Hva får man hos NAV med 50/50 samvær?

Feil, idag dømmes det så og si 50/50 til mor og far, nærmere statistikk jeg fant viser ein liten fordel på et par prosent til mor. Hvor har du 85% i fra? Er det en myte som svever rundt her på babyverden?

At mor oftere tar initiativ til samlivsbrudd uten at det foreligger alvorlig grunnlag bak bruddet er sant. Dette spørsmålet har vært diskutert flere ganger om hvorfor det er sånn. I mange tilfeller så har dette med at mødre finner ut at de tjener på det økonomisk og at de tror de har barneloven på sin side. Gratis rettshjelp og masse bidrag gjør mor til en økonomisk vinner på alle måter, selvsagt er det fristende og da gå i fra far, man tenker på sitt eget beste framfor barnets beste. Dette gjelder langt i fra alle, men du verden hvor mange egoistiske mødre det er her i landet.

Dette stiller flere fedre i en ekstremt vanskelig situasjon. Mor kan nekte samvær for å få enda mer penger, mor kan manipulere barnet til å hate far sånn at far stiller enda svakere i en rettssak. De historiene går om igjen og om igjen og det er derfor fedre blir anbefalt å skaffe seg en god advokat så fort som mulig etter et samlivsbrudd.

De fleste fedre som drar barnefordelinga inn i en rettssak er fedre som også vil barnets beste. Og da er det helt feil å legge seg på bakbena og nekte dette. Da skal du som mor forsvare deg med å vise at du er den beste omsorgspersonen for barnet. Og da skal du også vise at du har tilrettelagt gode samværsordninger for barnet. Barn ønsker foreldre som likestilte, glade og fornøyde. Dette tar rettsvesenet meget godt hensyn til idag. Foreldre som ikke kan samarbeide, kan heller ikke ha ansvar for et barn. Da er det bedre at et barn vokser opp i et annet hjem, så barnet får den ro, trygghet og stabilitet den trenger for å utvikle seg best mulig.

Du stiller spørsmål om meg som jeg heller ikke vil svare på. Det jeg har skrevet sier nok hvem jeg er og hva jeg driver med.
 
ORIGINAL: Vovise

Feil, idag dømmes det så og si 50/50 til mor og far, nærmere statistikk jeg fant viser ein liten fordel på et par prosent til mor. Hvor har du 85% i fra? Er det en myte som svever rundt her på babyverden?

At mor oftere tar initiativ til samlivsbrudd uten at det foreligger alvorlig grunnlag bak bruddet er sant. Dette spørsmålet har vært diskutert flere ganger om hvorfor det er sånn. I mange tilfeller så har dette med at mødre finner ut at de tjener på det økonomisk og at de tror de har barneloven på sin side. Gratis rettshjelp og masse bidrag gjør mor til en økonomisk vinner på alle måter, selvsagt er det fristende og da gå i fra far, man tenker på sitt eget beste framfor barnets beste. Dette gjelder langt i fra alle, men du verden hvor mange egoistiske mødre det er her i landet.

Dette stiller flere fedre i en ekstremt vanskelig situasjon. Mor kan nekte samvær for å få enda mer penger, mor kan manipulere barnet til å hate far sånn at far stiller enda svakere i en rettssak. De historiene går om igjen og om igjen og det er derfor fedre blir anbefalt å skaffe seg en god advokat så fort som mulig etter et samlivsbrudd.

De fleste fedre som drar barnefordelinga inn i en rettssak er fedre som også vil barnets beste. Og da er det helt feil å legge seg på bakbena og nekte dette. Da skal du som mor forsvare deg med å vise at du er den beste omsorgspersonen for barnet. Og da skal du også vise at du har tilrettelagt gode samværsordninger for barnet. Barn ønsker foreldre som likestilte, glade og fornøyde. Dette tar rettsvesenet meget godt hensyn til idag. Foreldre som ikke kan samarbeide, kan heller ikke ha ansvar for et barn. Da er det bedre at et barn vokser opp i et annet hjem, så barnet får den ro, trygghet og stabilitet den trenger for å utvikle seg best mulig.

Du stiller spørsmål om meg som jeg heller ikke vil svare på. Det jeg har skrevet sier nok hvem jeg er og hva jeg driver med.

85% er hentet fra offentlig hold, ikke noe som farer rundt her på bv.

Forskning sier at grunnen til mor tar intivativet til samlivsbrudd er:
• skyldes mangel på likhet og
likestilling
• Utroskap

At mor velger å forlate far av økonomiske grunner er det ingen hold i. Ja, den som har daglig omsorg for barnet kan ha krav på stødnader. Men grunnen til at det er stødnader er at det er spinndyrt å ha barn. Enhver med omsorgen for barn vet dette, det er ikke ett regnestykke som går i pluss når man tar med stødnadene.

Det du sier i forhold til en rettssak: Far stevner mor, og da mor må bevise at hun er beste omsorgsperson? Far har ingen ansvar i en rettssak? Han skal bare sitte og se på?
Du sier også at mor ikke vil barnets beste, kun far som er intressert i det.

Hvor mange fedre er det som ikke engang betaler barnebidrag til mor? Hvor mange fedre er som ikke engang er intressert i så sitt eget barn?

Du er nok ikke den du utgir deg for å være, det er ikke vanskelig å se/lese.
 
ORIGINAL: Vovise

Feil, idag dømmes det så og si 50/50 til mor og far, nærmere statistikk jeg fant viser ein liten fordel på et par prosent til mor. Hvor har du 85% i fra? Er det en myte som svever rundt her på babyverden?

At mor oftere tar initiativ til samlivsbrudd uten at det foreligger alvorlig grunnlag bak bruddet er sant. Dette spørsmålet har vært diskutert flere ganger om hvorfor det er sånn. I mange tilfeller så har dette med at mødre finner ut at de tjener på det økonomisk og at de tror de har barneloven på sin side. Gratis rettshjelp og masse bidrag gjør mor til en økonomisk vinner på alle måter, selvsagt er det fristende og da gå i fra far, man tenker på sitt eget beste framfor barnets beste. Dette gjelder langt i fra alle, men du verden hvor mange egoistiske mødre det er her i landet.

Dette stiller flere fedre i en ekstremt vanskelig situasjon. Mor kan nekte samvær for å få enda mer penger, mor kan manipulere barnet til å hate far sånn at far stiller enda svakere i en rettssak. De historiene går om igjen og om igjen og det er derfor fedre blir anbefalt å skaffe seg en god advokat så fort som mulig etter et samlivsbrudd.

De fleste fedre som drar barnefordelinga inn i en rettssak er fedre som også vil barnets beste. Og da er det helt feil å legge seg på bakbena og nekte dette. Da skal du som mor forsvare deg med å vise at du er den beste omsorgspersonen for barnet. Og da skal du også vise at du har tilrettelagt gode samværsordninger for barnet. Barn ønsker foreldre som likestilte, glade og fornøyde. Dette tar rettsvesenet meget godt hensyn til idag. Foreldre som ikke kan samarbeide, kan heller ikke ha ansvar for et barn. Da er det bedre at et barn vokser opp i et annet hjem, så barnet får den ro, trygghet og stabilitet den trenger for å utvikle seg best mulig.Du stiller spørsmål om meg som jeg heller ikke vil svare på. Det jeg har skrevet sier nok hvem jeg er og hva jeg driver med.


Ja, klart det, et barn har det mye bedre i fosterhjem enn å ha foreldre som ikke er bestevenner[8|]
 
ORIGINAL: *Zephyre*
85% er hentet fra offentlig hold, ikke noe som farer rundt her på bv.

Og når er de tallene i fra? Har du tall fra de siste 12 månedene? Rettsvesenet har gått igjennom mye forandring når det kommer til barnefordelingssaker de siste årene.


Forskning sier at grunnen til mor tar intivativet til samlivsbrudd er:
• skyldes mangel på likhet og
likestilling
• Utroskap

At mor velger å forlate far av økonomiske grunner er det ingen hold i. Ja, den som har daglig omsorg for barnet kan ha krav på stødnader. Men grunnen til at det er stødnader er at det er spinndyrt å ha barn. Enhver med omsorgen for barn vet dette, det er ikke ett regnestykke som går i pluss når man tar med stødnadene.

Det er dyrt med barn. Men en alenemor som jobber kommer godt ut takket være skatteklasse 2. En alenemor som ikke jobber får meget mye mer å rutte med enn før. Faren derimot kommer dårlig ut. Ikke bare taper faren tid med sitt barn, men han taper også økonomisk. Det er flott at systemet straffer fedre som ikke bryr seg, men det er helt feil at systemet straffer fedre som bryr seg veldig mye! Dette blir det trolig endring på de neste årene der flere partier foreslår en lovendring som gjør at begge foreldrene kommer i skatteklasse to.


Det du sier i forhold til en rettssak: Far stevner mor, og da mor må bevise at hun er beste omsorgsperson? Far har ingen ansvar i en rettssak? Han skal bare sitte og se på?
Du sier også at mor ikke vil barnets beste, kun far som er intressert i det.

Har du vanskeligheter med å forstå det jeg skrev? For at far skal kunne stevne mor til rettssak så må han ha et grunnlag. Hvor ofte tror du det er en rettssak der det handler om far som driver på med samværssabotasje eller en far som nekter barnet samvær med sin mor? Far sitter ikke og ser på, han skal forklare seg og det blir vurdert om han er hevnlysten eller er saklig og ser barnet sitt beste.


Hvor mange fedre er det som ikke engang betaler barnebidrag til mor? Hvor mange fedre er som ikke engang er intressert i så sitt eget barn?

Dessverre veldig mange. Men mange fedre gir også altfor lett opp da de blir manipulert av mor, NAV og delvis av familievernkontoret(de har blitt mye bedre i det siste).
Du har et barn på 8,5 måneder, bryr far seg om barnet?


Ja, klart det, et barn har det mye bedre i fosterhjem enn å ha foreldre som ikke er bestevenner

Jeg anbefaler deg å lese om skadevirkninger på barn som har foreldre i krig.
 
ORIGINAL: Vovise

Feil, idag dømmes det så og si 50/50 til mor og far, nærmere statistikk jeg fant viser ein liten fordel på et par prosent til mor. Hvor har du 85% i fra? Er det en myte som svever rundt her på babyverden?

At mor oftere tar initiativ til samlivsbrudd uten at det foreligger alvorlig grunnlag bak bruddet er sant. Dette spørsmålet har vært diskutert flere ganger om hvorfor det er sånn. I mange tilfeller så har dette med at mødre finner ut at de tjener på det økonomisk og at de tror de har barneloven på sin side. Gratis rettshjelp og masse bidrag gjør mor til en økonomisk vinner på alle måter, selvsagt er det fristende og da gå i fra far, man tenker på sitt eget beste framfor barnets beste. Dette gjelder langt i fra alle, men du verden hvor mange egoistiske mødre det er her i landet.

Dette stiller flere fedre i en ekstremt vanskelig situasjon. Mor kan nekte samvær for å få enda mer penger, mor kan manipulere barnet til å hate far sånn at far stiller enda svakere i en rettssak. De historiene går om igjen og om igjen og det er derfor fedre blir anbefalt å skaffe seg en god advokat så fort som mulig etter et samlivsbrudd.

De fleste fedre som drar barnefordelinga inn i en rettssak er fedre som også vil barnets beste. Og da er det helt feil å legge seg på bakbena og nekte dette. Da skal du som mor forsvare deg med å vise at du er den beste omsorgspersonen for barnet. Og da skal du også vise at du har tilrettelagt gode samværsordninger for barnet. Barn ønsker foreldre som likestilte, glade og fornøyde. Dette tar rettsvesenet meget godt hensyn til idag. Foreldre som ikke kan samarbeide, kan heller ikke ha ansvar for et barn. Da er det bedre at et barn vokser opp i et annet hjem, så barnet får den ro, trygghet og stabilitet den trenger for å utvikle seg best mulig.

Du stiller spørsmål om meg som jeg heller ikke vil svare på. Det jeg har skrevet sier nok hvem jeg er og hva jeg driver med.


Ut i fra det som er uthevet, og dine tidligere innlegg, kan jeg da slutte at du mener at hvis ikke foreldre samarbeider godt nok til 50/50 deling så er fosterhjem det beste alternativet?
 
Om foreldrene utgjør en fare for barnets helse så vil barnevernet gripe inn. Greier ikke barnevernet å dempe konfliktnivået, så kan barnevernet omplassere barnet.
 
ORIGINAL: Vovise

Om foreldrene utgjør en fare for barnets helse så vil barnevernet gripe inn. Greier ikke barnevernet å dempe konfliktnivået, så kan barnevernet omplassere barnet.


Dette er kanskje sant nok, men du svarer ikke på spørsmålet mitt.

Og når et barn uansett har krav på like mye samvær med begge sine foreldre, er da logikken at om fordelingen blir skjev er det bedre at barnet blir fratatt begge sine foreldre?

Det skal vel ganske mye konflikter til for at barn blir omplassert, jeg tviler på at det ligger i nærheten av "gjennomsnittsfamilien".
 
Når en dom lager en "skjev" fordeling så er det et faglig grunnlag for det. Den "tapende" foreldre kan risikere å tape enda mer samvær da ved å forsette å skape konflikter, for da viser den foreldre ikke til barnets beste som har blitt grundig vurdert av retten. Da skal en akseptere dommen og heller anke for å få det endret.

Det hender et par ganger i året at barn blir omplassert grunnet høgt konfliktnivå mellom begge foreldre dessverre, det er tilfeller der ingen av foreldrene tar hensyn til barna. I de fleste konflikter, så er det ofte bare en part som er hovedansvarlig til konfliktnivået og ikke tenker på barnets beste, da melder en inn bekymringsmelding eller går til advokat. Jeg anbefaler advokat først.
 
ORIGINAL: Vovise

Om foreldrene utgjør en fare for barnets helse så vil barnevernet gripe inn. Greier ikke barnevernet å dempe konfliktnivået, så kan barnevernet omplassere barnet.


Hvor i H**** har du det fra da? Så lenge de har god omsorgsevne og tar seg av barnet på en måte som ikke er til skade på barnet, så griper ikke BV inn.
Jeg klarte ikke kommunisere med bf på andre måter enn meldinger i over ett år på grunn av det han hadde gjort mot meg. Jeg ble sinna bare jeg så han på gata. Jeg snakket inn ansikt til ansikt til bf før det hadde gått minst ett halv år. Jeg mener selv at jeg er en god omsorgsperson som gjør alt for barnet mitt. Skulle da BV kommet og overtatt omsorgen fordi jeg og bf ikke kommuniserte over andre ting enn sms?

En annen ting mens jeg er i gang. Jeg sitter og flirer over flere av svarene dine. De viser tydelig hvilken vinkel du ser ting fra.... Godt vi har Minerva, *Zephyre* og andre som klarer å motsi dine argumet gang etter gang med skikkelige svar i stedet for det visvaset ditt.
 
Så du mener at det er ok at foreldrene krangler ovenfor barnet så lenge de har god omsorgsevne når de er hver for seg?
 
Jeg tror Vovise sin praksis går dårlig, derfor h*n oppfordrer allesammen til å gå til advokat uansett når det er samlivsbrudd [8D]

Ser i annen tråd hvor h*n anbefaler HI til å oppsøke advokat før barnevernet...
 
Zephyre, jeg skal gi deg et tips. Les historien om han som startet foreningen for to foreldre. Han fikk ikke hjelp av familievernkontoret, og han slet med å finne en advokat som forstod hans situasjon. Dette var for mange år siden og familievernkontoret er mye bedre idag, men en skal være veldig forsiktig med å stole for mye på de. En advokat er mye bedre, da advokaten kan gi gode råd å ta med til familievernkontoret. Advokaten er ikke nøytral, den jobber for klienten sin. Det gjør ikke familievernkontoret. De jobber ut i fra barnets beste og tar ikke parti i foreldrenes konflikt. Å møte opp forberedt på familievernkontoret når en skal på mekling er lurt, og det er lurt fra begge sider.

Nå er spørsmålet igjen sikkert at det handler uansett om barnets beste. Problemet er at mange fedre blir overkjørt av mor og familievernkontoret fordi de ikke har forberedt seg. Det kan kanskje virke som om det for barnets beste akkurat der og da, men i løpet av noen år så kan han ha gjort noe dumt. Og da er det dessverre ofte altfor sent.

Er du interessert i ditt barn sitt beste så bruker du advokat. Da viser du også innsatsvilje for barnets beste.
 
ORIGINAL: Vovise

Zephyre, jeg skal gi deg et tips. Les historien om han som startet foreningen for to foreldre. Han fikk ikke hjelp av familievernkontoret, og han slet med å finne en advokat som forstod hans situasjon. Dette var for mange år siden og familievernkontoret er mye bedre idag, men en skal være veldig forsiktig med å stole for mye på de. En advokat er mye bedre, da advokaten kan gi gode råd å ta med til familievernkontoret. Advokaten er ikke nøytral, den jobber for klienten sin. Det gjør ikke familievernkontoret. De jobber ut i fra barnets beste og tar ikke parti i foreldrenes konflikt. Å møte opp forberedt på familievernkontoret når en skal på mekling er lurt, og det er lurt fra begge sider.

Nå er spørsmålet igjen sikkert at det handler uansett om barnets beste. Problemet er at mange fedre blir overkjørt av mor og familievernkontoret fordi de ikke har forberedt seg. Det kan kanskje virke som om det for barnets beste akkurat der og da, men i løpet av noen år så kan han ha gjort noe dumt. Og da er det dessverre ofte altfor sent.

Er du interessert i ditt barn sitt beste så bruker du advokat. Da viser du også innsatsvilje for barnets beste.

Jo takk for tipset.

Hos familievernkontoret så hjelper de ikke kun den ene av foreldrene, de hjelper barnet. Du sier jo det så fint selv og. At han som startet den foreningen ikke var foreberedt og slet med å finne en advokat som forstod han (jaha?) forteller mest om han som startet foreningen.

Som vanlig så motsier du deg selv.

Du får ha lykke til i din(e) oppkommende (retts)saker.
 
ORIGINAL: Vovise

Så du mener at det er ok at foreldrene krangler ovenfor barnet så lenge de har god omsorgsevne når de er hver for seg?


Hovedsaklig har jo du deltatt i diskusjoner på forumet her hvor foreldrene ikke helt takler hverandre når de treffes, som ofte bruker sms som kommunikasjon osv. At foreldrene ikke klarer å sette seg ned, spise middag sammen med barnet sitt og snakke om været, vil jo ikke si at de er "i krig" som du sier! Du har for det meste blåst opp mange saker her, og det gjør du i denne sammenheng også.

At foreldrene ikke er enige i samværsordningen, vil jo ikke si at barnet ser at mamma og pappa krangler hele tiden? Foreldre som ikke er sammen er IKKE SAMMEN, og det blir FÅ situasjoner hvor barnet blir sittende midt mellom mamma og pappa som krangler høylytt. Barnet vil nok merke at mamma og pappa ikke er sånn kjempeglade i hverandre lenger, men ethvert menneske med litt vett forstår jo at det er bedre enn at barnet blir tatt bort fra foreldrene sine!

I alle dager menneske, dette er noe av den største dritten noen har trykt ut av seg her på forumet hittil!
 
Haha, hadde vi bare hatt en *liker*- knapp![8D]
 
ORIGINAL: Vovise

Så du mener at det er ok at foreldrene krangler ovenfor barnet så lenge de har god omsorgsevne når de er hver for seg?


Jeg sa ikke at vi kranglet overfor barnet, men vi kommuniserte ikke gjennom annet enn sms. Vi har aldri kranglet forann henne, men vi har heller ikke kunnet sette oss ned sammen alle 3 og feks hatt middag sammen fordi jeg ikke klarte å legge tilside det han gjorde.
Men, igjen til mitt spm. Hvor har du det fra at BV kan ta omsorgen fra foreldre som ikke klarer å dempe konfliktnivået?
 
Meg bekjent dukker det stadig opp saker hvor retten har bestemt at en av foreldrene (vanligvis far) skal ha minimalt eller null samvær når konfliktnivået blir for høyt - rett og slett fordi foreldrene er gode foreldre, men ikke klarer å være gode foreldre SAMMEN. I flere tilfeller (i hvert fall de som blir hengt ut i media) gir de da hovedomsorgen til den ene parten, siden det er langt bedre at barnet vokser opp med en av foreldrene som kan ta seg godt av det (men kanskje ikke kan samarbeide med eks-partneren) enn at det vokser opp i fosterhjem e.l. - noe som er LANGT mer belastende enn å vokse opp med bare én forelder!
 
ORIGINAL: Vovise

Det handler om barnets beste og ikke dine interesser. Ikke skap konflikter.

50-50 på et barn på 13 måneder går fint om begge foreldrene viser god samarbeidsvilje. Gjerne fordel samværet sånn at det ikke bare er annenhver uke, men at den som ikke har barnet den uken får en dag med samvær. Da går det heller ikke for lang tid mellom samværene.

Fedre idag er mye mer bevisst på deres rettigheter og går han til advokat så vil de nok gå for rettssak der han skal ha hovedomsorgen. Da kan du risikere en samværsordning der du har barnet 40%.

Så gjør en innsats for godt samarbeid, det er for barnets beste! Det kan hende du får far med på en ordning der han har 40% samvær. Ikke minst slipper dere dyre advokat utgifter. En rettssak koster mellom 150 000kr til 300 000kr for hver av dere.


Nettopp! Barnets beste! Og det er ikke alltid at det er 50/50! Tror sjeldent det er heldig.. da må i alle fall mor og far samarbeide GODT! og bo svært nær hverandre! Ingen anbefaler 50/50 deling på så små barn..

Ja.. pappaen kan gå rettens vei.. og få hovedomsorgen..

Men jeg støtter ikke 50/50.. aldri! Har sett på nært hold hva det kan gjøre med et barn..
 
ORIGINAL: lilleiseptember

Jeg er så imot dette med 50/50 på så små barn.. Kan du ikke lese [link=http://forum.babyverden.no/tm.aspx?m=23503542&mpage=1&key=?]denne[/link] tråden? Meohmy sine innlegg er så gode, slik info bør alle lese før man avtaler en 50/50 ordning..

Men jeg må bare spørre - er det på grunn av det økonomiske du ikke vil ha 50/50, eller er det for barnet sin del? Uansett, som de andre har sagt før meg, IKKE skriv under på noe du egentlig ikke vil, det er ikke lett å forandre på senere.



Og til deg Vovise - nå har det gått hakk i plata. Jeg burde egentlig holde meg for god til å bli provosert av sånne som deg, men jeg må bare kommentere enda en gang. Hva i alle dager er det du vil på dette forumet?? Pell deg bort, det der er bare helt unødvendig, og her er mange velformulerte damer som kan si imot deg når som helst. "Ikke krangle på det bf ønsker, unngå rettsak fordi det blir dyrt. Bf har blablabla rettigheter, og kommer til å få dømt 50/50 på barnet i en rettsak" - PISSPREIK. Setninga di er oppbrukt.


Ja.. hun eller han klarer virkelig å provosere med sine innlegg[8|] Vedder rumpa mi på at det er en MANN!!
 
ORIGINAL: Vovise

ORIGINAL: lilleiseptember

Og til deg Vovise - nå har det gått hakk i plata. Jeg burde egentlig holde meg for god til å bli provosert av sånne som deg, men jeg må bare kommentere enda en gang. Hva i alle dager er det du vil på dette forumet?? Pell deg bort, det der er bare helt unødvendig, og her er mange velformulerte damer som kan si imot deg når som helst. "Ikke krangle på det bf ønsker, unngå rettsak fordi det blir dyrt. Bf har blablabla rettigheter, og kommer til å få dømt 50/50 på barnet i en rettsak" - PISSPREIK. Setninga di er oppbrukt.


Slutt å vær så hårsår!

Det som først og fremst skaper konflikter etter samlivsbrudd er at det likeverdet foreldrene hadde i samlivet erstattes med ulikeverd etter samlivsbrudd. Dette blir det konflikter av. Å dømme noen til å samarbeide istedenfor å krangle er det barnet som vinner på. Det er ingen automatikk at far eller mor er bedre omsorgsperson.


Nei.. det er det ikke.. meeeen, kjenner du til foreldreforholdet til alle du da?

Hos oss feks så har pappaen stort sett aldri stilt opp.. han møter ikke opp på foreldremøter.. spør ikke om hvordan foreldremøte gikk.. hvordan utviklingen til jenta våres er.. hvordan hun går overens med andre barn.. ansatte.. aldri tatt henne med til lege, helsestasjon.. aldri møtt opp på juletrefester.. aldri møtt opp på luciafeiring.. Altså.. aldri deltatt på ting som er morsomt for jenta våres! Og han skulle kreve 50/50.. noe som selvsagt var helt uaktuelt. Det var ikke det som var mest riktig ovenfor våres jente.. da hun er mest knyttet til meg.. og hun er liten enda!

Jeg skjønner at han synes dette er leit.. at han ikke får se datteren sin så ofte som han vil.. men jeg har sagt det mange ganger.. at han er fri til å ha henne ekstra om han vil.. ikke spurt en eneste gang.. han lovte på forrige mekling i desember at han skal være flinkere til å ringe henne.. han har ringt 1!!! gang!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp