Hva føler du?

Fiona

Flørter med forumet
Hvlike følelser og tanker har dere rundt graviditeten?
Er alt "fryd og gammen"?
 
kjempe glad for å være gravid, og veldig spente, men er desverre sykmeldt for hyperemesis gavidarum.
sliter med å spise, og generelt holde på maten, kan ikke stresse o.l, da kommer alt opp. og nå er bhg til jenta stengt, og mannen på jobb :p

gleder meg veldig til jeg har lyst på mat.

Ellers er alt tipp topp, masse av glede foran oss ;)
 
Nå gleder jeg meg bare til kvalmen og spyinga er over :p
Håper av hele meg at den lille spira skal klore seg fast i 8 mnd til!
Blir kjekt når jeg kommer så langt at vi begynner å fortelle til familien om den lille som er på vei :)
 
Her er ikke alt bare fryd og gammen :) Denne graviditeten var ikke planlagt. Vi hadde lyst på et barn til men det er mange grunner til at vi ikke gikk inn for å prøve på det, vi hadde vel egentlig bestemt oss for å ikke få flere barn. Er veldig komplisert så orker ikke skrive alt i detaljer her, men det har litt (mye) med økonomi, jobb, huset vi kjøpte som vi aldri skulle kjøpt som ALT er feil med, har tapt masse penger, har dårlig økonomi, pga dette sliter vi litt forholdsmessig, dattra vår har søvnproblemer så jeg er helt utbrent +++. Tenker mye på dette, og det legger jo en demper på det hele. Men alt i alt så har jeg begynt å se det positive i det, og gleder meg masse til den lille kommer. Kanskje alt blir mye bedre da? :) Håper bare snuppa vår begynner å sove på nettene før den tid kommer, ellers aner jeg ikke hvordan jeg skal få ting til å gå rundt. Kan ikke gå rundt med ei hylgrinende hysterisk snuppe på 2,5 år på armen samtidig som jeg ammer en nyfødt på nettene. *skrekk* Men jeg krysser fingrene og håper alt blir bedre når den herlige lille kommer, og at den er litt lettere enn nr 1 :)
 
Alt er bra her, når man ser bort fra kvalmen! Er helt ektremt mye kvalm, å går veldig mye utover jobben min. Ellers, håper jeg jo selvfølgelig at ingenting går galt, har vel kanskje litt mye bekymringer rundt akkurat det..
 
Jeg er utrolig glad for å være gravid, men jeg klarer liksom ikke helt å tro på det kjenner jeg.. Jeg har jo symptomer som kvalme, ekstrem trøtthet og ømme pupper, men så lenge jeg ikke har vært på UL tror jeg ikke det kommer til å gå helt opp for meg.. Er også livendes redd for at det skal gå galt. Men prøver å tenke positivt :-)
 
Er veldig glad for å være gravid for dette er veldig planlagt. Er ikke så i syvende himmel som jeg var første gang for nå vet jeg hvor "tøft" det er å gå gravid og hvor tung spedbarnstiden var. Jeg hadde fødselsdepresjon med nr 1 og er livredd for at det skal skje igjen, så jeg jobber mye med meg selv og forbereder meg mye mentalt.
 
Jeg gleder meg til jeg er over de 12 første ukene. Går å bekymrer meg for at jeg skal miste. Men ellers gleder jeg meg til å gå gravid igjen. Kjenne på spark og bevegelse:)
 
jeg tok en test for lenge siden, men skjønner ikke egentlig at det kan være noe der. så klarer ikke helt å slippe gleden løs. sikkert mye fordi jeg har mistet flere ganger før. da beskytter man seg litt mot skuffelsen som kanskje kommer...
 
Jeg føler at jeg ikke er gravid jeg, men likevel forstår jeg ikke hvordan en så liten sak kan påvirke meg så mye. Jeg er jp trøtt og svimmel hele tiden, og magen er så full av luft at jeg snart flyr til vers!
Er bare spent på ul om tre / fire uker.
 
Graviditeten er velkommen, skulle bare ønske at formen og humøret var bedre! Føler meg trøtt, kvalm og ekkel hele tiden....blek og liker ikke å legge på meg....krysser fingrene for at vår og varme ordner humøret.
 
Det var ikke planlagt i det hele tatt, men når det først dukket opp to streker på testen, så er en ny baby hjertelig velkommen! Men, jeg må innrømme at selv om jeg tok testen fordi jeg hadde en gryende mistanke om at jeg var gravid, så tenkte jeg: "Hm, så rart, to streker..? Jeg har visst fått en test det en noe feil med.."
Avfeide det hele i flere dager med at det bare var en defekt test, inntil jeg kom på at det er ytterst sjelden med "falsk positiv" test. Haha, ble litt stresset, og føyk avsted på apoteket for å innhente en digital med ukeindikator, og ups... Gravid 2-3 uker sto det visst... Jaja.. Tok fortsatt et par dager før jeg fortalte det til min kjære, men da jeg gjorde det ble han jo superglad!
 
Det var veldig planlagt og jeg er overlykkelig over å være gravid! En liten del av meg klarer ikke helt å slappe av før de "magiske" 12 ukene, men jeg koser meg veldig med tanken på at vi skal ha en baby til og gleder meg til å kjenne de første sparkene!
 
Kjempe koselig:) men sliter med å forstå at jeg faktisk er gravid. Måtte kjøpe en ny test i helga, bare for å se resultatet en gang til:p har null symptomer!! Men er allerede i full gang med å innrede det nye barnerommet, oppi hodet mitt, vel å merke! :p :) også har jeg over middels vogndilla!!:):)
Det eneste som er litt trist er at jeg vet at min far vil ikke ta i mot denne nyheten med glede.. Og det blir en greie som henger over meg om hvordan og når man skal si det. Men trøster meg med andre besteforeldre som har fått vite det og gledes enormt over nyheten:)


<3 Lille Engel Aug12 <3
 
Føler det akkurat som miss piggy, er glad for å være gravid men jeg klarer ikke helt å slappe av eller ta det innover meg før jeg har sett et bankende hjerte på UL om 5 (!) lange uker :( er utrolig redd for å miste jeg og :(
 
Graviditeten var veldig planlagt, og er glad, MEN i dårlig form både fysisk og psykisk. Mye uro - redd for å miste, redd for å legge på meg for mye, for at noe galt skal skje, for at kvalmen ikke skal gå over, for at jeg ikke skal klare meg på jobb.. i tillegg redd for hvordan det blir når babyen kommer, redd for å ikke bli glad i den, for å synes det er for slitsomt, være deprimert, føle at jeg har mistet meg selv, mannen min, forholdet vårt og livet mitt. Redd for alt jeg :(
 
Veldig glad for spira i magen - men kjempe redd/urolig for at noe skal skje.. Syns jeg leser om SA og tomme plommesekker hele tiden!!Kjenner jeg er redd for dårlig nyheter når jeg skal på UL,og det er ikke før i slutten av april.. *sukk*
 
Må først si at vi føler oss veldig velsignet over å ha blitt gravid,også det på 1 pp slik som sist.
Så utrolig takknemmelig over det!

Så over til beskymring nr en hos meg, nemmelig hyperemessis. :(
Hadde dette hele min graviditet sist gang-yepp hele 8 mnd ,innlagt på sykehus i 6 mnd og ekstrem kvalme med 30+oppkast daglig og med det hele...så ja- jeg e kjempeREDD for at det skal ramme meg igjen.
Er allerede megakvalm og kaster opp 2-3 gager daglig,men holder det seg sånn er jeg fornøyd..selv om dette ikke er så ønskelig heller.Vil jo bare nyte svangerskapet en eneste dag bare....

Ellers er jeg for øyeblikket i utlandet,og gruer meg til flyreisen hjem...yes i do - :confused2 :crybaby2
Wish me luck !!! Med de beste ønsker til alle sammen :cheers
 
Back
Topp