon begynte jeg å gråte fordi det var litt uforventet. Men samboer ble kjempeglad og hele familien og! Det tok meg likevel noen uker for å akseptere at jeg var gravid og følte ikke ekte glede før jeg så det lille hjertet som slo på tidlig ultralyd

 

[BollerErDigg]

Jeg ble sjokkert! Vi tenkte å begynne å prøve i aug/sept, men slutta på pilla i mai. Hadde ikke hatt mensen i det hele tatt på pilla og tenkte det kunne være greit å slutte på den i god tid dersom kroppen trengte litt tid på å komme inn i syklus. Så vi sa at vi har bare ubeskyttet sex ila sommeren, og skjer det så skjer det... Jeg var dog veldig innstilt på at dette kom til å ta tid, og til og med nesten sikker på at vi kom til å trenge hjelp. Var virkelig ikke noe jeg tok for gitt! Så da jeg i starten av august kom til da mensen skulle vært, så tok jeg en teststrimmel på starten av dagen. Samboer stod der sammen med meg og det kom bare en strek. Så samboer gikk ut med hunden og jeg begynte å ordne meg. Skulle til å kaste testen og så plutselig at der var det en strek til!!! Reagerte med at jeg sa Hæ?! Flere ganger og Nei, er det mulig? Det var virkelig ikke forventa, samtidig som en liten del av meg også følte det på magefølelsen. Jeg ble uansett veldig satt ut og da samboeren kom inn igjen spurte han om det var kødd. Så fikk vi samla oss litt og ble jo også veldig glade, samtidig som jeg ble redd for alt som kunne gå galt og skjønte at nå er det «no going back».

 

[Lykkepåstrimmel]

Sjokk, og veldig glad. Hadde prøvd i nesten tre år tidligere og fått beskjed om at jeg ikke kunne bli gravid, så hadde egentlig slått meg til ro at det ikke ble flere. Kan fortsatt ikke helt tro at jeg er gravid, selv etter hvor dårlig jeg har vært.. På første UL i uke 6, så klødde legen seg i hodet og skjønte ikke hvordan jeg kunne ha blitt gravid, men han sa også at han trodde kroppen ville ordne opp i det selv.. Altså kvitte seg med det.. Jeg er i dag 16+4 uker på vei

 

[J]

Me planla dette og hadde prøvd noen måneder men va første måneden me hadde gått skikkelig inn for det med El tester osv. Tok test fra 8 dpo (for hadde drømt at eg fekk positiv test) som va negativ og tok vell kvar dag ette det. Først 10-11 dpo skimta eg strek og måtte ta digital som selvfølgelig slo ut. Men hadde lenge på følelsen at dette ikkje sku gå veien. Følelsen eg satt med var fortsatt litt blanda da meg og mannen har hatt det litt tøft det siste året og va vell på nippe til å flytte fra kvarandre i sommer. I tillegg hatt noen tøffe måneder nå der eg har vært sengeliggende og ser ut som eg blir det frem til fødsel, mer eller mindre.

 

[Little_earthquakes]

Denne gangen ble jeg bare glad! Hadde det sterkt på følelsen ettersom jeg hadde hatt ømme brystvorter i noen dager og dagen før testen fikk jeg plutselig så dårlig matlyst, kjent symptom fra sist graviditet... Det var planlagt sist også, men det var da første, jeg var ikke helt sikker på om jeg var «klar» enda, og det gikk mye fortere enn forventet så med første ble jeg bare sjokkert, stressa og lei meg rett og slett, før jeg hadde klart å prosessere det etter en dag eller to og begynte å føle meg bedre rundt det. Utrolig god følelse denne gangen å faktisk håpe på to streker når jeg tok testen